Publisert
12/19/2025
av
Øystein Thorsen
Åpenhjertig Ismaël om eierne og fansen.
I de siste årene har vi sett fram til januar med store forventninger fordi troppen har trengt tilvekst. Kan det ha vært i Mowbrays siste sesong at januarvinduet var så godt som helt stille, uten særlig bevegelse - fordi det ikke var nødvendig?
Etter det har det vært krisestemning og enorm hunger etter nytt blod, og de tre siste årene har det endt i fadese.
Først var det O'Brien-historien der de på Ewood trodde de hadde rukket fristen, men det hadde de ikke. Når JDT var desperat etter spiss trodde alle at Duncan McGuire skulle bli redningen, men da var det noen som ikke hadde trykket på send-knappen. Forrige vindu var bra i antall, men den offensive delen - som laget desperat savnet - ble ikke forsterket av verken Dennis, Woodrow eller Kargbo. Og de fleste ankom altfor sent.
Etter det grep Eustace første og beste sjanse til å komme seg vekk.
Så nå er vi her igjen, med stort behov for tilvekst i januar, og akkurat slik Eustace ønsket vil Val gjerne ha folk inn med det samme vinduet åpner.
- Vi har en liste med spillere vi ønsker oss. Om det er kjøp eller lån, så tar vi det som det kommer, bare det er en deal som er bra for laget og for klubben, sa Ismaël tidligere til RoversTV.
- Jeg vet at markedet er vanskelig, men for øyeblikket ser vi gode tegn, slik at vi kan få det som vi vil. Og vi har støtte internt, alle ønsker å gå i samme retning.
Dette må nesten tolkes som at Rudy Gestede allerede er enig med klubber og spillere?
Hvis ikke går vi farlige tider i møte.
En koalisjon av supporterforeninger skaper oppstyr og varsler boikott. Rabalderet har ikke unngått sjefen, og da BBC Radio Lancashire spurte han om saken innrømte Val at utfordringene han har møtt i Blackburn er en totalt unik situasjon for ham.
- Ja, jeg må si at denne klubben er helt annerledes enn det jeg har opplevd før, svarte Ismaël.
- Det er veldig utfordrende, og konflikten sitter dypt. Dette er fra før min tid. Det må jeg håndtere. Samtidig er det samme jobben som før, jeg styrer spillerne og staben, og prøver å vinne så mye som mulig. Jeg vet vi kommer til å få belønningen, men jeg må si at dette er den tøffeste jobben jeg har hatt så langt. Det er mange ting vi må være obs på slik at vi fortsetter å bevege oss i rett retning.
Han er åpenhjertig, han Val. Oppfriskende, men mye å ta inn. Og sånn en enorm kontrast til de på Ewood som svært sjelden kommer med en offentlig uttalelse. På klubbens nettsider rapporteres det om de vanlige sakene, men for eksempel en uttalelse om banen som ikke klarer regn - og en forsikring om at saken jobbes med - er slikt som klubben ikke vil ta i. Ikke en gang da Val etterlyste at en ansvarlig skulle ta steget frem følte klubben at det var nødvendig å berolige sjef og supportere.
Er dette innledende tegn på slitasje mellom Ismaël og styret på Ewood? En lignende slitasje som Eustace og JDT også var plaget av?
Tilbake til overgangsvinduet må vi altså krysse alt vi har, for hvis det ikke kommer inn forsterkninger tidlig kan det tenkes at Val sier at jobben er for tøff, og vi må nok en gang begynne fra null. Heldigvis skriver Lancashire Telegraph at Val har snakket med eierne, og han føler på støtten fra India.
Helt problemfritt er det allikevel ikke.
- Hver gang vi planlegger noe må vi vente på tilbakemeldingen. Det har blitt tydelig for meg. Men jeg kan ikke klage på at ting vi tar opp ikke behandles seriøst. Av og til vil vi at ting skal skje raskt, men vi aksepterer at ting går i en egen rytme. Eierne kjenner til alt som skjer i klubben og vet hva vi ønsker å forbedre.
Igjen: Vi får håpe at overgangene Val trenger er klarert allerede - ikke minst hos Venky's.
Avslutningsvis sa Ismaël at de må respektere supporternes beslutninger.
- Alt jeg kan si er at spillerne trenger støtte. Kommer du til stadion, sørg for at du støtter spillerne, vi trenger det. Det handler om Blackburn Rovers og vi trenger alle.
I morgen, lørdag, spilles siste hjemmekamp før jul, og siden vi ligger i nedrykkstriden er kampen enormt viktig.
Kun en hjemmeseier så langt denne sesongen gjør at suget etter tre poeng på Ewood er større enn noensinne.