Da Mowbray ble ansatt i 2017 var det litt forvirrende at han ble omtalt som Head Coach - hovedtrener. Man er vant til "manager" når man snakker om engelsk fotball, det er liksom ingenting annet enn det. Bakgrunnen var at klubben på den tiden hadde Paul Senior som Director of Football, men ved nedrykket forsvant han fort ut dørene, og når Mowbray fikk kontrakten forlenget, sommeren 2017, så fikk han også tittelen "Manager".
Mowbray er ikke typen til å ha en fotballdirektør som blander seg inn - kan vi tenke oss.

Lancashire Telegraph skriver i ettermiddag at klubben nå er på vei tilbake til modellen med en sportsdirektør og en hovedtrener, og jakten på personene som skal fylle disse funksjonene går i parallell.
Hovedfokus er dog å få hovedtreneren på plass, skriver lokalavisa.
Nøyaktig hva som blir rollefordelingen er ikke spesifisert.

Som BRSCN allerede har rapportert om har klubben mottatt veldig mange søknader. De begynte å drysse inn allerede etter Mowbrays uttalelse etter Bournemouth-kampen, og når klubben bekreftet avgangen onsdag har interessen tydeligvis tiltatt i styrke. Steve Waggott leder arbeidet, og han kommer til å ta den tid det tar for å unngå feilskjær. Eierne skal også gi grønt lys før det er aktuelt å innkalle til intervju.
Dermed kan det se ut som at det kan være noe i antagelsen BRSCN fremførte tidligere i dag, at den som overtar for Mowbray ikke nødvendigvis er en ventet eller velkjent kandidat.

Lokalavisa later også til å vite at navnene som florerer hos diverse betting-selskaper ikke har rot i virkeligheten, Waggott ser tydeligvis på andre typer. Det positive er at Waggott later til å dele Mowbrays ønsker om å få inn en person som er god til å jobbe med unge spillere, og som kan videreføre Mowbrays arbeid - og det i en lengre tid framover.
Målet er å finne en hovedtrener som kommer til å følge spillerne fra tenåra til etablert førstelagsspiller, slik Mowbray gjorde med Travis, Buckley og Brereton Diaz - bare for å nevne noen.

Det må være lov til å være optimistisk rundt denne utviklingen. Mowbray har fått mye skryt for sin rolle i klubben de siste fem årene, men Waggott har vært her like lenge, og noe må jo han også ha tilført. Når vi i tillegg husker på andre positive nyheter i det siste om klubbens engasjement i lokalsamfunnet, og ikke minst samholdet som spillerne snakker om, så har vi et bilde av en moderne klubb med en organisasjon som er bevisst på mere enn bare å sparke en ball i et mål. 
Det gjenstår å se, men vi velger å tro at det er slutt på tiden der folk som Kean og Coyle fikk muligheten.