Publisert
8/22/2026
av
Øystein Thorsen
For tredje gang på rad slo Mowbrays utvalgte tilbake.
Det var spådd en spennende kamp når sesongens første hjemmekamp gikk av stabelen. Tøff motstand i form av Middlesbrough, i kombinasjon med fjorårets elendige hjemmeform var innrammingen, og selv om laget hadde vist styrke borte mot Wolves var naturligvis ingenting garantert.
Middlesbrough var nære opprykk i mai, og de har åpenbart planer om å kjempe om den samme gulrota denne gangen, for de har vært på shopping i sommer. Mot Lincoln forrige helg startet de med ikke færre enn seks debutanter, og det endte med at Boro vendte 0-1 til 2-1.
Og kvaliteten og selvsikkerheten viste de omtrent fra avspark på Ewood, ved å etablere et solid trykk, med masse ballinnehav.
Og betalingen kom allerede i det 12. spilleminuttet, da marginene satt på millimeteren. Ballen ble litt tilfeldig pirket gjennom forsvarsrekka vår, Sarmiento var våken og kom seg raskt til avslutning. Mori forsøkte å rekke en blokk, men kom for sent, mens Toth kom ut. Det er kanskje hardt å si at Toth kunne gjort mer, for det så litt ut som at han trodde på nærmeste hjørnet, samtidig som han var noe bortvendt, nesten unnvikende.
Avslutningen gikk i stedet til lengste stolpe, gjennom det minste vinduet som kunne tenkes, og vi lå under 1-0 - for tredje gang på rad i de tre første kampene denne sesongen.
Scoringen ga gjestene blod på tann, og de så nesten ut til å skru opp tempoet. Særlig når det ble servet inn i boksen virket det skummelt, men de fikk aldri økt overtaket.
I stedet virket det som at de begynte å koke tørt sånn rett før halvtimen. Tempoet sank, og ideene var ikke så gode lenger.
I stedet var det Blackburn som tok mer og mer for seg, og selv om sjansene ikke var mange var det vertene som hadde flest skudd på mål da lagene gikk til pause.
Egentlig var det litt vanskelig å tro at vi ikke hadde utlignet før hvilen. Mori hadde et knallskudd som ble reddet bokstavelig talt på strek. Rett før hvilen kom Montgomery til et skudd fra omtrent kloss hold, men ex-Man U-keeper Vitek var sterk og slo ballen unna.
Men i det 49. minuttet ble Vitek utspilt da Pickering slo en corner som Gudjohnsen ble kreditert. En noe merkelig scoring der det virket som at islendingen og Atcheson lurte på hvem som egentlig fikk den.
Hos BBC står det "A. Guðjohnsen", så vår nummer 9 har kommet meget godt i gang i årets Championship.
Middlesbrough var selvfølgelig ikke fornøyde med å se ledelsen bli utlignet, og de svarte med et par farlige avslutninger, men ikke farlige nok for Toth. I stedet skulle handlingen snart vendes over til noe som undertegnede i forumet hadde klagd på:
Cantwells involvering i de første 45.
Ikke stoppet han Boro i særlig grad, og ikke så han ut til å være så god venn med kula de gangene han fikk tak i den. Men i det 55. minuttet hadde Alebiosu fått rom å boltre seg i på høyrekanten, og ballen ble sendt inn foran mål.
Da stupheadet kapteinen inn 2-1!
Det er vel ikke hverdagskost med hodestøt fra Toddy?
Samme det, bare han putter, og med den nettkjenningen hadde Mowbrays Menn for tredje gangen på rad snudd en 0-1-stilling til 2-1-ledelse.
Det er ikke mye som er mere tilfredsstillende enn det, og ikke minst er det et ufattelig godt våpen å ha tilgjengelig. Motstanderen kan aldri føle seg trygg.
Samtidig husket vi jo hvordan Wolves fikk 2-2 på overtid, etter en noe kontroversiell straffe. Så det var naturligvis ikke tid til å hvile, vi hadde jo sett kvalitetene til Boro i første omgang, og også etter 1-1.
Om Blackburn klarte å nøytralisere gjestene etter 2-1, eller om Boro ikke klarte å riste av seg sjokket er ikke godt å si, men de røde fikk ikke mye til etter Cantwells hodestøt. Det hendte at de fyrte noen håpløse baljer over kassa, men ellers var det ikke allverdens.
Noe som sier en hel del om laginnsatsen Mowbrays lag viste.
Et uromoment var at Morsy fikk en smell i leggen i det 69. minuttet, og ble byttet mot Forshaw. Før den tid hadde Fevrier og Jørgensen overtatt for Afolayan og Mori. Særlig Fevrier viste positive sider i det defensive, da han ved noen tilfeller hindret skumle Boro-påfunn i sekstenmeteren. Fevs beholdt roen og pirket ballen ut av fare. Jørgensen latet derimot til å være litt forvirret i sin rolle, og etter hvert tok han spissplassen fra Ohashi - som hadde avløst Andri - mens O-Chan tok venstre ving.
Helt på tampen hadde vår japanske venn et smart brudd ved egen boks, satte så fart framover med ballen i beina, før en Boro-mann glemte regelboken slik at vi fikk frispark som ga oss verdifulle sekunder.
Kanskje det er på venstresiden Ohashi kan bidra mest effektivt? Han har jo i tidligere sesonger uansett latt seg lokke ut på kanten, mens Jørgensen er mye mere av en rev i boksen.
Alt i alt en lagseier de luxe, der Gudjohnsen har to mål på to kamper fra start, der Montgomery ser ut til å blomstre av tilliten og der Mowbray satt inn folk som bidro helt rett.
Dette er sånt som gjør at vi våger å tro at sesongen ikke blir like kjip som "ekspertene" har spådd.
Det er naturligvis så mye som 44 runder igjen, men vi koser oss med en femteplass - etter å så langt ha mer enn matchet to av opprykkskandidatene.