Publisert
1/4/2026
av
Øystein Thorsen
Diskutable straffesituasjoner ble avgjørende.
Å få det til mot lag som Charlton, der tabellplasseringen er lik og viktigheten av å ikke la motstanderen få et poengmessig overtak, er virkelig ikke Blackburns paradegren. Bare se på desember der Oxford ikke kunne slås hjemme, der vi tapte borte mot Portsmouth og spilte 0-0 mot et Wednesday som har noe som knapt kan kalles for et lag.
At Val's Utvalgte da lå under 0-2 mot Charlton - på Ewood - føltes derfor veldig typisk.
Men som alle andre kamper begynte forestillingen på 0-0 og etter hvert som første omgang begynte å modne var det ikke allverdens som tydet på at det skulle bli målfest. Charlton hadde et skudd på mål etter hvert, da Campbell kom til avslutning, men Pears hadde ingen problemer med forsøket. Ingen av lagene så særlig farlige ut.
Derimot hadde forsvarerne våre en del å drive med, særlig i forbindelse med den store Miles Leaburn. Lancashire Telegraph skrev etter kampen at han vant 10 av 13 luftdueller med Pratt, så unggutten fikk en av sine hittil tøffeste dueller.
Leaburn var også involvert i Charltons første, en scoring som kom litt ut av ingenting. Som mot Wrexham brøt gjestene på egen halvdel og fikk til en kontring. Leaburn slo McLoughlin i lufta, med Pratt like ved, men headingen ble stoppet av tverrliggeren. Derimot spratt ballen rett tilbake til Kelman som enkelt kunne bredside inn 0-1.
Dessverre ble McLoughlin et nummer for lite i duellen i forkant, men Charlton hadde også flyt med tanke på at returen landet på sølvfat.
Flyt skulle det fortsatt være for gjestene da dommer tildelte en rimelig tvilsom straffe bare seks minutter senere. Kelman tok ansvaret og dermed sto det 0-2 etter 34 minutter spilt. Straffen opplevdes som billig, om ikke direkte feil, siden det ikke var åpenbar kontakt mellom Pickering og Lloyd Jones. Dessuten falt Jones på teatralsk vis. Det var samtidig noe kaotisk i Blackburns forsvar, så dommer kan ha opplevd at noe ikke var regelriktig i situasjonen.
Under med to mål lå vi uansett hva en måtte mene om dommers avgjørelse.
Heldigvis reduserte Baradji med et godt hodestøt bare tre minutter senere. Opptakten til scoringen sto Ohashi for da han vant ballen ute på høyrekanten, før han sendte Cantwell av sted mot dødlinja. Cantwell gjorde en rask scanning av boksen før han serverte kula inn mot straffemerket der Baradji gikk opp i lufta og satte ballen forbi Kaminski med et kontant hodestøt.
Vi har ventet på uttelling fra Baradji, og endelig satt den. Bra med en utsøkt assist fra kapteinen også, siden han ikke har klart å være den avgjørende faktoren i det siste.
1-2 til pause kan ha vært høyst nødvendig, ikke minst at reduseringen kom så raskt etter Charltons andre. Ismaël sa etter kampen at han merket energien i garderoben etter de første 45, og han krevde at gutta viste mer i andre. I tillegg tok han Pratt og Pickering av, til glede for O'Riordan og De Neve. Pratt har spilt mye i det siste, og fikk som sagt mye bank av Leaburn, mens De Neve i teorien kan tilby flere offensive takter enn Pickering.
Vi har i hvert fall ikke fått signaler om at det handlet om skader på de som gikk ut.
Andre omgang var bedre fra Blackburns side, men angrepsspillet er et utrolig frustrerende skue nå for tiden. Det ser veldig tilfeldig ut, kaotisk, ingen rød tråd. Pasninger som skal åpne opp den siste tredjedelen er upresise og den eneste spissen vi har dekker gjerne hele forsvarslinja, noe som gjør at det ofte blir fravær inne i boksen.
Ved et tilfelle var det Atcheson - som startet for første gang i ligaen - som stormet framover, dempet på brystet og fyrte av. Et temmelig godt skudd, men det manglet ørlite på kraft og plassering, så Kaminski kunne slå ballen ut til corner.
Til tross for få klare sjanser - bare fire skudd på mål, i følge BBC - viste gutta en veldig vilje til å kjempe seg tilbake i kampen, og i det 77. minuttet slo Miller inn fra høyre. Først en gang, retur på det, deretter en gang til, og hvem andre enn Baradji lusket inne i boksen? Skuddet var mer som en nonsjalant bredside, og Kaminski fikk en hånd på den, men franskmannen gjorde mer enn nok til å notere sitt andre for dagen.
Nå satser vi på at Moussa kan fortsette med flere nettkjenninger, akkurat slik vi har håpt at han skal gjøre.
Dagens mann ble spart på slutten, og Montgomery fikk seg et comeback. Velbehøvelig å få spillere tilbake fra skade. Før Kristis innhopp hadde Henriksson avløst Gardner-Hickman. Ingen av innbytterne gjorde enormt avtrykk, men forhåpentligvis fikk de opplevelser de kan bygge på. Spesielt O'Riordan var nok spent på kampen, han har jo hatt en veldig lang vei inn til en plass på Blackburn-laget. Og med sine 193 centimeter kan 22-åringen være god å ha i luftduellene.
Følelsen etter at dommer blåste av var at laget sto på til siste sekund for å få et seiersmål, men med mer iver enn presisjon.
Og hvem vet om de kunne tatt alle poengene, for i det 88. minuttet oppsto en høyst tvilsom situasjon. Henriksson tok mot ballen inne i sekstenmeteren med ryggen mot mål, la kula fint til rette for Atcheson som fyrte av - rett i armen på en motspiller. Helt klart en fordel for Charlton, for skuddet så ut til å gå på mål, og spilleren hadde heller ikke armene inntil kroppen slik mange forsvarere er gode til å ha i disse dager.
Dommer var enten grei mot forsvareren, eller kunne ikke se situasjonen. Kontroversielt var det. Tankene går til for eksempel Hedges som ble straffet for noe lignende i fjor, mot Watford.
Dermed må vi være glade for at 0-2 ble hentet inn, selv om det naturligvis er tungt å svelge den elendige hjemmestatistikken. Vi er bedre mot lagene oppe på tabellen, mens vi roter og roter mot de som vi burde kunne matche.
Blackburn er et besynderlig lag.
Det positive er at gutta nå får en uke på treningsfeltet, og vi trenger ikke tenke på tabell før om to uker. Neste helg er det jo cup. Frem til ligaen starer igjen må Gestede gjøre sitt, slik at vi kan få inn litt mere kuler og krutt.