Uavgjort!

Publisert 22.01.2023 av Øystein Thorsen

Det ble 1-1 på Ashton Gate.

Avventende er et ord man skulle kunne bruke om første omgang, for selv om det var tidlige antydninger var det samtidig en slags forsiktighet. Jon Dahl hadde vel på sin side forsikret seg om at gutta skulle holde tett, og Bristol City er på den andre siden uvant med å vinne hjemme nå for tiden.

Det ble allikevel giftig da Blackburn gikk framover i det 13. minuttet, men selv om det var en prikkfri servering fra Hedges til Brereton Diaz på bakerste stolpe, ble det ikke mål. 
Generelt urovekkende at chileneren ikke har scort siden før VM og spesielt ille at han til og med bommet på mål denne gangen, for det der var en type sjanse han alltid setter.

Bedagelige ti minutter etter Diaz sin gull-mulighet var vertene på farten via sin venstrekant. Ballen ble slått inn i boksen, Nahki Wells forsøkte å styre, men Kaminski kom mellom og returen kunne ryddes unna. Wells hadde en halvsjanse rett før også, og sjansene må ha gitt vertene vind i seilene for de kom snart til en ny halvsjanse da Naysmith matet Semenyo inne i boksen, men selv om han kom foran Wharton var han så pass forstyrret at headingen gikk over. 

Når halvtimen var spilt hadde vi en litt frustrerende tid å se tilbake på. Særlig fordi Dack og Vale hadde vært nesten usynlige. Blackburn var vel i gang, men tente ikke på alle sylinderne. 
Fokuset før kampstart var nok å passe på defensivt, og akkurat der gjorde laget en god omgang. Særlig JRC sto på på høyresiden - mot den meget krevende Semenyo - og Ayala og Wharton hadde grei kontroll i midten. 
I omgangens siste sekunder havnet dog JRC i trøbbel og plutselig var det helt tilfeldig at ikke ballen havnet hos en Bristol City-mann, og hadde den det kunne vi svært lett ha blitt straffet. 

Andre omgang dukket opp med de samme 22 og med samme (lave) intensitet. Jon Dahls mannskap kom allikevel til en sjanse etter cirka 51 minutter spilt, men Brereton Diaz avslutning var håpløst høyt over. 
Som sagt, urovekkende.
Men så, bare minutter etter hadde den tidligere så anonyme Dack fått ballen, og han så framover, noe også Morton gjorde. Dack spilte ballen ut til høyre der JRC og Hedges kunne kombinere, samtidig som han satt fart framover slik at han var i posisjon når førtifemgraderen fra Morton ble sendt inn foran mål. 
Flott bevegelse fra alle involverte, bra av Morton å ta seg fram helt på offside-grensa, de brukte få touch, hadde godt tempo og den oppskriftsmessige passningen som Dack ikke gjorde noen feil med. Det er slike angrep Blackburn må få etablert i laget, som om det er en ren refleks.

Det sies at mål forandrer kamper, og det kan være sant om denne kampen for den bedagelige første omgangen ble snart erstattet av en hendelsesrik andre: 
• Bare sekunder etter 1-0 kom vertene med et alvorlig varselskudd da Semenyo truet på sin høyreside, og det som fort kunne vært 1-1 ble bare nettvegg. 
• Spørsmål om straffe da JRC gikk ned i City sin boks. Det var vanskelig å se om den gode Joe ble felt eller ikke, men dommeren lot seg uansett ikke imponere. 
• Noe han heller ikke ble sekunder senere i forbindelse med spørsmål om straffe #2 når Wharton var temmelig delaktig i å få Wells i bakken i egen boks. 
Akkurat der må man si at vi var heldige - eller bare beskyttet av hjemmelagets forbannelse, at de aldri får tildelt muligheten fra straffemerket. 

Etter drøye 66 minutter var det som at luften gikk ut av Blackburn. Eventuelt var det unge Bell - som ble match-vinner i FA-cupen tidligere i uken - sitt innhopp som skapte ubalanse på venstresiden, der Pickering tidligere hadde vært helt uten trusler. Uavhengig av årsak så fremsto vertene plutselig som farligere enn før, og kom først til en avslutning som Wharton med hell fikk bremset slik at Kaminski kunne ta ballen.
Deretter fikk de corner som Blackburn-forsvaret med nød og neppe fikk klarert.
Klareringen var dessverre ikke særlig god, og plutselig fikk midtstopper Zak Vyner ta et lite Maradona-raid - uhindret av både Buckley og Morton - som endte opp med et passe bra skudd.
Burde Kaminski klart å holde den ballen?
Han gjorde uansett ikke det og returen kunne Semenyo sette inn til 1-1. 
Uroen i Blackburn-laget var fortsatt påtagelig når man sekunder etter avspark bydde vertene på en 2-1-mulighet så god som noen. 

Det sies kanskje ikke at "1-1 roer ned kamper", men det har vel skjedd, og denne kampen ble etter hvert også roligere når utligningen uansett var et faktum. Blackburn kom mere med og det hele så egentlig ganske greit ut.
Derfor var det nesten sjokkerende å se Ayala utvist i det 74. minuttet. 
Han hadde allerede gult kort og da Bristol City prøvde på en overgang var det Ayala som passet på Wells, men stopperen var nok litt på etterskudd, og Wells gikk i bakken. Det var ikke vanskelig for dommer å vurdere det som at nok et gult måtte frem og da var det tidlig dusj for spanjolen.
Ut med Vale - som dessverre var veldig anonym - og inn med Carter, slik at forsvarsfireren kunne holdes intakt. 

Med ti mann og femten minutter til ordinær tid skulle det bli spennende, og gutta inntok en defensiv struktur. Man kunne ofte se laget i en 6-2-1-formasjon, med Dack lengst framme og Diaz og Hedges som indreløpere. Og det måtte til, for Bristol City viste tegn til at de ønsket seg alle tre poengene. En voldsom sluttspurt ble det ikke, men sekunder før 90 kom unge Bell gjennom og avsluttet forbi Kaminski. 
Heldigvis i offside. 
6 minutter overtid ble tildelt, der vertene med litt flyt kunne ha tatt det, men det gjorde de ikke.
Dermed må det være lov å være fornøyd med lørdagens dyst. Ti mann i de siste 21 minuttene, første serie-uavgjort siden april, ett poeng og fjerdeplass på tabellen.