Publisert
2/21/2026
av
Øystein Thorsen
Første gang siden desember 2020.
Etter å ha stått på sidelinjen under 3-1-seieren over QPR, og etter å ha tatt flere spørsmålsrunder med pressen, hadde O'Neill gitt et godt inntrykk. Stemningen rundt klubben har brått blitt snudd fra boikottplaner og oppgitthet til en følelse av tro og trygghet.
Med det var det mange som så med optimistiske øyne på fredagens oppgjør mot et sterkt, men ikke perfekt, Preston North End.
Under flomlyset på Ewood var det gjestene som først begynte å yppe seg, og litt typisk for Rovers var det åpningsminuttene som så shaky ut.
Hvor mange ganger har laget startet på en temmelig gyngende grunn?
Med litt flaks ble vi ikke straffet denne fredagen, men begynte i stedet å ta oss inn i oppgjøret. Slik laget utviklet seg var det ikke blendende angrepsball vi fikk se, men i stedet et mer kontrollert og disiplinert Blackburn.
Om det ikke var strålende var det i det minste spennende stillingskriger i omgangen, og en betryggende følelse at vi ikke var en kasteball i møte med et lag som jakter playoff.
Lewis Dobbin og Alfie Devine var derimot trusler, og Toth måtte i duell mot begge, men gjestene var ikke tilstrekkelig listige. Omgangen ble avsluttet med 0-0 på tavla, og det var temmelig greit. I andre hadde O'Neill fått strammet til noen skruer, for Blackburn hevet seg. Dessverre ikke mer enn til halvsjanser, for eksempel da Mathias Jørgensen fikk testet vikarierende Dai Cornell.
Sisteskansen kunne ha vært en mulig svakhet å utnytte, for han fremsto usikker i deler av første omgang, men etter hvert gjorde vi ikke mer enn å gi han varmen og alt i alt sto han en kamp god nok til å holde O'Neills mannskap ute.
Kampen tøffet av sted og det hele begynte å se ut som en åpenbar uavgjort, uten mål - selv om det var et farlig øyeblikk da Devine skjøt stolpe ut, og så mange som tre Blackburn-spillere kunne ha puttet i en situasjon som dessverre ble for kaotisk til å resultere i noe. Så ja, målløst, og det er jo ikke første gangen disse to lagene har nullet ut hverandre. Sammenlagt virket 0-0 helt rettferdig, ingen av lagene hadde gjort nok.
Men en som ville gjøre mer var innbytter Ohashi.
Japaneren hadde avløst Gudjohnsen i det 67. minuttet, og på forumet mente undertegnede at det var på tide for O-Chan å avslutte måltørken sin.
Og Ohashi var nok rørende enig, for han hadde et forsøk i ordinær tid før han altså skulle bli avgjørende i det 95. spilleminuttet. En sedvanlig sterk Cashin hadde ballen på sin venstrekant der han slo en skikkelig Flo-pasning inn i boksen, som Ohashi ganske så uforstyrret fikk styre inn.
O-Chan møtte ballen med et enkelt hodestøt som sendte kula kontrollert forbi keeper.
Garantert en lettelse for spilleren som har bært et enormt ansvar i desember og janaur, uten å ha fått betalt for arbeidet. I dag så han derimot ut til å ha fått overskuddet tilbake og kunne da avgjøre.
Dermed har vi full pott over Preston denne sesongen, for første gang siden 2021/22. For øyeblikket ligger vi på en god 20. plass, fem poeng over Leicester som ligger rett under streken. Vi har kontakt med 17. plassen, der Norwich i skrivende stund ligger under 2-0, hjemme mot Brum.
Og for første gang siden 2020 klarte vi å vinne på overtid, skriver Lancashire Telegraph.
Alt dette gjør at det føles som at det våte håndkleet som Ismaël hadde lagt over klubben nå er fjernet.
På tirsdag blir det en ny sjanse til å forsvare Ewood når Bristol City kommer på besøk. De tapte tidligere i dag borte mot Swansea, så vi får se hvor preget de er av den opplevelsen.