Etter kampslutt sa Ismaël at laget fulgte kampplanen til punkt og prikke. Det gjaldt å stå mot og holde hodet kaldt i innledningen, og når det var gjort vokste Val's utvalgte inn i kampen og vant fortjent 1-0.
Før det hadde Val kommet tilbake til Vicarage Road for første gang etter at hans tid i klubben som manager var over. Og Val kunne altså le sist.

Angående innledningen forventet Ismaël at Watford ville prøve å sjokke i starten - slik alle hjemmelag med respekt for seg selv ønsker. Og Watford holdt på å få uttelling i en merkelig situasjon der Toth gikk ut for å fange en ball, ble forhindret og ballen spratt videre mot mål.
Heldigvis over tverrliggeren. Slik det også gikk for brorparten av Watfords påfunn. 

For Watford så svake ut. Eller var det Blackburn som gjorde det vanskelig for vertene? For eksempel venstrekanten Baah var utpekt som en av vertenes giftigste før kamp.
Han var bortimot usynlig.
Er det Alebiosu som er rå, eller hadde ikke Baah fått sove natta før?
Uavhengig av Watfords kvaliteter, eller eventuelle nattesøvn, så tok Blackburn mer og mer over, og de kom også til sjanser, selv om det bare var Morishitas vanvittige langskudd som virket genuint farlig - der det rikosjetterte fra undersiden av tverrliggeren.

Morishitas kanon var en advarsel til Watford, men hvis vertene fikk med seg denne rakk de i så fall ikke å tilpasse seg tilstrekkelig fort. For andre omgang var knapt i gang før Ohashi på meget kløktig vis serverte Mori inne i boksen, og mannen som noterte sin første kamp fra start satte - som en naturlig målscorer - inn 1-0, etter 47 minutter spilt. 
Hvis disse to japanerne fortsetter med et sånt samarbeid i tiden fremover blir det en del mål. 

- Vi scorte med en gang, vi viste mer kvalitet, større ro og vi holdt på ballen. Det var det som var instruksjonen i garderoben. Etter det (1-0-ledelsen) var det en taktisk kamp for oss, sa Val, samtidig som han minnet om at Watford gjorde noen bytter kort etter at de hadde havnet under. Blant annet snakkisen Irankunda gjorde at Watford plutselig så ut til å få et veldig løft.
Men Blackburn spilte kløktig og fikk snart lufta ut av ballongen.

Videre om taktikken sa Val at de var fleksible på benken, og i det 70. minuttet kom Miller, Kargbo og Gudjohnsen inn for Ribeiro, Ohashi og Morishita.
- Vi forandret formasjon, beskyttet flankene. De (Watford) var ikke spesielt farlige. Vi fikk noen muligheter til å spikre igjen kista, kanskje Andri skulle hatt straffe. En topp bortekamp, var Ismaël sin oppsummering. 
Og topp var det, for Watford hadde knapt et skudd på mål, Toth gjorde nesten ingenting. 
Særlig måten som laget så ut da de kontrollerte avslutningen av oppgjøret. Det var som at det falt de helt naturlig, selvtilliten lå tjukt, Watford var statister.

Dermed har vi mye bra å ta med oss fra denne kampen. Kanskje aller best var det at Carter og Wharton spilte hele kampen - og så ut som at de hadde spilt sammen i nitti kamper på rad. 
Wharton var dessuten banens beste, i hvert fall på Lancashire Telegraphs børs.
Videre så Gudjohnsen veldig lovende ut. Islendingen viste modenhet og kvalitet, det var noe med han som ga inntrykk av at han var hjemmevant på nivået allerede. Andri var ikke minst en stor del av gruppen som loste seieren i land.
Og scoring fra Mori i sin første kamp fra start, så igjen: mye å ta med seg i uken fram til Ipswich ankommer Ewood.

Hedges hadde blitt løftet fram som hovedrolle i de to siste kampene på Vicarage Road, men selv om han ikke havnet i overskriftene denne gangen gjorde waliseren en sterk kamp. Cantwell bidro ikke med målpoeng, men gjorde en heroisk jobb som kaptein.
For undertegnede så Tavares svak ut i flere situasjoner, men Lancashire Telegraph ga han en åtter på børsen med vekt på at han jobbet hardt og hadde en del flotte pasninger.

More to come - mer på vei. Det får vi håpe på.

Etter en uke der Ismaël, Gestede og Owen har snakket om transfervinduet og troppen, og i møte med BBC Radio Lancashire blitt satt mot veggen, var det nok en dobbel revansje for Val denne lørdagen. "Nye Rovers" gjorde en knallkamp, overgangene de har gått for fungerer.
Og Val fikk tre poeng på gamleklubbens eget gress. 

Han har nok noe å bevise, han Ismaël, og ingenting er bedre enn om
revansjen fortsetter på denne måten.