Publisert
11/13/2022
av
Øystein Thorsen
Veldig skuffende forestilling av Jon Dahls lag.
Det var som vanlig knyttet stor spenning til dagens lokaloppgjør, og spillerne - og ikke minst Jon Dahl - hadde på forhånd snakket om hvor viktig kampen er. Da kan det være klokt, som bortelag, å innlede med fatning, det var i hvert fall det Jon Dahls 11 gjorde.
Burnley hadde tidlig en skummel sjanse, men etter den farlige innledningen roet det hele seg veldig ned.
Burnley var laget med føringen, men det var til tider spasering med ballen, og når de av og til prøvde seg ble det ryddet unna. Mens omgangen sakte krysset av det ene minuttet etter det andre lurte Rovers-fansen på om gutta plutselig skulle høgge til og skaffe seg en ledelse.
Men nei.
I stedet var det Burnley - som har scort mest av alle i første omgang - som satte inn en spurt rett før hvilen. Da så det skjelvent ut, men Blackburn - som har sluppet inn minst i første omgang - gikk til pause på 0-0.
Da andre omgang begynte så vi, for første gang, tendenser til Blackburn-initiativ uten at det ble veldig farlig. I ti minutter bikket kampen mellom et Blackburn-overtak, eller noe annet.
Noe annet ble det, da sluggeren Ashley Barnes stusset inn et skikkelig old school-mål etter innlegg fra venstre kant.
Siden alle vet at Blackburn ikke får poeng når motstanderen scorer først ventet vi på en reaksjon fra Jon Dahl, for det var vel ikke aktuelt å gi opp? Allerede to minutter før scoringen hadde dansken vært nødt til å bytte Vale for en skadet Gallagher, men kunne han gjøre noe mer?
Nei, ikke mye aktivitet kunne vi se fra benken. Det var neppe at dansken hadde gitt opp, men det var heller ikke snakk om å utålmodig kaste hele planen ut av vinduet, og gå i strupen på vertene. Spillerne latet til å være helt i fas med dansken. Man holdt på, tålmodig, systematisk forsiktig eller usikkert tilfeldig, noe som førte til bare sporadiske perioder med ball i laget og nesten ingen sjanser. Etter 70 minutter kom Buckley inn for Garrett og etter 76 kom Dack inn for Travis - som hadde gult kort. Men innbytterne var ikke nok for dette laget, kollektivet var rett og slett ikke på hundre prosent i dag, og de som kom inn kunne som sagt ikke endre på dette.
Det oppsto dessuten sjokkerende feilpasninger og misforståelser i laget, som bare gjorde Burnley tryggere og tryggere.
Rett før Dack kom inn var det i og for seg 2-0, litt ut av ingenting, men samtidig ikke uventet. Laget hadde jo en veldig lua-i-handa-mentalitet. Når Barnes satte sitt andre i det 81. minuttet lurte man vel mest på om det skulle bli enda styggere siffer enn 3-0, men heldigvis ble ikke fornedrelsen verre.
Etter rundt regnet 75 minutter, på 2-0, var det i og for seg en liten følelse av at ledelsen kanskje kunne innhentes bare man kunne få den forløsende 2-1-scoringen, men det døde ut, og statistikken som på den tiden viste at vi bare hadde et skudd på mål viste jo med all tydelighet at dette laget ikke hadde gnisten. Det ene skuddet på mål ble for øvrig fasit for kampen i sin helhet.
Så da får vi håpe at gutta får elte lysten på revansje i hele fire uker og at de kommer tilbake med en dødelig reaksjon. Vi klager ikke på tredjeplass i Championship, det har blitt gjort enormt mye bra i klubben av helt nye folk på temmelig kort tid. Det er bare halvspilt serie, så mye kan skje fram til mai, men vi forventer en god fortsettelse - og en oppreisning - når ligaen tar til igjen i desember.
Men herregud som det svir at Dingles tok hjem en storseier i kamp nummer 101, noe som gir dem overtak i antall seiere gjennom tidene, og ikke minst ga vi dem serieledelse. Ingenting annet enn veldig skuffende.