Lewis Miller gjør gode fremskritt i rehabiliteringen etter langtidsskaden, og Blackburn Rovers-trening er nå innen rekkevidde.

Den australske forsvarsspilleren pådro seg en akillesskade i februar, og planen er at han skal være tilbake i aksjon rundt juletider.

Miller har nå trappet opp treningen og er tilbake ute på gresset, hvor han fortsetter det individuelle arbeidet sammen med fysioterapeutene.

Etter omfattende styrketrening har han lagt på seg en del muskelmasse, men er nå klar for å begynne å bygge seg opp mot toppidrett igjen.

– Jeg føler meg ganske bra. Jeg blir kjørt hardt ute på gresset nå, men det er rett og slett godt å være ute igjen, sa Miller til RoversTV som lokalavisen har gjengitt. 

– Det er en slik skade hvor man bare må glede seg over de små fremskrittene og de små seirene.

– I dag løp jeg 2,5 kilometer, og jeg skal øke med 500 meter for hver økt. Jeg er helt utslitt, noe som er litt flaut, men jeg kommer til å være tilbake på kort tid.

Miller forteller at han har fått en langt større fysikk under rehabiliteringen.

– Jeg føler meg veldig lett i kroppen, selv om kommentarene fra de første intervjuene mine gikk på at jeg hadde et rundt ansikt!

– Jeg har lagt på meg litt, men jeg har bygget en mye større fysikk. Alle testene viser at muskelmassen har økt.

– Nå handler det bare om å gå litt ned igjen og komme tilbake til den slanke og eksplosive spilleren jeg var før.

Miller er for tiden tilbake i hjemlandet Australia under den utvidede landslagspausen. Oppholdet gir ham et siste avbrekk før den avsluttende delen av rehabiliteringen.

Når han er tilbake i Blackburn, vil rehabiliteringen gå inn i en ny fase. Det vil bli større fokus på retningsforandringer og eksplosive bevegelser – ting som lett forsvinner etter et langt skadeavbrekk.

– I pausen skal jeg heldigvis hjem. Jeg er takknemlig for at fysioterapeutene lar meg reise hjem for å koble av litt mentalt. Dette blir den siste mentale pausen før jeg går inn i neste fase, forklarte Miller.

– Jeg er veldig takknemlig for det, og når jeg er tilbake, begynner jeg med retningsforandringer og å sparke ballen igjen. Da starter jeg med tilpassede øvelser.

– Jeg er ved det endepunktet nå. Det har vært en lang vei, så det er virkelig givende å ha kommet hit.

Samtidig understreker Miller at han ikke kan ta foten av gassen.

– Du kan ikke slakke av nå, for da er du tilbake til start. Jeg er veldig fornøyd med hvordan det har gått så langt.

For Miller er det vanskeligste akkurat nå å sitte og se på lagkameratene trene. Som konkurransemenneske kjenner han stadig sterkere på ønsket om å komme tilbake.

– Jeg har vært veldig samarbeidsvillig hele veien, ler Miller.

– Jeg føler at jeg kanskje kan bli litt «giftig» mot slutten når jeg ser målstreken. Når jeg vet at gulroten henger rett foran meg, blir det faktisk den vanskeligste delen av hele rehabiliteringen.

– Jeg tror de fleste tenker at starten er det tøffeste, og det var den selvfølgelig også. Men nå som jeg faktisk er så nærme, og det er innen rekkevidde, blir det på en måte enda vanskeligere.

– Å se på trening gjør meg utrolig motivert til å komme dit. Det er dette jeg lever for.

– Det beste med å komme tilbake er at jeg kommer til å være rusten. Hvis jeg ikke legger ned jobben og gjør det jeg må gjøre, kommer disse gutta til å løpe fra meg.

Det er gledelig å se at det går riktig vei, men man vet med slike skader så blir det fort belastningsskader som gjør at det vil ta tid før man ser han på banen. Man skal være meget fornøyd om han kan bidra litt på slutten av sesongen. Scott Wharton var ute i et når med en slik skade. Så ting tar tid.