Før sesongen var Stoke blant favorittene til nedrykk, sammen med Rovers. Nå er de nummer tre, selv om bare fem lag har dårligere xG-differanse. Rovers er nummer 14 med divisjonens nest dårligste. Slike tall jevner seg som regel ut over tid, og mot Stoke var det vi som trakk det korteste strået. Rovers var bedre på det meste som kan måles, og langt bedre enn mot Swansea, men tapte på et frispark som så vidt gikk over streken og et selvmål. Sekunder etter reduseringen headet Guðjohnsen inn utligningen, men dommeren dømte frispark for et dytt på Wilmot, en svært billig avgjørelse.
Nøkkeltall:
– 58–42 prosent ballbesittelse
– 14–11 avslutninger, 3–3 på mål
– 1,82–1,22 i xG
– 2–2 i store sjanser
– 29–17 berøringer i motstanderens boks
Hva tallene forteller
Stoke trengte å gjøre svært lite for å score to. McGlynns frispark like før pause var verdt 0,04 i xG, og etter skuddplasseringen bare 0,04 i xGOT, altså et skudd keepere som regel tar. Selvmålet kom etter en Stoke-kontring, ett minutt etter at Baradji kom inn, og telles, som alle selvmål, ikke i xG. Resten av Stokes avslutninger var verdt 1,19 xG, og over halvparten av lagets xG kom fra dødballer.
Rovers hadde de beste mulighetene allerede før pause, med 0,85–0,14 i xG. Den største var McLoughlins heading på corner etter 17 minutter, verdt 0,44 xG og omgangens eneste store sjanse.
Etter pause lot Stoke oss ha ballen, noe de virket veldig komfortable med. Rovers hadde 68 prosent ball og slo 109 pasninger på Stokes halvdel, mot 54 den andre veien. Likevel ble det bare tre avslutninger verdt 0,19 xG fra pause til Guðjohnsens redusering etter 87 minutter. Mellom 0–2 og reduseringen kom bare én avslutning, et blokkert skudd fra distanse. Angrepene gikk for sakte til å slå hull på et Stoke-forsvar som lå dypt. Stoke skapte til og med mer enn oss etter pause, 1,09 mot 0,97 i xG, med bare 32 prosent ball.
Et annet utfall hadde vært fortjent, men det var ingen kamp der Rovers kjørte over motstanderen. Uten McLoughlins heading og Guðjohnsens mål var de øvrige tolv avslutningene verdt 0,64 xG til sammen.
Hvem skilte seg ut?
Morsy var kampens lyspunkt. I Swansea var fraværet hans merkbart. Mot Stoke var han overalt: 92 ballberøringer, flest på laget, 70 presise pasninger av 75 og seks pasninger inn i siste tredjedel. Defensivt hadde han sju taklinger og vant ni av tolv dueller på bakken. Det var også skuddet hans som ga returen til Guðjohnsens redusering.
Montgomery var lite med i spillet. Han hadde 35 ballberøringer på 67 minutter, og bare én av 25 pasninger gikk inn i siste tredjedel. Tallene stemmer med inntrykket av en spiller som manglet intensitet. Han har ikke helt vært den samme de siste kampene etter skaden. Forhåpentligvis preger det ham ikke lenge.
Guðjohnsen hadde 30 berøringer på 90 minutter, tre av dem i Stokes boks, og én avslutning (det annullerte målet telles ikke). Den satt, på en sjanse verdt 0,74 xG. Utover målet kom han lite inn i kampen.
Afolayan og Fevrier slet med å utgjøre en forskjell. Afolayan var riktignok mye involvert: Han hadde flest berøringer i Stokes boks (åtte), vant ni av 13 dueller på bakken og ble felt seks ganger. Men ingen av hans fire avslutninger gikk på mål. Han burde i hvert fall fått én av headingene på mål. Fevrier skapte én sjanse, men hadde bare 41 berøringer på 67 minutter. På papiret ser sesongen hans bedre ut: Han er sjette best i divisjonen på xA per 90 minutter (0,32), men det har gitt én målgivende pasning og ingen mål på 14 seriekamper. Tallene lover mer enn det han har vist på banen, og det er vanskelig å se hvordan han skal bli en effektiv spiller for Rovers.
Sesongen så langt
Etter Swansea var konklusjonen at vi måtte bli roligere med ballen når Stoke og West Ham kom til Ewood. Det ble vi, men det ga ingen poeng. Kampen passer inn i et tydelig mønster: I de fem seriekampene der Rovers har hatt mest ball, har vi tatt ett poeng. I de ni andre har vi tatt 17. Sheffield United-kampen ligner mest. Også da hadde vi mest ball (63 prosent), vant xG-kampen klart (1,62–0,66) og tapte 1–2 på Ewood. Også da brente vi store sjanser, og også da kom baklengsmålene billig: Sheffield Uniteds to mål var verdt 0,42 xG til sammen, og det ene kom etter en Rovers-feil.
Stoke trenger få sjanser for å score. Ingen lag i divisjonen har scoret mer over xG-tallene enn Stoke: 22 mål fra 14,8 xG. Seks av målene på egne avslutninger kom fra utenfor boksen, og to av dem sto McGlynn for, blant annet frisparket mot oss. Han har en fantastisk venstrefot, men det er usannsynlig at han fortsetter å score slik. Rovers er for øvrig nummer tre på den samme listen.
Konklusjon
Stoke scoret på et frispark verdt 0,04 xG og et selvmål, og et poeng hadde vært det rettferdige resultatet. Mowbray mente nivået fra denne kampen er godt nok til å vinne mange kamper, som BRSCN skrev i «Det var en frustrerende kveld for oss». Men kampen viste igjen at laget mangler løsninger når motstanderen gir oss ballen og trekker seg tilbake. Det er ikke et problem som forsvinner av seg selv, og det blir en av de viktigste oppgavene for Mowbray fremover.
Kilder: FotMob – kamp- og spillerstatistikk, FotMob – Sheffield United-kampen, FotMob – Stokes kamper, FotMob – Championship-tabellen, The Analyst – Optas sesongprognose, BRSCN – «Det var en frustrerende kveld for oss», BRSCN – «Selvpåført tap – igjen», BRSCN – «Ingen vei ut av presset»