Tradisjonstro premiere

Publisert 13.09.2020 av Øystein Thorsen

Men Mowbray skryter av laget, til tross for tap.

Som vi vet bruker det ikke bli mange poeng i første runde for Blackburn. En uavgjort her og der, ofte tap, men seier har det ikke blitt siden 2010. Når motstanderen i tillegg heter Bournemouth og man spiller borte var det få som tenkte at tradisjonen skulle brytes akkurat i år.
Allikevel gjorde Blackburn en god figur.

Kampen startet avventende, kanskje de to motstandere trengte litt tid til å kjenne etter. The Cherries spilte på det sikre, mens Blackburn ikke hadde fått opp trykket helt. Etter 26 minutter startet scoringsfesten, litt ut av det blå, med et langskudd fra Stacey som med en dose tur havnet i nettmaskene.
Dette tvang Blackburn til å ta seg inn i kampen, og selv om det ikke ble et umiddelbart svar klarte gutta å bygge seg opp og utligne før pause.

Som ved 1-0 var det et langskudd som ble tellende, og nok en gang var en dose flaks inne i bildet, for selv om avslutningene til Bradley Johnson normalt har tyngde må man stille spørsmål ved keeperarbeidet for helt patent så det ikke ut.
Utligningen hadde gitt mersmak, for etter hvilen var det Blackburn som kom best i gang, ikke minst med samme Johnson som fikk en ny sjanse, men denne gangen utenfor

Blackburns positive innledning på andre skulle dessverre ikke lønne seg da vertene igjen skulle ta ledelsen. Mulig at angrepet burde blitt ryddet unna, men Bournemouth flyttet ballen raskt inne i gjestenes boks, og avslutningen var det ikke mye Kaminski kunne gjøre med.
Oppildnet av ledelsen prøvde kirsebæra å sette siste spikeren i kista, men Kaminski bød på en reaksjonsredning da Solanke så ut til å øke til 3-1.

Mowbray så behov for justeringer, og samtidig rom for ytterligere en debutant - i tillegg til Kaminski - så Tyrhys Dolan ble introdusert, sammen med Rothwell. JRC og Brereton måtte da vike, og de to byttene var inspirerende, for kort etter kom Armstrong til en avslutning.
Dessverre traff ikke Armstrong mål, noe som var ganske typisk for Blackburn generelt sett, for i følge statistikken til BBC var det kun 2 av 15 skudd som traff kassa.

Det vil si at det som gikk på mål gikk også inn, så da Armstrong i det 73. minuttet fikk en ny sjanse havnet avslutningen utagbart i keepers høyre hjørne. Med 2-2 på plass fortsatte Blackburn å jage seier, mens Bournemouth viste lite evne til å true. Det holdt faktisk på å bli 2-3, men Holtby sto i hårfin offside da han flikket ballen forbi keeper. 
Kanskje hadde Blackburn litt for mye fokus på spillet framover, for da Bournemouth kom på en kontring hang ikke laget med i svingene, Danjuma fikk til slutt ballen på en måte som Lenihan ikke mestret og avslutningen var upåklagelig. 3-2.

Veldig kjedelig med tap, særlig siden innsatsen var god. Mowbray var etter kampen tydelig på at han synes de i det minste fortjente ett poeng. 
- Det var en god forestilling fra vår side, en forestilling vi kan være stolte av. Vi jobba godt og kom tilbake to ganger etter å ha lagt under. På 2-2 var det bare et lag som gikk for seier, og vi hadde en hårfin annullering av Holtbys avslutning, var sjefens sammenfatning.

Om tre baklengs skal forklares med at vi snakker om spillere som kommer rett fra Premier League, at forsvaret må forsterkes eller at man ikke er helt varm i trøya allerede i første runde får hver enkelt avgjøre selv. Helt åpenbart er det ikke, for på den tredje scoringen var det Lenihan som ikke klarte å stå i mot. Han skal være for beste forsvarer, som også bar kapteinsbindet, så antageligvis kreves en litt dypere analyse enn å se på en individuell situasjon. 
Det positive er at gutta gjorde mye bra i det som før sesongen har blitt omtalt som en av de tøffeste bortekampene. Nå gjelder det å rette fokuset mot det som på papiret er en av de letteste hjemmekampene, når Wycombe kommer på besøk.