Publisert
11/30/2023
av
Øystein Thorsen
Det ble unødig spennende når Blackburn vant 4-2.
Før kamp hadde vi nærmest krevd hjemmeseier, mest fordi det ikke svinger av Birmingham under Wayne Rooneys styre, men ikke minst fordi altfor mange poeng har forsvunnet på hjemmebane. Sånn kan man ikke holde på, så når et lag med kanskje ligaens dårligste borteform skulle komme på besøk var det bare seier som var godt nok.
Og seier ble det også, dog på unødvendig spennende vis.
Blackburn var det beste laget i kampens innledning. Det gikk fort og gutta forsøkte å skape sjanser uten at det ble veldig farlig. Dolan hadde et godt skuddforsøk, men Ruddy kunne stoppe avslutningen.
Kort etter ble Dolan tatt og det krevde noen minutter med behandling.
Stoppet i spillet så ut til å drepe alt av tempo og kreativitet, og Birmingham kunne komme mere med i spillet. Etter behandlingen forsøkte Dolan å fortsette kampen, men etter 16 minutter måtte angriperen av banen.
Leonard kom inn, men rytmen laget hadde i de drøye ti første minuttene uteble, og omgangen begynte å ebbe ut til 0-0. Om det var Møllers Tran vet vi ikke, men Tomasson må ha gjort noe i pausen, for hjemmelaget som kom på banen fullstendig kjørte over Birmingham. Spillet gikk uhyre fort på små flater og etter 47 minutter spilte Wharton fri Szmodics som vendte vekk en forsvarer før han chippet ballen over Ruddy.
Et mesterstykke av et mål, både med tanke på rask overgang, men også Szmodics utførelse.
Blackburn fortsatte å utklasse gjestene, og fem minutter senere var samme mann på gang igjen. Angrepet begynte på venstrekanten før ballen ble spilt inn foran mål der Leonard tok i mot kula. Samtidig gjorde Szmodics et genialt løp i bakrommet, noe Leonard så og ballen ble dermed pirket videre til iren som tok sin chip nummer to over Ruddy.
Da så det virkelig ut som at Birmingham skulle sendes hjem som nedfallsfrukt.
Og det skulle bli bedre, for rett før timen var spilt var laget igjen på vei framover og Hill hadde fulgt med. Skuddet til den innleide forsvareren har vi sett før, og denne gangen fikk han uttelling da han fyrte av gårde en skikkelig tung avslutning som gikk via Ruddys hansker og opp i nettaket.
Dette burde ha vært snipp, snapp, snute for gjestene, men så kom de til 3-1 bare fire minutter senere.
Raskt spredde det seg en følelse av at denne kampen ikke var over. Å lede 3-1 hjemme burde være trygt, men vi visste jo at det var en halvtimes tid igjen, noe som er et hav av tid, og Birmingham så plutselig ut som et annet lag. Der de tidligere hadde sett tannløse ut så det nå ut som at de kunne hente inn overtaket.
Etter 78 minutter hadde de også 3-2, og det var plutselig duket for en meget spennende avslutning av kampen.
Vi skal derimot ikke si at Blackburn var en kasteball, og når vi gikk inn i de siste ti minuttene av ordinær tid virket det som at vertene hadde hentet seg inn. Poengene burde være i Blackburns hule hånd.
Og det var de også, for på overtid var Leonard der og satte inn 4-2 akkurat som en skikkelig spiss skal gjøre det.
Dermed vant Blackburn med mere enn ett mål på hjemmebane for første gang på over et år.