Publisert
3/8/2020
av
Øystein Thorsen
Lite stemte for Blackburn i muligheten til playoff.
Det var et matematisk faktum at Blackburn kunne innta playoff-plass med seier i ettermiddag, men Derby fikk i stedet, på en noe tilfeldig måte, vinne hele 3-0.
Innledningen var dog lovende. Blackburn så ut til å kontrollere og beholde ball de første femten, tjue minuttene. Det som manglet var klare sjanser. Kanskje en for betryggende innledning, for det skulle snart vise seg at gjestene ikke kontrollerte, det var mere Derby som ikke var særlig farlige.
Til tross for to halvsvake lag på banen begynte ting plutselig å skje i begge deler av banen når kampen hadde passert 20. Men etter 27 havnet ballen litt tilfeldig hos 18 år gamle Sibley, og unggutten klasket like godt til, fikk kjempetreff og noterte sitt første mål, i sin første kamp fra start.
Nå var det opp til Blackburn å utligne, men i stedet utviklet den litt fantasiløse starten seg til fullstendig skjæring i et ellers ganske velsmurt Blackburn-maskineri.
Laget hadde ikke rytme, planløse fremspill hadde sjelden skikkelig adresse og ofte var man litt for sen i taklinger og press. Snart var det 2-0, igjen takket være et litt tilfeldig langskudd som Walton ga retur på rett ut i eget felt hvor Chris Martin befant seg.
At det ikke ble 3-0 og kroken på døra rett før pause - når buret var helt tomt og kun stolpe ut reddet oss - er nesten utrolig.
Mowbray hadde noe å ta tak i i pausa, kanskje særlig hvordan midtbanen stadig var vidåpen som en tofils E18 der vertene stadig kunne rusle gjennom. Men visst, gutta fremsto bedre etter hvilen, selv om man fortsatt knapt kom til avslutninger. Armstrong var usynlig - til tross for god form i det siste - Brereton var en del involvert, men kanskje i en for uvant rolle, Gallagher var sjelden på rett sted og Rothwell var enten passiv eller upresis.
Etter hvert fikk ikke Travis en gang fortsette kampen, antageligvis fordi han hadde fått gult kort, og kanskje Mowbray håpte at Bradley Johnson kunne straffe gamle lagkamerater.
Etter timen spilt var derimot ikke kampbildet endret, i stedet begynte Blackburn å komme (enda mere) tilbake til urytmen fra første omgang. Som antydet gjorde det ikke så mye i forhold til motstanderen, for Derby produserte ikke særlig mye, eller hadde mange farlige varianter man kunne sette fingeren på. De trillet litt ball, og det som oppsto var mye takket være surr i gjestenes rekker. Når Blackburn fikk muligheten til å prøve seg var det ikke nøyaktig nok.
Etter rundt 75 minutter kom Buckley inn for Brereton og Graham inn for Gallagher.
Dette hjalp heller ikke mye. Buckley hadde kanskje en tendens eller to, og Graham fikk hodet på en stuss fra Johnson, men enten kom ballen for brått på, eller så er ikke veteranen pigg nok lenger til å kunne lukte muligheten. Da kampen holdt på å ebbe ut var Derby frampå i nok et passe farlig forsøk, som plutselig ble straffe da Bennett kastet seg inn i en takling som må kunne kalles rett og slett klønete.
Chris Martins andre da, fra krittmerket, og om man ikke trodde ettermiddagen kunne bli mere håpløs fikk Buckley like godt direkte rødt kort i en situasjon som dommeren kanskje tolket litt i hardeste laget.
Skal man finne noe positivt i turen til Derby må det være at nå vet gutta hvordan ting ikke skal gjøres, og revansjelysten bør være sterk i forkant av sekspoengskampen mot Bristol City neste helg.
Uansett en veldig skuffende forestilling, for følelsen er definitivt at hvis gutta hadde fungert fokusert og med den samhandlingen man har sett i andre kamper denne sesongen, så hadde vi malt dette Derby-laget i småbiter.