Publisert
2/23/2021
av
Øystein Thorsen
Desperat låsing, eller den fortaptes frihet?
Slik tabellen, og ikke minst den seneste tidens formkurve ser ut, er det ikke godt å si hva man kan forvente av onsdagens oppgjør mot Watford. Kanskje leder det til et desperat, og i verste fall hemmende, forsøk på å snu trenden eller så får vi se senkede skuldre og full frihet uten press og forventninger.
De fleste supporterne har nok uansett gitt opp sesongen, og forventer lite eller ingenting av et Blackburn-lag uten flyt eller marginer - særlig mot en motstander av Watfords kaliber.
Watfords kaliber er for øyeblikket tredjeplass på tabellen, med like mange poeng som nummer to, og dermed er jakten på direkte opprykk høyst levende. De gulsvarte skal tilbake til øverste nivå, uten å bruke unødvendig lang tid i Championship, man kan ikke forstå situasjonen annerledes. Når de i tillegg møter et lag som har fire strake tap er det definitivt gjestene som må håndtere favorittstempelet. Deres største bekymring er fraværet til deres største profil - Troy Deeney - men til tross for dette later de til å tøffe på i god takt.
Elgehuenes fem siste vitner om det samme, de er et lag som skal og bør fortsette og sanke poeng:
Watford - Derby 2-1
Preston - Watford 0-1
Watford - Bristol C 6-0
Coventry - Watford 0-0
Watford - QPR 1-2
Helt klart en god formkurve, men selv om 6-0-seieren over Bristol City er bemerkelsesverdig ser vi at resultatene i det siste har vært veldig jevne. Gode lag har flaks, noe som forrige kamp kan være et eksempel på, da toppscorer Joao Pedro scorte ved at ballen tilfeldig traff brasilianeren og med en heldig retningsendring landet i mål.
Tette oppgjør, kanskje med litt flaks også, gjør at det ikke er utenkelig med et feilskjær fra gjestenes side.
Men skal Watford feilskjæres må Mowbray for det første ha et lag som henger sammen, og som kan matche spillere som nevnte Pedro og Ismaila Sarr, som har 7 mål og 4 assist.
Med Lenihan ute ligger det an til bratt lærekurve for våre unge leieforsvarere som etter all sannsynlighet starter sammen for andre kamp på rad.
Blant andre nyheter om troppen skrev Blackburns nettside i går at Gallagher blir ute et par uker, men Nyambe - som Mowbray dystert spådde var ute for resten av sesongen - kan utrolig nok være klar allerede onsdag.
For ordens skyld nevner vi Blackburns fem siste:
Forest - Blackburn 1-0
Barnsley - Blackburn 2-1
Blackburn - Preston 1-2
QPR - Blackburn 1-0
Blackburn - Luton 1-0
I likhet med Watford er det flust med jevne resultater, og som vi vet har det vært mange nesten-poeng i disse kampene, ikke minst sist da Arma brant en straffe.
Hva om spillere som Buckley og Dolan - med sine flunkende nye kontrakter - får starte, sammen med en Dack som ut av ingenting plutselig er tilbake i kampform? Det er i hvert fall lov å drømme.
Sist vi møtte Watford var det også onsdag, i oktober, og det ble 3-1-tap - til tross for god motstand fra Mowbrays utvalgte. Fra den startelleveren mangler vi nå Ayala, Lenihan, Johnson, Holtby og Evans, mens Nyambe som sagt er usikker. Et godt bilde på Mowbrays utfordring denne sesongen. Han har nesten aldri hatt muligheten til å mønstre det samme mannskapet, da skader har tvunget fram justeringer. Sammenlignet med oktober ser vi at det er Bell, Elliott, Armstrong og Brereton som er "last men standing" hva gjelder å få revansje.
Dermed er spørsmålet hvem som skal stilles opp sammen med de fire sistnevnte. For aller størst spenning knyttes nok til hvordan en hardt presset Mowbray planlegger og forbereder oppgjøret. Har sjefen mistet grepet helt, eller kan han snu denne skuta slik at vi unngår en "prestasjon" vi ikke har bevitnet siden 2012, nemlig fem strake tap.