Publisert
9/9/2026
av
Øystein Thorsen
Gjestene var nest best, bortsett fra på resultattavla.
Da preview for kampen skulle skrives ble likhetene fra to uker tilbake nevnt, Blackburn møtte jo nettopp Sheffield United i ligacupen i august.
Dessverre ble resultatet også helt likt, for gjestene snudde Blackburns 1-0-ledelse og kunne dra hjem med 2-1 og full pott.
- Vi fortjente mer, mente Mowbray etter kampen, og det har han rett i.
Kampen startet relativt jevnt, men i det 20. minuttet sendte Montgomery oss i ledelsen, og etter det var hjemmelaget det førende laget.
1-0 var Montgomerys første scoring for klubben, og det var en flott avslutning. Midtbanespilleren vant ballen fra Peck og sendte avgårde et elegant skrudd skudd fra kanten av sekstenmeteren som suste forbi Cooper og opp i krysset.
Fem minutter senere var vertene nære å øke ledelsen på en kontring da Fevrier og Afolayan kombinerte.
Dapo fikk avslutte, men med venstrefoten slik at ballen hadde skru utenfor.
Etter nesten 35 minutter fikk Blackburn ballen i nettet igjen. Nok en gang var det Afolayan som fikk til et tungt skudd som ble slått ut av Cooper. Cantwell befant seg i offside da Dapo klinket til, og da kapteinen satte returen i mål ble han umiddelbart avvinket for offside.
Det skulle vise seg å bli et avgjørende øyeblikk, for bare sekunder senere utlignet Sheffield United ved Cannon.
Frem til da hadde ikke Sheff-U hatt et eneste skudd, men Peck - som Montgomery rappet ballen fra før 1-0 - gjorde opp for feilgrepet da han spilte en presis gjennombruddspasning til Cannon, som gjorde resten selv.
Mowbray hadde før kampen beskrevet The Blades som ligaens mest direkte lag, og på 1-1 viste de nettopp det.
Blackburn forsøkte å riste av seg kalddusjen ved å utnytte at Peck nok en gang mistet ballen til Montgomery, før Fevrier vridde seg fri og fikk avslutningen sin styrt hårfint utenfor til corner.
Men det ble Peck som fikk det siste ordet rett før pause.
Det var nemlig to minutter før hvilen at han elegant tok ned ballen, vippet den forbi Atcheson, satte fart framover og sendte et skudd til høyre for Pears. Dermed gikk gjestene til pause med ledelse, etter å ha scoret på begge sine avslutninger i første omgang.
Andre omgang skulle for det meste handle om Blackburn, noe supporterne også forventet. Vertene lå jo under og måtte prøve å utligne. Kommentatorene snakket etter hvert om at Rovers hadde 80 prosent ballinnehav.
Gutta fikk også enorme muligheter, både med et kanonskudd fra Cantwell avfyrt utenfor boksen, og aller størst ved Afolayans avslutning fra kloss hold, som gikk via en forsvarer og ut.
- Jeg synes det var så mye positivt i kveld og det er ikke tvil om at vi fortjente mer, sa Mowbray mens han ga skryt til supporterne som også gjorde sitt.
Hjemmelaget fortsatte å presse utover i omgangen, og Fevrier ble nesten servitør da han spilte gjennom Alebiosu, men høyrebackens skudd gikk utenfor Coopers høyre stolpe. Sisteskansen kan ha fått noen fingre på ballen, men om han ikke var avgjørende i den situasjonen, så var han den som fremsto som mest matchavgjørende for Sheff-U. I hvert fall hvis man sammenligner med vår sisteskanse Pears som holdt på å forårsake 3-1 med et klønete inngrep.
Ribeiro måtte desperat redde på streken.
I motsatt ende av banen fortsatte Gudjohnsen-vikaren Fevrier å komme til avslutninger, men enten gikk det over eller så klarte keeper Cooper å få en hånd på kula.
Selv om Sheffield United hadde vært nest best store deler av kampen, holdt de unna og sikret alle tre poengene.
- Vi hadde så mange skikkelig, skikkelig gode sjanser til å score, men allikevel klarte vi å tape dette. Jeg sa i pausen at vi får ingenting hvis vi ikke tøffer oss. Vi må vinne duellene, for det spiller ingen rolle hvor gode sjanser vi skaper hvis vi ikke klarer å heade unna krossballene, sa Mowbray, mens han avsluttet med å si at han synes Blackburn var dominerende i det meste av kampen.
Dermed har vi to strake hjemmetap, som begge har blitt snudd fra 1-0 til 1-2, mens minnene fra fjorsesongens elendige hjemmestatistikk smyger seg tilbake som en ulmende hodepine.