Publisert
2/7/2026
av
Øystein Thorsen
Trist tap som lenge så ut som 0-0.
Underveis i kampen minnet RoversTV-kommentatorene seerne om at Norwich har en dårlig hjemmeform, og det er jo velkjent at Blackburn har hatt noen gode resultater på Carrow Road de siste sesongene, så disse punktene ga et lite håp om at Blackburn kunne trekke det lengste strået i andre omgang.
Norwich hadde nemlig sett tannløse ut i første, mens Blackburn fremsto godt organiserte og friske i duellene.
Dessverre levde ikke de første 72 minuttene opp til kampens avlutning. I det 66. minuttet hadde O'Riordan avløst Carter - som jo er på vei tilbake fra skade - og i det 73. klarte ikke innbytteren å klarere en ball skikkelig.
Norwich kastet seg i strupen på gjestene, først ved å fyre av i stolpen. Returen kunne ikke O'Riordan - og resten av forsvaret - avverge, og dermed var det 1-0.
O'Riordan er fortsatt ung, og med 193 centimeter på strømpelesten har han i hvert fall fysikken, men hans navn heftes dessverre med opp til flere baklengs i det siste.
Bittert, for Norwich hadde sett nær sagt helt ufarlige ut fram til den tid.
I første omgang hadde Norwich en corner som virket litt skummel, i tillegg til et par muligheter, blant annet da Ahmed gjorde et smart løp bak ryggen til McLoughlin. Mottaket til kanarifuglen var derimot mindre bra så det ebbet ut i utspark fra Toth. Senere var det en lignende situasjon og det var vel det Norwich bydde på foran ett publikum som virket uengasjerte.
Dessverre var Damien Johnsons lag omtrent like tannløse - selv om de ledet skuddstatistikken etter cirka 55 minutter spilt.
Men ingen av lagene hadde fortjent å treffe mål, så langt ute i kampen begynte Rovers-supporterne å drømme om en bra 0-0.
I hver eneste av de siste sesongene vi har møtt Norwich - inkludert årets utgave - hadde de fleste vært glade for ett poeng på Carrow Road.
Men så kom ulykken i det 73. minuttet, og fem minutter senere kom den siste spikeren i kista da Alebiosu falt, skled eller gjorde noe annet enn å stå på bena. Da var det bortimot fritt fram til å fyre av, via Toth og deretter rett i beina på Touré.
2-0, og sluttresultat.
Etter 1-0 prøvde Damien Johnson å rette på bildet ved å få inn Gudjohnsen. Afolayan hadde allerede kommet inn, og i det 85. minuttet ble Jørgensen introdusert. Afolayan viste positive tendenser, men det var nok litt mye ventet at han skal kunne avverge det første målet eller på egen hånd svare på det første, deretter det andre, baklengsmålet.
Byttene så rett og slett ikke ut til å ha særlig mening, eller noen evne til å påvirke kampforløpet.
Omtrent alle tap føles bittre, og en påpeker nok ofte at det er måten det skjer på. Enten om det er 2-0 før ti minutter spilt eller om det er tap på overtid. Så det er kanskje en oppbrukt fotballklisjé, men "måten det skjedde på" denne gangen, når laget sto mot helt overbevisende, tok fighten, var disiplinerte og holdt nullen i 72 minutter...
Det skulle vært en grei 0-0, men de klappet sammen igjen - i nok et eksempel på at vi må få inn en sjef snarest, en som kan løfte disse gutta.