Publisert
11/30/2025
av
Øystein Thorsen
- En skam, mente Val om utligningen.
Blackburn leverte enda en sterk bortekamp da turen gikk til Wales og Wrexham, lørdag. Hjemmelaget er i god form og har vist solide saker på Racecourse Ground den siste tiden. Dermed ankom Blackburn-supporterne med en god dose respekt, ikke minst fordi forestillingen i forrige runde var så skuffende.
Kontrasten mellom Blackburn hjemme og Blackburn borte fortsetter å vise seg som høyst påtagelig.
Da kampen ble satt i gang gikk Blackburn til verket på en positiv måte, og tidlig ble spørsmål stilt til verstskapets forsvar. Allerede etter 13 minutter kom uttellingen da Morishita spilte Alebiosu fri på høyrekanten. Ballen ble snart slått inn i boksen, og Gudjohnsen plasserte et flott hodestøt over keeper.
Fem mål på de syv siste kampene er fasit for islendingen som viser at han har noe i Championship å gjøre.
Skadeherjede Blackburn fortsatte omgangen med disiplin slik at Wrexham ble holdt på en armlengdes avstand, samtidig som de fant muligheter i vertenes boks. Det så ut som 2-0 da Alebiosu serverte Ohashi, men den akrobatiske - og relativt vanskelige - avslutningen gikk utenfor.
Det skulle dessverre vise seg utover i kampen at Ohashi fortsatt sliter med å finne tilbake til forward-refleksen som gjør at ballen går inn, i stedet for bom eller at forsøkene lar seg blokkere.
O-Chan kunne også ha blitt servitør i en fin kombinasjon med Morishita, men Cleworth klarte å kaste seg inn i siste sekund slik at Moris avslutning aldri plaget vertenes keeper.
Andre omgang var ikke gammel før det skulle ha stått 2-0. Ohashi fosset nok en gang fremover, og kom seg inn i boksen til en ypperlig posisjon, men så ble japaneren litt for nølende slik at skuddet aldri ble farlig. Forsvaret kunne blokkere, og da en retur spratt til Gudjohnsen gikk det for fort og islendingen satte kula over.
Antageligvis oppgjørets mest avgjørende øyeblikk i forhold til sluttresultatet, og enormt ergrende for både Andri og O-Chan.
Etter 70 minutter spilt begynte Ismaël å fikle med den syltynne benken sin, og vanebyttet Gueye mot Gudjohnsen var hans første trekk. Fem minutter senere kom Henriksson inn for Morishita og skrekkmannen De Neve tok over for Ohashi.
De Neve ble jo syndebukken når QPR vant på Ewood, men denne gangen kom altså belgieren inn i angrepet og heldigvis ikke i forsvar.
Byttene satt bedre denne gangen, benken later også til å trives på tur, og selv om trioen som kom inn ikke leverte kjempesjanser kunne de i hvert fall fortsette jakten på waliserne. En god mulighet fikk de for øvrig til helt på tampen da nevnte De Neve serverte Hedges, men kantspilleren kunne ikke markere gjensynet med fosterlandet med scoring.
I stedet skulle Hedges havne i overskriftene da overtiden hadde kommet helt til minutt nummer fire. 30-åringen kom farende inn i en duell helt ute på venstrekanten, godt inne på egen halvdel. Måten Hedges kom farende på fikk linjemannen til å gå i fistel og dommer måtte reagere på flaggviftingen. Frispark på det og en kontant serve inn i boksen. Der ble det en dose flipperspill uten at en Blackburn-mann kunne rydde, og plutselig var det Cleworth som ble avgjørende, han som allerede hadde reddet eget lag i første omgang.
En uavgjort kastet i ansiktet så langt på overtid føles som et tap, selv om mange sikkert hadde takket for et poeng før oppgjøret satte i gang.
Skuffende og bittert, men samtidig mange grunner til å ikke henge med nebbet. Som Val sa etter kampen er det mange som kommer til å dra tomhendte fra Racecourse Ground, men vi kjørte hjemmelaget i hvert fall i 75 minutter. OK, Wrexham fant et nytt gir i kampens avslutning, og det var situasjoner der Pears måtte lete fram nok en god reaksjonsredning. Også unge Pratt måtte trå til med en klarering på strek, så vertene var ikke ufarlige. Men et tynnslitt Rovers gjorde en god kamp. På midten gjorde Forshaw sakene godt i sin første kamp fra start denne sesongen, mens Andri fortsetter å score. Det hadde ikke vært helt ufortjent om de fikk alle poengene.
Mye positivt altså, og det med et lag som mangler åtte spillere som definitivt hadde vært enten med fra start eller på benken.