Publisert
1/21/2026
av
Øystein Thorsen
Hva gjør Ismaël med saken?
Det har begynt å bli langt mellom de gode opplevelsene for Blackburn-supporterne. Forrige gang det ble opplest og vedtatt at laget spilte bra var på andre juledag, da Boro må være glade for at det sluttet 0-0.
Etter det har scoringene tørket opp nesten fullstendig, og kun to poeng har blitt hentet etter turen til Riverside.
Formen kan sammenfattes på flere måter. Hva med to seiere på to måneder? Vi snakker da borte mot Preston 21. november og hjemme mot Millwall 20. desember. I skrivende stund er det 21. januar. En seier på de siste 13 kampene, inkludert cupen, er også en måte å se det på.
Ismaël forklarte det med at 13 spillere er ute med skade da et purungt mannskap tok turen til svanene i Wales.
Ikke bare er Ismaël nødt til å ha med U21-spillere i troppen, mot Swansea startet han til og med fire unggutter som ikke hadde debutert - fra start - i ligaen ennå. O'Riordan er den av de unge debutantene som har mest erfaring, mens typer som Powell og Doherty har svært lite fartstid.
Jørgensen var start-debutant nummer fire. Ikke like uerfaren, men ny i ligaen.
Hvor godt skodd startelleveren var kunne vi ikke se så tydelig i innledningen, for det ble ikke produsert allverdens. Swansea viste mest, særlig via et skudd fra Bruno, men Toth parerte. Stillingen skulle derimot ikke holde lenger enn til det 21. minuttet:
En corner ble slått kort, deretter servet inn i boksen. Toth gjorde da en manøver for å kunne ta ballen, men O'Riordan steg til værs før sisteskansen kunne nå innlegget. O'Riordan hadde dessverre ikke ro eller evne til å styre ballen ut, den ble i stedet headet tilbake i boksen og rett i beina på spissen Vipotnik.
Sloveneren kunne uten vanskeligheter måke ballen i tomt bur, for Toth hadde jo satt seg selv i en posisjon der han ikke var i nærheten av å kunne gjøre noe med skuddet.
Virkelig ikke bra av våre gutter.
Med en slik samhandling i forsvaret var det grunn til å frykte fortsettelsen, men Swansea begynte heldigvis å dale en anelse i intensitet.
I stedet var det unge Powell som skulle skape noe ut av ingenting da han aggressivt gikk inn i et høyt press, vant kula og satte fart nedover venstresiden. Inne foran mål fant han Jørgensen, og det sto 1-1.
En fremragende prestasjon av akademiproduktet Powell, og en betryggelse å se at Jørgensen later til å kunne lukte mål.
Da gjensto det ti minutter av omgangen, og scoringen fikk Blackburn til å se temmelig bra ut. Den lille oppsvingen skulle derimot ikke stå seg særlig godt i andre omgang, for det var bare spilt fem minutter før O'Riordan nok en gang headet rett til Vipotnik.
Ballen ble spilt ut til venstre før den ble fyrt inn i boksen. Først med en stuss på Baradji, deretter traff den hofta til nevnte O'Riordan - og gikk i mål.
To selvmål på to kamper. Det er jo nesten så man blir overtroisk. Er det ikke skader eller dommeravgjørelser, så er det fall på eget sverd.
På 2-1 var det nok ikke mange som forestilte seg at Blackburn skulle svare igjen. Bortsett fra utligningen hadde vi bare en halvbra sjanse da Doherty med et godt fremspill sendte Ohashi på løp, men som det bruker å gå med japaneren så kom skuddet aldri på mål.
Jørgensen var også nesten på vei gjennom en bit ut i andre omgang, men før det hadde Vipotnik allerede satt sitt andre for dagen, og sluttresultatet ble dermed 3-1 til vertene.
BBC telte to skudd på mål for Blackburn, noe som jo er to bedre enn mot Ipswich, men herregud så lite det skapes av dette laget.
Etter kampen var det altså skadesituasjonen Val hadde mest fokus på. Han latet ikke til å gjøre noe stort nummer ut av den oppsiktsvekkende lagoppstillingen sin, bortsett fra at han altså minnet om at han måtte bruke unggutta, for det finnes ikke andre.
Spørsmålet er om han måtte bruke fire uerfarne fra start? Kunne en annen formasjon vært brukt, slik at litt mer erfaring - for eksempel fra Pickering - ble benyttet?
- Vi kan forandre formasjon, men det er fortsatt de samme spillerne som må starte, forsvarte sjefen seg med.
Under pressekonferansen var Val veldig rolig, han later til å være helt overbevist om at det blir "et annet bilde", som han sier, når han får spillere tilbake.
Men fansen har samtidig rett til å være opprørte over at han tilsynelatende er så uvillig til å prøve et annet system, når det nåværende oppsettet ikke produserer mål.
Sjefen erkjente derimot at forsvarsspillet ikke holdt mål. Det er der vi nå tviler sterkt på Ismaël. Vi slipper inn enormt mye dødballmål og annen slurv, men ingen kan se hva sjefen gjør på treningsfeltet, eller i systemet, for å stoppe nedturen. Det er som at han bare lar det holde på, hjelpeløs, oppgitt.
Slik det ser ut for øyeblikket virker som at både tilgjengelige spillere og han i sjefsstolen ikke holder nødvendig kvalitet.
Dessverre ikke Championship-kvalitet, er det vi frykter.