Publisert
2/14/2026
av
Øystein Thorsen
Med ny sjef på sidelinja ble Blackburn bare bedre og bedre.
Lancashire Telegraph satte tradisjonen tro karakter på hver enkelt spiller etter 3-1-seier borte mot QPR, og det var mange med en åtter eller nier. Tronstad og Toth utmerket seg, med to assist fra nordmannen og særlig en redning av Toth på overtid var øverste hylle. 8 poeng fra lokalavisa, mens Carter, Morishita og Cashin fikk en nier hver.
Cashin var kanskje banens beste, og det i konkurranse med Tronstad, Morishita og Jørgensen som alle var involvert i to scoringer hver.
Men fra start av var det ikke lett å skue en dominerende seier, for allerede i innledningen så det farlig ut i Blackburns bakre rekker.
Vi slapp med skrekken.
Etter noen tidlige skremmeskudd jevnet det seg ut på den måten at vi begynte å holde vertene på mer behagelig avstand. Dessverre skapte vi lite framover, og med det fremsto som det vanlige, tannløse Rovers.
Helt til Morishita våknet. Japaneren hadde i og for seg vært livlig - og mobil. Dette med å spille i en fast posisjon var visst ikke applisert på vår mann i dag, for Mori var overalt. I det 21. minuttet var han å se på midtstreken, helt ute på høyrekanten. En QPR-mann var i umiddelbar nærhet, men kun i et øyeblikk for med et intelligent touch tok Mori seg fri fra motstanderen, satte fart fremover, løftet blikket i et øyeblikk og tredde en utrolig ball inn i boksen, mellom blåstripete spillere helt fram til Jørgensen som gjorde alt rett.
Et meget kvalifisert spillemål, med en måltyvs avslutning som kronen på verket.
Med 1-0 var det mang en puls som roet seg ned, for Blackburn har statistikk på å vinne når de får det første målet.
Bare ikke denne sesongen.
Så da QPR utlignet 14 minutter senere var det straks utrygt igjen. Hayden fyrte et skudd inn i boksen, som Saito mesterlig dempet og i øyeblikket senere måkte nesten helt opp i krysset. Heldigvis hadde Tronstad noe så sjeldent som servitørbuksene på seg i dag, så vi tok tilbake ledelsen bare fem minutter etter vertenes scoring.
Det var altså Jørgensen som for andre gang befant seg på rett sted til rett tid, så nå har dansken tre nettkjenninger som alle har kommet fra god luktesans og bevegelse. Ikke minst var det en klinisk avslutning i en relativt trengt situasjon, svært nære keeper.
Undertegnede jamret på deadline day at Jørgensen stinket bomkjøp, men nå viser angriperen prov på å gjøre den kjipe spådommen til skamme.
Dermed kunne O'Neill gå til garderobepraten med en 2-1-ledelse. Budskapet som ble gitt må ha vært å fortsette med duellene og holde disiplinen.
Det var i hvert fall det vi fikk se.
Andre omgang ble for øvrig innledet med et bytte. Afolayan ble igjen i garderoben og Miller kom inn. Vår venn Dapo hadde hatt en anonym tilværelse i de første 45 og O'Neill må ha tenkt at han ville lage en stabil platform av laget med formasjonsskifte og tre midtstoppere.
Dessverre ble Millers rolle i forestillingen av tragisk art.
Etter kun fire minutter ble forsvareren tatt, og TV-bildene ga illevarslende tegn. Snart ble han fraktet ut på båre, med drakten dratt over ansiktet i skuffelse og frustrasjon.
Dette stinker alvorlig skade.
Etter kampen trodde Elliott Jackson på Twitter at det handler om akillesen.
Det positive - i den grad man kan ta et positivt perspektiv - er at skaden åpnet døren for Pickering. Mange Blackburn-supportere har jo sett på Pickerings fravær denne sesongen som både besynderlig og trist, for han har jo vært en god soldat i de sesongene han har vært på Ewood. For de som liker Harry må en kunne si at han gjorde et godt innhopp - også offensivt.
Derimot hadde han ikke mye involvering i 3-1-scoringen, for det skjedde på vår høyreside. Tronstad hadde fått ballen og tok seg mot mål der han så Morishita mutters alene. Nordmannen servet inn og en av våre laveste spillere steg til værs som Luftens Baron og headet inn fra kloss hold.
Det blir 100 armhevninger, eller noe annet fælt, for QPR sine midtstoppere på neste trening, for der gikk sceneteppet ned for vertene.
Det var ikke bare Miller som ble liggende i gresset i andre omgang. Etter 3-1 fulgte flere stopp i spillet der QPR-spillere lå nede i smerter med tilhørende behandling - og ikke minst mye tapt tid. I takt med kommentarene på BRSCN sitt forum begynte RoversTV sine kommentatorer å spå mye tilleggstid. På det tidspunktet hadde vi rundet timen og tanken på kanskje ytterligere førti minutter var stressende.
Etter å ha rotet vekk ledelser tidligere i sesongen er jo supporterne lettskremt, så spørsmålet var om QPR virkelig kunne komme tilbake fra 3-1?
Til tross for at QPR hadde ymtet frampå tidlig i kampen, og også satt inn 1-1, virket de ikke altfor farlige. De var nok preget av å ligge under med to mål, så etter hvert som minuttene gikk var følelsen at O'Neill skulle få den drømmestarten som ofte forbindes med ansettelse av ny manager. Bortsett fra scoringene hadde ikke laget mye å by på i det offensive, men de trengte jo ikke å trykke på heller. Gudjohnsen var i en situasjon i andre som var veldig nære straffespark, men utover det handlet det mest om å se til at The R's ikke fikk komme tilbake i kampen.
Som spådd ble det mye tillegg, 11 minutter, og i det 94. minuttet var vertene nære. De holdt et temmelig godt trykk på Blackburn i sluttfasen, og ved særlig et tilfelle så det garantert ut med 3-2 - hadde det ikke vært for en feberredning av Toth, før en forsvarer fikk blokkert oppfølgeren ut til corner.
Dermed sluttet det altså 3-1, akkurat slik det var første gangen Eustace var med.
Det gikk litt tråere i de påfølgende kampene for Eustace, men han berget oss.
Nå er det O'Neill som skal forvalte denne oppturen, og det helst uten hvileskjær.
Førstkommende fredag møter vi Preston, og med nabooppgjør på timeplanen er vi ikke hypp på et tilbakeslag.
Det er mange ting vi kan ta med oss fra kampen.
- Morishita viste hvorfor han hadde så mange mål og mågivende i Polen.
- Jørgensen, som vi ikke kjenner så godt, la lista høyt til fortsettelsen.
- Carter spilte nitti minutter.
Blir laget ekstra godt av å ha Carter tilbake? Haydens involvering har fått laget til å se ut som vinnere. Helt til han gikk av mot Norwich så vi ut som banken.
- Tronstad tok nok en gang fighten på midten, og sensasjonelt nok serverte han to mål.
- Cashin etablerer seg som en topp forsterkning.
Slike kampavgjørende innsatser som de nevnte viste i dag er slikt som kan redde oss fra nedrykk.
Og det var andre på laget som også kan nevnes, de fleste var veldig, veldig gode i dag.
Da er det bare å drømme om at O'Neill holder denne stemningen gående gjennom uka, og at han samtidig tilfører enda mer fighter-vilje og disiplin, slik at vi kan forsvare den beroligende 19. plassen vi har tilskanset oss.
Preston bør ankomme Ewood med i hvert fall en liten uro-rynke i pannen neste fredag.