Tallene støtter mitt inntrykk av en rotete kamp fra begge lag, men Portsmouth fikk langt mer angrepsspill ut av den enn vi gjorde. To scoringer skjuler hvor lite Rovers faktisk skapte.

Nøkkeltall:
– 50–50 prosent ballbesittelse
– 329–329 pasninger, begge med 73 prosent presisjon
– 8–20 avslutninger, 5–6 på mål
– 0,51–1,54 i xG
– 17–26 berøringer i motstanderens boks
– 1–1 i store sjanser

Hva tallene forteller

Det tydeligste holdepunktet for slurvet er pasningsspillet etter pause. Begge lag traff da på bare 66 prosent av pasningene. Det understøtter inntrykket av lite rytme og mange angrep som brøt sammen, selv om presisjonen også påvirkes av press og hvor vanskelig man forsøker å spille.

Forskjellen var hva lagene fikk ut av ballen: Rovers hadde 53 prosent ballbesittelse i andre omgang, men bare fem berøringer i Portsmouths boks. Pompey hadde 14 hos oss og vant avslutningsstatistikken 12–4.

Portsmouths press startet dessuten før vi tok ledelsen. Tóth måtte redde avslutninger fra Kavuma-McQueen både i det 53. og 54. minutt, før Morishita scoret i det 56. Det blir derfor for enkelt å forklare kampbildet med at Rovers forsvarte en ledelse. Utligningen kom etter en kontring. Pompey hadde absolutt muligheter til å vinne.

Portsmouths overtak betyr likevel ikke at de misbrukte en rekke kjempesjanser. De ble bare registrert med én stor sjanse og scoret selv to ganger fra 1,54 xG. Det mest slående er hvor lite Rovers trengte for å score to ganger. Fem avslutninger på mål høres brukbart ut, men samlet 0,51 xG viser at avslutningene stort sett kom fra situasjoner med lav målsannsynlighet.

Hvem skilte seg ut?

Afolayan sto for 0,29 av lagets 0,51 xG og var involvert i begge scoringene. Han var igjen avgjørende for uttellingen, men det sier også noe om hvor avhengige vi var av enkeltbidrag offensivt.

Morishita bidro med tre taklinger og seks gjenvinninger i tillegg til scoringen. Montgomery hadde tre taklinger, to brudd og fem klareringer. Det nyanserer kritikken: Flere gjorde en defensiv jobb, men laget klarte i liten grad å omsette den i sammenhengende angrep.

Sesongen så langt

Etter åtte seriekamper har Rovers scoret tolv mål fra samlet 7,3 xG. Den gode uttellingen mot Millwall og Portsmouth forsterker dermed et bredere mønster: Målene gir et mer positivt bilde enn sjanseskapingen gjør.

Rovers er fortsatt blant lagene med flest vellykkede langpasninger, men har færrest ballgjenvinninger i siste tredjedel per kamp. Det støtter poenget fra Millwall-analysen om at det direkte spillet i større grad kommer gjennom lange pasninger enn gjenvinninger høyt i banen. Mot Portsmouth ga denne tilnærmingen lite offensivt, og 0,51 xG var også klart under vårt beskjedne sesongsnitt på rundt 0,9.

Konklusjon

Et bortepoeng på Fratton Park er et resultat jeg kan leve med. Samtidig hadde Pompey tapt to av sine tre hjemmekamper i serien før denne, så resultatet bør ikke overskygge svakhetene i prestasjonen. Jeg synes dette var ett poeng vunnet mer enn to poeng tapt. Det positive er at vi fortsatt finner mål, men vi må skape mer selv og begrense hvor mye motstanderen får ut av en like rotete kamp.

Kilder: FotMob – kamp- og spillerstatistikk, Sporting Life – hendelsesreferat, FotMob – Millwall-kampen, FotMob – Portsmouths resultater, FotMob – sesongstatistikk, FotMob – tabell