Publisert
11/22/2025
av
Øystein Thorsen
Tre på rappen på fremmed gress.
Det var to skaderammede lag som stilte opp i flomlyset denne fredagskvelden på Deepdale. Kaptein Cantwell har vært ute lenge, en av sesongens beste så langt i form av keeper Toth mangler, og forsvaret er sterkt redusert med skader på Wharton og Carter. I tillegg var Gardner-Hickman suspendert.
Løsningen til Val var å støtte seg til akademispillerne George Pratt og Kristi Montgomery, og begge viste seg tilliten verdig.
Selv om Blackburn har gjort det temmelig bra på Deepdale de siste årene hadde supporterne respekt for vertene. De har skaffet seg både en sterk tabellposisjon og en god hjemmestatistikk så langt denne sesongen. Og som sagt var det et redusert Blackburn-lag som stilte opp. Ikke minst visste vi at Miller hadde spilt 180 minutter for Australia, og deretter reist hjem til Lancashire fra USA.
Derfor var det ikke overraskende at kampen ikke var det helt store den første halvtimen, eller der omkring.
Det vil si, ingen av lagene skapte enormt mye, men Preston så sterkest ut.
Og etter en drøy halvtime kom de også til en enorm mulighet der Pears først gjorde en god redning, før ballen havnet nær Pratt som gjorde en livsviktig blokkering. Debutanten fikk ballen unna før Hedges måkte ballen ut av boksen.
Den matchavgjørende duellen kan ha vært gnisten som satte fyr på Blackburn, for gjestene begynte å ta over oppgjøret.
Ved 45-minuttersmerket hadde Blackburn skaffet seg corner, og Hedges gjorde seg klar ved hjørneflagget. Ballen ble kontant levert inn foran mål der Miller gikk opp i duell.
Onkel Reisende Mac fikk til et godt hodestøt som sendte ballen inn i nota, samtidig som målscoreren fikk en smell mot hodet slik at han landet nesten helt ute av banen ved siden av stolpen, der han ble liggende noen sekunder.
I intervjuet med Sky etter kampen kunne ikke krigeren redegjøre for målet, han skjønte ikke at han hadde skaffet oss ledelsen før medspillere fortalte at han hadde headet inn 1-0.
Så gikk det som Drillo ofte advarte mot: en scoring følger ofte en scoring, og Preston utnyttet nettopp det, for det gikk omtrent et minutt før utligningen kom. McLoughlin kunne gjort det bedre i situasjonen, for han var nære redning på strek, men touchet var ikke godt nok og reprisen viste tydelig at ballen var inne.
Med det kunne lagene gå til pause med 1-1 på tavla, og det store spørsmålet var om utligningen var det som skulle vekke det sterke hjemmelaget.
Men nei. Andre omgang satte i gang, og etter at Val hadde bedt spillerne om å beholde roen så vi Blackburn ta et stadig fastere grep om oppgjøret. Det ene angrepet etter det andre ble rullet opp, ofte med Ohashi som avslutter, godt hjulpet av en Morishita som viste at han kan løfte seg fra en svak innledning. Dessverre manglet det litt på O-Chans avslutninger, men måten Blackburn kom til angrep skapte en følelse av at gjestene hadde kontroll på oppgjøret.
Og i det 62. minuttet falt avgjørelsen.
Nok en gang dødball, denne gangen på vertenes høyreside av banen. Hedges løp over ballen, og Morishita tok ansvar for å levere en innoverskrudd serve. Rett utenfor boksen startet Gudjohnsen en bevegelse mot lengste stolpe, og da ballen dalte ned hadde islendingen full oversikt og kunne styre kula inn med en kontrollert heading.
Banens beste-pris fra Sky til Morishita, og Andris fjerde scoring for Blackburn.
2-1-ledelsen var definitivt fortjent, men nervøs som man er var frykten til stede i forhold til å være engstelig for et nytt svar fra vertene.
Mer enn en halvtime var jo et hav av fotball foran spillerne.
Men etter hvert som minuttene gikk ga Val's Utvalgte et sterkere og sterkere inntrykk av at de kunne kontrollere resultatet inn - noe de også gjorde.
Ismaël var så pass fornøyd med det hele at han tydde ikke til benken før det 84. minuttet da Gueye kom inn for Gudjohnsen. Kort etter avløste Henriksson Montgomery, samtidig som Baradji tok over for Mori.
En etterlengtet introduksjon av en spiller som det har blitt knyttet mange forventninger til.
Baradji rakk ikke å vise så mye, men han havnet allikevel i overskriftene - indirekte - da Whiteman kastet seg inn i en takling som kunne blitt veldig fæl for debutanten, hadde bare små variabler sett annerledes ut.
Football Insider skrev i sin rapport at ekspertene i Sky sitt studio var i harnisk over hendelsen. Både Tim Sherwood og Curtis Davies fordømte selve taklingen, men også dommeren som ikke tok affære og viste det røde kortet. Tidligere FIFA-dommer, Keith Hackett, var ikke i tvil:
- Taklingen utføres med overdreven kraft og setter motspiller i fare. I tillegg kan man ane en dose av ondskap, så denne fikk ikke dommer Tierney til.
Det hadde vært typisk - og tragisk - hvis en spiller som har ventet så lenge på å få spille hadde blitt kvestet bare noen få minutter inn i sin debut og comeback til fotballen.
Whitemans takling var nok til stor del et produkt av frustrasjon, en frustrasjon som mer eller mindre spredde seg i et hjemmelag som ikke klarte å finne veien til flere nettkjenninger. Rett og slett en veldig fortjent borteseier, med påfølgende klatring på tabellen. 16. plass akkurat nå, med 19 poeng og ni poeng ned til Sheffield United under streken. Rågode borteprestasjoner er plattformen gutta står på akkurat nå, for de har skaffet 15 poeng på fremmed gress, av 21 mulige.
Situasjonen som så svært prekær ut for noen uker siden har virkelig blitt forbedret, særlig siden vi nå har tre strake triumfer på bortebane.