Publisert
7/15/2020
av
Øystein Thorsen
Drømmen om playoff er nå definitivt en saga blott.
Det ble 1-0-tap mot Millwall, og de som har brukt mere enn noen sekunder på å studere tabellen har konstatert at håpet om playoff nå definitivt er ute. Skal man finne noe positivt så er det at Mowbray & Co var med i jakten på kvalikkplass helt til 43. runde, selv om mange nok hadde avskrevet sjansen etter at det ble noen kjappe tap i rundene etter Bristol City-seieren.
Kampen i London ble lite severdig for en nøytral tilskuer, da det var få store sjanser og to ganske bleke lag. Blackburn begynte lovende, men dabbet av etter cirka ti minutters spill. Millwall fikk ta over, og etter at de jobbet seg stadig nærmere fikk de uttelling etter 20 minutter, og det skulle holde for vertene.
En god timinuttersperiode og 1-0. På bakgrunn av et slikt kampbilde, der man spilte i 97 minutter, må det hele kunne kalles for et skuffende tap.
Blackburn har lagt under 1-0 i alle kampene etter at sesongen startet igjen, så man begynner å bli vant. I helgen klarte de å utligne til 1-1 og mot Cardiff snudde de til 3-2, men selv om man visste meget godt hva som var forutsetningene klarte ikke gutta å true Millwall i særlig grad frem til hvilen.
Laget fikk beholde ballen mye i laget, men når det skulle brytes gjennom i den siste tredjedelen var det altfor lett for Millwall.
Mowbray satte inn Gallagher og Rothwell i pausen. Ut med Graham og Samuel som fikk til lite. Særlig Rothwell var et friskt pust, og Blackburn så i det hele tatt pigge ut etter hvilen, men som i første ble forsøkene for enkle å hanskes med.
Millwall fikk ligge dypt og balansert, og så liten grunn til å prøve seg på krumspring mot forutsigbare gjester - selv om de var nære 2-0 rett etter at lagene kom på banen igjen.
Etter drøye timen fikk Armstrong en god mulighet, etter at Gallagher vant en duell i feltet, men avslutningen gikk omtrent rett på Bialkowski. Etter det traff Blackburn knapt mål, og når kampbildet mot slutten ble veldig oppstykket av mye fløyteblåsing fra kampleder uteble en skikkelig sluttspurt. Tilleggstiden var så mye som syv minutter, og inneholdt et visst trykk fra Blackburn, men kampens siste spark på ballen - av JRC - gikk rett på utsiden av stolpen, noe som fikk bli et symbol på oppgjøret i sin helhet:
Man prøvde, men var ikke gode nok til at det kunne bli uttelling.
Mowbray forklarte etter kampen at topplagene i divisjonen har individualister som kan skape ting på egen hånd, men dette mangler Blackburn for øyeblikket. Man hadde ballen klart mest, men det stoppet der.
Om det handler om for dårlige servitører eller mangel på spillforståelse kan man diskutere, men en spiller som for eksempel Gallagher later til å være på feil plass nesten hele tiden.
- Jeg har sagt det før, det hjelper ikke å holde i ballen hvis man ikke får til et sluttprodukt, hvis man ikke får til et gjennombrudd, sa Mowbray i følge Lancashire Telegraph.
- Vi manglet kvaliteten som kreves for å bryte ned en organisert motstander, fortsatte sjefen.
Mowbray startet med et lag han mente hadde nødvendig gjennombruddskraft, men som også kunne stå i mot et direktespillende Millwall. Etter som kampen utviklet seg ble mere kreative typer som Holtby og Buckley introdusert, men de kom aldri inn i kampen på en måte som truet vertene.
- Det er greit med teorier, men de må omsettes i praksis ute på matta, og det klarte vi ikke.
Dermed er det kun æren å spille for i det to siste kampene.
Etter det blir det spennende å se hva slags budsjett Mowbray får, hva han kan gjøre med troppen og ikke minst når den nye sesongen faktisk kommer til å starte.