Publisert
4/3/2026
av
Øystein Thorsen
Dessuten var det fullt fortjent.
Når BRSCN rapporterte om lagoppstillingen ble det hevdet at kampen var temmelig åpen, fordi Blackburn gjerne hever seg mot antatt tøffere motstand, samtidig som vertene ikke er i den beste formen. I tillegg ble det ytret håp om at Cantwell kanskje kunne vise seg fram, slik han har potensial til å gjøre.
Begge deler ble en realitet da Blackburn tok over oppgjøret mer og mer, helt til kapteinen ble matchvinner i det 69. minuttet.
Det skal sies at første omgang var jevn, og kun tilfeldigheter gjorde at lagene gikk målløse til tepausen.
For begge lag produserte store sjanser.
Osman var kanskje nærmest da han måkte ballen i stolperota. Ingen Blackburn-spillere kunne ha avverget det skuddet - hvis det hadde truffet mål. I motsatt ende skapte gjestene sine sjanser, og spesielt en dobbeltsjanse der Beadle gjorde en fabelaktig dobbeltredning burde ha gitt O'Neills mannskap ledelsen.
Cantwell var den som skjøt først, og Pickering burde ekspedert returen, men som sagt målløst til hvilen.
I andre omgang begynte Blackburn å ta mer og mer over. Brum gjorde det vanskelig for seg flere ganger da de med stahet valgte å trille ball ut fra eget forsvar. Gjestene var ikke villige til å bare kikke på slikt spill, men gikk heller i høyt press som stadig skapte problemer i Birminghams bakre rekker.
Toneangivende for O'Neills utvalgte var Baradji og Cantwell som tok bedre vare på kula enn det vi har sett på lenge.
Det var en del sjanser for de tilreisende, og Blackburn ledet skuddstatistikken. Spesielt da Ohashi fyrte av et godt skudd så det ut som 1-0, men igjen vartet Beadle opp med en formidabel redning. Nevnte Cantwell kom som nevnt også til skudd, og selv om kapteinen ikke var giftig nok i sine to første forsøk var det allikevel tegn til at krølltoppen hadde et oppdrag han tenkte å fullføre.
Det mest skuffende var at der omtrent hele laget viste vilje og dyktighet fremsto Mori som en blek versjon av seg selv.
Helt til Alebiosu rappet ballen høyt i banen, og leverte videre til nevnte Mori. Japaneren har sanket mange målpoeng i 2026, og da han så en stadig jaktende Cantwell ble ballen sendt til kapteinen, med resultatet at Beadle til slutt måtte gi tapt.
Et superviktig 1-0 til gjestene måtte noteres på tavla, og vertene hadde plutselig en annen oppgave foran seg.
Vi husker jo snuoperasjonen som Birmingham gjennomførte på Ewood i august, så det er klart at Blackburn-supporterne ikke satt rolige i setene. Og snart viste også Birmingham tegn til å ta seg inn i kampen. Nesten umiddelbart gikk de i angrep, og med viss farlighet på det, men til forskjell fra august-kampen holdt O'Neills mannskap vertene unna.
Det var en annen kløkt og disiplin i Blackburn-laget, og selv om det var spennende helt til klokka hadde passert 97 minutter kan vi se tilbake på gjennomføringen som en kontrollert affære, der Blackburn vant fortjent. Ikke minst holdt de nullen for andre gang på rad.
Når vi i tillegg ser på andre resultater, der ingen av konkurrentene våre vant, må vi slå fast at runden ble meget bra. OK, de fleste rundt oss fikk seg et uavgjort-poeng, men det var altså Blackburn som fikk en viktig belønning denne gangen. Det betyr seks poeng ned til nedrykksplass, samtidig som vi nå har kontakt med Charlton som tapte mot Roy Hodgson i Bristol City.
Virkelig et godt fundament å stå på når det er ny kamp på andre påskedag, mot West Brom.