Publisert
10/31/2021
av
Øystein Thorsen
Nervepirrende da lagene spilte hver sin omgang.
BRSCN sitt preview nesten utelukket fem strake uavgjorter for Derby, og varslet at deres rekke uten tap hjemme skulle få en avslutning. Slik ble det også, men det var fryktelig spennende match som var utrolig nære å bli en reprise på Luton-uavgjorten, og Mowbray avslørte etter kampen at følelsen i garderoben var lettelse - ikke feiring.
Bortsett fra det leie 3-0-tapet rett for covid-nedstengingen ser Pride Park nå ut som en trivelig plass å besøke, Blackburn har ikke verst tak på The Rams.
Over til selve kampforløpet var det smått utrolige scener allerede fra avspark. Enten var det Derby som ikke hadde knytta skoa skikkelig eller så var Mowbrays utvalgte bare veldig på, for man gikk rett i angrep og kunne scoret kun etter få sekunder da Edun servet Gallagher som headet litt utenfor.
Etter tre minutter spilt var samme Gally, som midtspiss fra start, nære på igjen, men fremspillet fra Johnson ble ekspedert til side for mål.
Derby så ikke ut til å være kapable til å stå i mot og gjestene fortsatte å herje. Et av divisjonens beste forsvar ble løpende etter, og etter åtte minutter spilt kom det nok en serve fra backen - Buckley var servitør denne gang - som fant Brereton Diaz som fra sin venstre kant luktet en mulighet. Avslutningen gikk først rett på keeper, men returen landet rett i beina til Diaz som igjen avsluttet på keeper.
Heldigvis lå keeper på feil side av streken, og etter å tenkt seg om i et sekund eller to dømte kampleder 1-0.
Fulle av selvtillit og med god flyt i spillet fortsatte Blackburn å kontrollere kampen. Omtrent på slaget 20 minutter var Buckley igjen på vei forover. Brereton Diaz så at noe var på gang og starter en god bevegelse på motsatt side. Buckley finner Gallagher i midten, som spiller videre til Dolan som nesten med det samme spiller ballen tilbake inn i midten hvor det nesten ble løpekonkurranse mellom Diaz og Gally. Diaz gode bevegelse gjorde at han nådde ballen først slik at han kunne forsere inn i feltet, skaffe seg vinkel på mål samtidig som keeper ble isolert.
En bedre keeper hadde kanskje tatt skuddet, men det forringer ikke Brereton Diaz gode løp og avslutning - et prov på hva som bor i unge Ben.
Den velkjente 2-0-ledelsen er som vi vet ingen garanti, og Blackburn ville gjerne øke. Muligheter til å legge på kom også. Ikke bare hadde van Hecke et godt forsøk på en corner noen minutter før 2-0, men Diaz hadde et urent treff som ellers luktet hat-trick og Johnson var nok en gang nære på scoring mot gamleklubben i et angrep som Dolan fikk avslutte. Dessverre fikk ikke Tyrhys nok kraft og retning på skuddet.
Ellers var det til tider tegn til amper stemning, og Derby kan ha vært heldige som gikk til pause med 11 mann da Shinnies utfall mot Gallagher kunne ha fått mere enn bare gult - med en annen dommer.
Rooney var naturligvis ikke fornøyd med hva han hadde sett og tok grep i pausen med to bytter og formasjonsendring. Muligens fulgte en skyllebøtte med på dette, for hjemmelaget så våkne ut i andre omgang og tok snart over kampen. Eksempel på ampre tilstander ble det også flere av, særlig fra Tom Lawrence side som også unngikk det røde da han tidlig i omgangen tok Lenihan. Dommeren mistet nok litt kontroll på oppgjøret da dømmingen i visse situasjoner ikke virket patent og kortene florerte.
Hva gjelder selve spillet kan andre omgangs første femten-tjue minutter sammenfattes med Derby, Derby og en del Derby, mens Blackburn i denne perioden mer eller mindre var redusert til forsvarsfireren som gjorde en flott kamp. Resten av laget fikk ikke til mye i denne perioden.
Til tross for at Derby hadde mye spill virket det allikevel ikke veldig farlig. Den skumleste situasjonen var nok når Morrison skulle slå et frispark fra kloss hold, men Kaminski vartet opp med en flott redning - en redning som vi med fasit i hånd kan si var veldig avgjørende for utfallet. Selv om Derby virket tannløse, og mistet litt grepet på oppgjøret begynte det allikevel å lukte scoring.
Derby begynte en slags sluttspurt og i nest siste minutt av ordinær tid satte Curtis Davies inn 1-2.
Nå var det panikk hos de rundt 1000 tilreisende supporterne - dette hadde de sett før. Fem minutter ble lagt til og nå var det bare å holde unna for en ny uavgjort-skuffelse - en skuffelse som kom så nære som en et stolpeskudd fra Kazim som spratt tilbake inn i feltet mot en fremadstormende Baldock. Der kunne innbytterne som kom på banen etter hvilen avgjort.
Apropos innbyttere var dette kanskje Blackburn største skuffelse, da Khadra fikk ett kvarter uten å markere seg. Han sprang mest i mellom uten å se ut til å vite hva han skulle gjøre. Poveda erstattet Gallagher i det 87. minuttet og var nære to gule kort på den korte tiden han var på banen.
Som antydet innledningsvis: to omganger med veldig forskjellig innhold. Forskjellen mellom lagene så ut til å være at Blackburn har en tydelig toppscorer, mens Derby ikke har det. Laget gjorde en god figur alt i alt, særlig i første omgang da spillet fungerte ypperlig. Sett over 90 minutter skal vi sende en hyllest til forsvarsfireren som sto i mot på suveren måte. Buckley gjorde en kjempekamp på en høyreback han blir bedre og bedre kjent med. Lenihan var igjen den som ledet an sentralt med en van Hecke ved siden av seg - som viser at han holder nivået - og på venstresiden overbeviste Edun nok en gang. Med han og Pickering i troppen ser det ut som at venstrebackplassen nå er et område som er godt dekket.
Dermed noterer vi to strake seiere, noe som er veldig godt å ha med seg for vi trenger medvind i de to neste kampene der vi først møter Fulham (onsdag) og deretter Sheffield United (lørdag).