Etter en lang landslagspause er vi endelig snart i gang igjen! På lørdag venter Cardiff. Før den tid er det på tide å gjøre opp status for spillerne etter åtte kamper.

Harry Pickering har skaffet seg en overraskende klar luke øverst på Rovers' karakterliste hos FotMob. Han står med 7,31, mens Todd Cantwell er nærmest på 7,13; deretter følger Sean McLoughlin og Kristi Montgomery med 7,11 og 7,10. Pickering har spilt 344 av 720 mulige ligaminutter, snaut halvparten. De to målgivende kan være en del av forklaringen på karakteren, men vi skal se nærmere på hva som ellers ligger bak.

Og Pickering er bare starten. Å vurdere spillere er vanskelig, og sikkert litt kontroversielt. Vi har valgt FotMobs karakterer fordi de er lett tilgjengelige, ikke fordi de nødvendigvis er fasiten, eller bedre enn andre modeller. Hvordan modellen vekter det spillerne gjør, vet vi ikke nøyaktig, og den kan bomme. Men som regel lander den et fornuftig sted: Øverst i hele Championship ligger Fer López, med Jarrod Bowen rett bak, og López har vært enestående så langt.

Karakteren blir derfor starten på undersøkelsene, ikke målet i seg selv. Når den overrasker, som med Pickering, er det verdt å grave i. Svaret ligger i det som skjedde på banen: sjansene, duellene, pasningene og redningene. Underveis kommer også våre egne vurderinger, med noen hot takes og sikkert noen iskalde takes. Hvis dere er uenige, ta gjerne diskusjonen i forumet!

De mest brukte

Her følger de 16 spillerne med mest spilletid, sortert etter FotMob-karakter.

Harry Pickering – 7,31 (344) – To målgivende på fire kamper gjør mye av jobben her, og ingen av dem var «ferdigscoret»: en corner Guðjohnsen headet inn mot Boro, og nå sist pasningen til Afolayans utligning. Det bekreftes av bare 0,34 forventede målgivende (xA). FotMob registrerer ellers fem skapte sjanser og fire vellykkede innlegg (30,8 prosent), så han har bidratt med mer enn sistepasningene. Men fire kamper er et lite grunnlag, og uttellingen har vært god.

Vurdering: Vi liker i utgangspunktet Pickering, men mest som backup. Han er en solid spiller der man vet hva man får. Men at han er vår høyest rangerte spiller kan nok skyldes en del flaks. Han har fått meget godt betalt for to målgivende, samtidig som han har spilt relativt lite.

Defensivt er han oftest ryddig, men han ble fullstendig avkledd av Kavuma-McQueen på 2–2-scoringen til Portsmouth i forrige kamp. Både fraløpt og skubbet vekk. Svakt.

En undervurdert del av spillet hans er foten. Han tar cornere, og innleggene hans finner langt oftere fram enn Alebiosus.

Som vi ser under, med Ribeiro, peker venstreback-posisjonen seg ut som et problemområde. Her trenger vi nok mer kvalitet.

Todd Cantwell – 7,13 (640) – Ingen i Rovers har skapt flere sjanser enn Cantwells 13, men de har gitt 0,26 xA og null målgivende. Volumet er der; kvaliteten på den siste pasningen kan diskuteres. Foran mål står han med ett mål på 1,5 xG og tre misbrukte store sjanser. Uten ball er han mer involvert enn en tier vanligvis er: 4,5 ballgjenvinninger per 90 er nesten på nivå med Morsy (5,3), i tillegg til 11 taklinger. Det gir karakteren mer å stå på enn sjanseskapingen alene. Han er med overalt. Spørsmålet er om han får nok ut av det når det gjelder, i begge ender av en angrepssekvens.

Vurdering: Overraskende å se så mange defensive involveringer, men det understreker hvor viktig Cantwell er for oss. Han gjør litt av alt. Problemet er det samme som i fjor: mye fint spill som ikke blir til mål og målgivende. Samtidig gjør han en jobb som er vanskeligere å telle. Han roer ned spillet når det koker, og han finner alltid rom i mellomrommet. At FotMob ga ham 7,7 mot Millwall og 7,4 mot Portsmouth uten mål eller assist, sier vel noe om at det ikke bare er vi som ser det. Men med den lønna er det lov å forvente litt til?

Sean McLoughlin – 7,11 (720) – McLoughlin har spilt hvert eneste ligaminutt. FotMob registrerer 94 forsvarshandlinger, blant dem 66 klareringer, 11 blokkerte skudd og 10 avskjæringer, og han har vunnet 19 av 35 hodedueller. Det er mye arbeid fra en stopper, men klareringene alene forteller ikke hvor godt Rovers forsvarer seg. Tolv baklengs og 12,3 xG imot på hans minutter sier at det ikke har vært godt nok. Han har ryddet unna mye; spørsmålet er hvor ofte han stopper faren tidlig, og hvor ofte ballen allerede har kommet for tett på.

Han er også den i Rovers som fullfører flest pasninger: 55 per 90, mer enn både Morsy og Forshaw. Det passer bildet fra forrige gjennomgang, med mye ball og lite som blir til sjanser. En stopper på toppen av pasningsstatistikken er kanskje en del av forklaringen. Langpasningene hans er mindre treffsikre: 28 av 74 nådde en Rovers-spiller.

De to svakeste karakterene (6,4) kom mot Sheffield United, der Mowbray kalte baklengsmålene billige, og mot Portsmouth.

Vurdering: Først det hyggelige: hodestøtet på Morishitas innlegg på Molineux var hans første mål i engelsk fotball, etter nesten 200 kamper for Hull og Rovers. Det var på tide. Vi må også virkelig hylle hans bidrag gjennom en periode med mye skader på hans stoppermakkere. For en arbeidshest han har vært det siste året. Uten ham hadde det virkelig sett mørkt ut. Som de sier: «Availability is the best ability». Det har vært ekstra sant for Rovers, med tanke på skadene til Wharton og Carter, men tilgjengelighet er altså ikke det samme som kvalitet.

Så til det som bekymrer litt, og det er hvor mye ball han har. Inntrykket er at han stort sett spiller trygge pasninger, og at han sliter når han blir satt under press. Slik vi tolker den dårlige treffprosenten på langpasninger, velger han ofte å «hoof it long», som de sier i England, når han kommer under press. Safety first. Da kommer motstanderen ofte rett tilbake i angrep. Vi vil si at han er en del av problemet når det gjelder hvor mye tid vi må forsvare oss.

For å fortsette i samme spor: I Sheffield United-kampen hadde han dårlige involveringer ved begge målene. For å ta ham i forsvar var det mange som var ute og sykle i de situasjonene, men også han. Han mister Cannon på det første og taper en avgjørende hodeduell på det andre. Vi mener Rovers bør oppgradere på stopperplass og få inn en ny makker for den unge, lovende Atcheson.

Kristi Montgomery – 7,10 (688) – Montgomery har spilt nesten alt og er den tydeligste ballvinneren på midten: 21 taklinger, 17 avskjæringer og 35 gjenvinninger. Bare 17 av de 59 forsvarshandlingene er klareringer, så dette er ikke en spiller som bare rydder når presset når boksen. To av ballvinningene ble til mål: mot Sydie Peck, som han selv skrudde i krysset mot Sheffield United, og oppsnappingen mot Portsmouth som endte med Morishitas 2–1. Med ball er sluttproduktet mindre: 88,6 prosent pasningstreff, men fem skapte sjanser og 0,16 xA på nesten 700 minutter. Mot Preston ble han flyttet ned som stopper, så tallene rommer litt ulike oppgaver. De tre siste ligakarakterene er 7,4, 7,5 og 7,4. Jevnt høyt, uten at han trenger å score for å få det.

Vurdering: Montgomery er kanskje den spilleren som har tatt størst steg siden i fjor. Han har startet hver eneste ligakamp, og han har vært jevn. Det har ikke vært en eneste virkelig svak kamp. Han vinner ball, han dekker enorme områder, og når Morsy og Forshaw ikke har kunnet gå hele kamper, har han vært fast punkt på midten.

Det mest gledelige er at han har begynt å bidra offensivt også. Skuddet i krysset mot Sheffield United var nydelig. Han har fortsatt en vei å gå med den siste pasningen, men han virker å ha fått mer selvtillit til å ta større offensivt ansvar. Vi håper den positive utviklingen fortsetter.

At Skottland først tok ham ut på U21-laget, for så å flytte ham opp til A-landslaget i landslagspausen, er fullt fortjent. Han satt på benken i alle de fire kampene, så debuten lar vente på seg. Men som BRSCN-teamet skrev tidligere, er det en velfortjent fjær i hatten. Han er 22 år, og har stadig flere kamper i beina.

Ryo Morishita – 7,04 (680) – Han har to mål på 0,94 xG og én målgivende (innlegget til McLoughlins mål mot Wolves), men profilen rommer mer: seks skapte sjanser, elleve vellykkede driblinger og 24 berøringer i motstanderens boks. Fem av de ni skuddene hans er fra utenfor boksen, så han har ikke levd på store sjanser; 1,32 xGOT mot 0,94 xG sier at treffene har vært bedre plassert enn utgangspunktene skulle tilsi. Samtidig er spriket mellom kampene stort. Begge scoringene kom i kamper der han fikk 8,1; mot Lincoln og Preston fikk han 5,8 og 6,0. Mot Lincoln skapte hele Rovers bare 0,24 xG, så den karakteren er ikke hans alene. Han er også fratatt ballen 15 ganger, men uten å vite hvor på banen det skjedde, kan vi ikke behandle alle som farlige balltap. Morishita kan være avgjørende når han lykkes; snittkarakteren skjuler hvor ujevn han har vært.

Vurdering: Tallene bekrefter det vi har sett: Morishita har vært ujevn denne høsten, og kampene mot Lincoln og Preston var tunge. Likevel har han levert både mål og målgivende. At han produserer såpass mye selv når han er et stykke unna sitt beste, sier noe om kvaliteten han har. Når han først treffer, sitter den.

Det som trekker ned, er forsvarsarbeidet. Han har vært lett å pasere, og ved flere anledninger har han sett ut som Bambi på isen. Han vinner bare 37 prosent av duellene sine. Finner han tilbake til sitt beste og strammer opp jobben hjemover, blir han svært viktig for oss resten av sesongen, slik han var i fjor.

Dapo Afolayan – 7,04 (570) – Fem direkte målinvolveringer er flest i denne gruppen: tre mål og to målgivende. Han har tatt 19 skudd fra 1,71 xG og vært på ballen 27 ganger i motstanderens boks. FotMob fører bare tre skapte sjanser og 0,44 xA, så de to målgivende har gitt mer uttelling enn kvaliteten på sistepasningene skulle tilsi. Fordelingen er ganske vill: på de første 432 minuttene hadde han ett målpoeng, en målgivende mot Wolves, og karakterer fra 5,9 til 6,4 i fire kamper på rad. På de siste 138 har han tre mål og én målgivende, med 8,9 mot Millwall og 8,5 mot Portsmouth. Det første Millwall-målet var en frekk styring av Morsys skudd; det andre kom etter et kraftfullt løp og en avslutning fra kanten av boksen. Han har også 26 forsvarshandlinger, deriblant ti taklinger, men tolv er klareringer. Det viser at han jobber hjemover, ikke hvor raskt han reagerer når vi mister ballen. Det var noe Mowbray etterlyste etter Millwall-kampen. Er de to siste kampene et vendepunkt, eller forteller åtte kamper fortsatt mest om svingningene?

Vurdering: Sesongens soleklare positive overraskelse, så langt. Etter forrige vår hadde vi ikke troen på at Dapo kunne levere noe som helst for oss denne sesongen. Godt å ta feil. Tre mål i september har dessuten gitt ham en nominasjon til månedens spiller i Championship. Uten målene hans kunne det sett stygt ut. Håper han holder formen etter landslagspausen og fortsetter å ta ansvar. Avsluttere er noe vi har savnet de siste årene.

Andri Guðjohnsen – 7,02 (459) – Tre mål fra bare sju skudd og 1,03 xG. Alle sju kom inne i boksen, fem traff mål, og FotMobs xGOT er 2,03. Han skyter sjelden, men han skyter godt. Det tredje målet kom på et innhopp på 20 minutter mot Millwall. Han har dessuten én målgivende og seks skapte sjanser, hvorav tre store, så bidraget stopper ikke ved målene, og som spiss har han vunnet 18 hodedueller. Scoringsraten er slående; sju skudd er for få til å vite om den varer.

Sesongen hans har et tydelig brudd. Han åpnet med 7,7 og 7,9 mot Wolves og Boro, så tre fulle kamper på åtte dager til 6,9, 6,3 og 6,6 med til sammen tre skudd. QPR-kampen ga riktignok en målgivende, og mot Lincoln skapte laget nesten ingenting, så fallet er ikke hans alene. Det mer interessante er belastningen. Mowbray sa etter QPR at han ville ta ham av på grunn av slitasje, men hadde ingen frisk spiss å sette inn. Deretter spilte Guðjohnsen 90 minutter både mot Lincoln og Preston, før han sto over Sheffield United med en stram og smertefull lårmuskel, som Mowbray selv knyttet til spilletiden. Vi vet ikke om mer hvile ville forhindret det. Men når treneren så behovet for en pause og likevel måtte bruke ham i 180 minutter til, er spørsmålet om vi hadde bygget en tropp som kunne avlaste ham.

Vurdering: Guðjohnsen skal ha skryt for at han stilte opp da vi ikke hadde noen andre. Det synes også på banen: han så ikke frisk ut, og han var langt fra så aktiv som vi vet han kan være når kroppen er med. Likevel viser han at han kan score mål på dette nivået. Tre mål på sju skudd sier noe om hvor god han er foran mål. For Island startet landslagspausen med to mål og én målgivende på to kamper, før det stilnet av mot Bulgaria og Estland. Målene har han fortsatt i seg, men bekymringen er kroppen. Championship er en ekstremt fysisk krevende liga, og vi håper han holder seg skadefri og får spille jevnt, for vi trenger ham virkelig.

Sam Morsy – 6,97 (563) – Morsy fullfører 50,8 pasninger per 90 med 87,4 prosent treffsikkerhet. Sammenlignet med Montgomerys 21 taklinger og 17 avskjæringer har han sju og fire, men han er ikke borte fra forsvarsjobben: 33 gjenvinninger på 563 minutter er faktisk litt flere per 90 enn Montgomerys 35 på 688. De er to helt ulike midtbanespillere, og det er kanskje derfor det fungerer. Han har skapt fem sjanser, én av dem stor, og står med en målgivende, men den mot Millwall var et skudd Afolayan styrte i mål, ikke en presis sistepasning. Det som skurrer er disiplinen: fire gule kort på seks starter og to innhopp er ett kort per 140 minutter. For en spiller som skal bryte opp, er det verdt å spørre om det handler om posisjonering, eller om beina ikke lenger har tempoet.

Vurdering: Morsy har gjort en helt fin jobb, faktisk mye bedre enn vi fryktet. Men at vi må lene oss på en 35-åring på midten, sier noe om hvor tynt det er i troppen. Vi håper vi snart får inn en mer langsiktig oppgradering.

Ryan Alebiosu – 6,77 (674) – Alebiosu er langt mer synlig i de offensive enkeltaksjonene enn karakteren antyder: åtte vellykkede driblinger, 15 berøringer i motstanderens boks, åtte skudd og sju skapte sjanser. Likevel har han ennå ingen ligamålgivende. Han står med 0,63 xA, mer enn Pickering totalt, men omtrent likt per 90. Innleggene er et annet bilde: seks av rundt 37 har funnet en medspiller, 16,2 prosent mot Pickerings 30,8. Bakover har han 33 forsvarshandlinger og 27 gjenvinninger, men også straffen han forårsaket mot Wolves. Sky beskrev ellers kampen som god fra ham, så straffen bør ikke reduseres til ett feilgrep.

Han fikk faktisk 7,9 og ble kåret til banens beste av FotMob mot Lincoln, selv om Rovers bare produserte 0,24 xG den kvelden. Det forteller at karakteren ikke bare følger målpoeng. Men avstanden til Pickering handler om mer enn uflaks foran mål: de fleste ligakarakterene hans ligger på sekstallet, med 6,0 mot Sheffield United som bunn. Her er en spiller som stadig er involvert, men som foreløpig får for lite ut av involveringene.

Vurdering: Han har riktignok ingen målpoeng, men det er fordi det er standard å ikke gi målgivende på selvmål. Han var virkelig den skapende kraften bak reduseringen mot Preston, så sånn sett kan man si at han har fått litt dårlig betalt. Han har til tider også slitt defensivt, blant annet mot Portsmouth, hvor Kavuma-McQueen virkelig herjet. Samtidig virker han litt svakere enn det han var i fjor, der han virkelig var en åpenbaring til tider. Han har også blitt tvunget til å spille vannvittig mye, da vi rett og slett ikke har hatt noen andre. Han spilte til og med 45 minutter mot Millwall, da det ble rapportert at han var syk.

Tom Atcheson – 6,73 (588) – Atcheson har 56 forsvarshandlinger på 588 minutter, blant dem 36 klareringer og ti blokkerte skudd. Det er 8,6 handlinger per 90, men som for McLoughlin forteller rydding mest om hvor ofte presset når Rovers-boksen. Han har vunnet halvparten av hodeduellene. Med ball er han en annen type stopper enn McLoughlin: 76,7 prosent pasningstreff mot 85,4, rundt hver femte pasning går langt mot McLoughlins hver sjuende, og han treffer færre av dem (29 mot 38 prosent). Han har også prøvd seks driblinger og lyktes med fire, mot McLoughlins to og én. De to gangene han mistet ballen, var det på eget initiativ; han er aldri blitt fratatt den. Det er en stopper som tør, og mot Millwall ga det uttelling: han tok med seg ballen ut av forsvaret og gikk forbi sin mann, før pasningen til Afolayans skudd fra utenfor boksen. Prisen kommer i forsvar: han er driblet forbi seks ganger, McLoughlin to.

Millwall-kampen ga også sesongens beste karakter, 8,0. Utenom den og 5,9 mot QPR har han ligget jevnt mellom 6,6 og 6,8. Utvisningen etter to gule mot Lincoln, den andre omstridt, er en konkret kostnad; ett slikt oppgjør er for lite til å stemple ham som uvøren.

Vurdering: Som med Montgomery er det fantastisk å se en ny spiller fra akademiet ta plass på laget, og også Atcheson ser ut til å ha tatt et steg siden i fjor. Han hadde noen gode øyeblikk forrige sesong, men virker mer komplett nå. Han har fortsatt mye å lære. Det andre gule kortet mot Lincoln var kanskje soft, men han visste at han allerede sto på gult, og han ga dommeren muligheten til å blåse. Det var unødvendig.

Vi har stor tro på Atcheson. Han er stor, god og modig med ballen, og det virker som han alltid prøver å skape noe og føre ballen fremover. Det fører til en del feilpasninger, så han må lære når han skal bruke den gode pasningsfoten sin. Vi håper på store ting fra unge Tom.

Og landslagspausen ga enda mer grunn til optimisme. Atcheson spilte 346 av 360 minutter da Nord-Irland tok åtte poeng på fire kamper, uten å slippe inn ett eneste mål. Det ble 1–0 mot Georgia, 0–0 mot Tóth og Ungarn, en knusende 3–0-seier borte mot Ukraina og til slutt 0–0 mot Georgia på Windsor Park.

Balázs Tóth – 6,73 (450) – På fem ligakamper har Tóth gjort 13 redninger og sluppet inn åtte mål, to av dem på straffe. Redningsprosenten er 61,9, mens FotMobs «mål forhindret» står på −0,71. Det er en liten negativ forskjell i skuddstoppingen, ikke en keeper som alene forklarer baklengsmålene. Tar vi bare straffene ut av regnestykket, blir det 13 av 19, altså 68,4 prosent. Det er ikke et mål på hvor vanskelige de andre skuddene var, men det viser hvor mye to straffer flytter prosenttallet i et lite utvalg. Pasningstallene trenger samme kontekst: 53,5 prosent totalt, men rundt to tredeler av forsøkene har vært lange baller, en helt annen miks enn Pears har hatt. Kampkarakterene spenner fra 5,9 mot Wolves til 7,8 mot Middlesbrough. Etter fem kamper avgjør verken prosenten eller det svakt negative tallet keeperduellen; sammenligningen med Pears kommer lenger ned.

Vurdering: Ser vi bort fra alt styret rundt kontrakten, har Tóth stort sett vært solid. Tallene viser ikke en keeper som redder oss kamp etter kamp, men heller ikke en som koster oss mye. Likevel føles det mye tryggere med ham i mål enn med Pears. Landslagspausen har heller ikke svekket det inntrykket: fire hele kamper for Ungarn, to av dem uten baklengsmål og bare to baklengs totalt.

Jayden Fevrier – 6,60 (226) – Her er avstanden mellom karakter og angrepstall kanskje størst. På 226 minutter har Fevrier skapt åtte sjanser, to av dem store, og samlet 1,44 xA. Regnet per 90 blir det 0,57, det høyeste i hele Championship på FotMobs liste per 25. september, foran Mavididi på 0,50 og Cardines og Bowen på 0,40. Så må det legges til at én god sjanse på så få minutter kan flytte det tallet voldsomt; ingen andre i toppen har spilt så lite. Han har én målgivende, på Guðjohnsens overtidsmål mot Millwall, og i tillegg åtte vellykkede driblinger av tolv forsøk og 20 berøringer i boksen.

Den andre siden er 14 skudd fra 0,72 xG uten scoring; bare tre traff mål. Men skuddene er i snitt små sjanser, rundt 0,05 xG hver, så null mål er ikke et sikkert tegn på dårlig avslutningsevne. Han traff dessuten tverrliggeren og tvang fram en redning på 26 minutter mot Preston. Mot Sheffield United fikk han sin eneste start, som enslig spiss fordi vi manglet en frisk seniornier, og endte på 7,1 uten målpoeng. Dette er mer enn et tilfeldig innhopp. Neste spørsmål er hva han får til med flere minutter i en fast rolle.

Vurdering: En av de få nyervervelsene, hentet fra Stockport i League One. Inntrykket så langt er forsiktig positivt. Til tider ser han tung og treg ut og virker lite interessert i å presse. Så plutselig går han på et vannvittig raid og ser veldig modig ut i handlingene sine. Det virker også som han virkelig har en god skuddfot, og han er ikke redd for å skyte. Det er noe vi trenger mer av. Det blir spennende å følge ham utover sesongen.

Yuri Ribeiro – 6,54 (378) – Ribeiro har ennå ikke målpoeng, men han har skapt seks sjanser og slått fem vellykkede innlegg på 378 minutter. Det er faktisk én skapt sjanse og ett treffende innlegg mer enn Pickering på 344, selv om Ribeiro har lavere xA (0,24 mot 0,34) og langt lavere karakter. Innleggstallene forklarer litt av spriket: fem av 28, 17,9 prosent, mot Pickerings 30,8. Samtidig fullfører Ribeiro langt flere vanlige pasninger per 90. Det er to ulike måter å bruke venstresiden på, ikke én som bidrar og én som ikke gjør det. Bakover har han 23 forsvarshandlinger, men vunnet 42,9 prosent av duellene og blitt driblet forbi tre ganger; Pickering ligger på 46,9 prosent og én gang.

Historien bak 6,54 er mer sammensatt enn tallet. Mowbray fortalte i starten av september at Ribeiro spilte med problemer i legg og kne, og roste ham for å stille opp likevel. Mot Preston fikk han kritikk for begge baklengsmålene; mot Sheffield United reddet han en ball på streken og fikk 7,5, sin beste karakter. Så måtte han av med en hamstringskade etter 16 minutter mot Millwall og mistet Portsmouth. Plagene forklarer ikke alle de svake involveringene, men de hører med.

Vurdering: Ribeiro er vanskelig å vurdere. Han har hatt sine tunge øyeblikk denne sesongen, men vi skal ikke glemme at han har spilt med smerter. Innsatsen er det ingenting å si på, men noen ganger kommer han nok til kort på ferdighetene. En del av pasningsspillet hans i år har vært ganske svakt.

Aynsley Pears – 6,45 (270) – Pears har én kamp uten baklengsmål på tre starter, mot Lincoln, der han fikk 7,4 med ti mann på banen i over 20 minutter. Ellers er tallene tynne i begge retninger: tre redninger og fire baklengs på bare sju skudd mot mål, 42,9 prosent. FotMobs «mål forhindret» er −0,67, nesten det samme som Tóths −0,71, men på en tredel av skuddene. Seks høye baller mot Tóths ene er det eneste tallet som peker hans vei. Kampkarakterene går 7,4, 6,3 og 5,6. Den siste kom mot Sheffield United, der Ribeiro måtte redde på streken etter at et skudd gikk under ham, og et sentralt utspark innledet forspillet til det første baklengsmålet. FotMob fører null «feil som førte til mål»; det er en snever kategori.

Vurdering: Utvalget er lite, men det som er der, ser ikke bra ut. Nesten ingen skudd å redde, og han reddet nesten ingen av dem. Mot Preston kom begge målene fra kloss hold, så der er det vanskelig å legge mye på ham. Sheffield United-kampen var derimot svak fra start til slutt: utsparket, skuddet under kroppen og at han havnet på halvdistanse ved Sheffield Uniteds utligning. At Tóth fikk plassen tilbake med en gang han var frisk, sier vel det Mowbray mener. Pears er en god nok nummer to, men vi har nok et keeperproblem hvis Tóth blir borte lenge.

Hayden Carter – 6,40 (216) – Carter har bare startet to ligakamper, men registrert 22 forsvarshandlinger, deriblant 15 klareringer og fem blokkerte skudd. Omregnet er det 9,2 handlinger per 90, mer enn Atcheson, men 216 minutter gjør sammenligningen skjør. Han har vunnet fem av ni dueller og fire av sju i lufta, og er ikke fratatt ballen én gang. De to første opptredenene var innhopp på ti og 26 minutter, med 6,0 og 6,1. Det siste kom mot Preston, der han hadde en viktig blokkering, og der Mowbray tre dager før hadde sagt at Carter ikke var klar og ikke skulle brukes. At han kom inn likevel, sier noe om hvor tynt det var bak. Først mot Millwall (7,1) og Portsmouth (6,3) fikk han hele kamper. Så langt har han måttet rydde mye når han har spilt; vi trenger flere hele kamper før 6,40 sier noe om nivået hans.

Vurdering: Carter er en klassespiller når han er skadefri og i form. Nå er han skadefri, men virker ikke å være i form. I ligacupen mot Sheffield United hadde han en svært tung kveld, med dårlige involveringer på begge baklengsmål. Mot Millwall og Portsmouth har han sett bedre ut, men ikke som den Carter vi vet han kan være. Under McLoughlin pekte vi på behovet for en oppgradering på stopperplass. En Carter i form kunne vært den oppgraderingen. Spørsmålet er om kroppen holder denne gangen.

Adam Forshaw – 6,29 (220) – Forshaw fullfører 54 pasninger per 90 med 90,4 prosent treffsikkerhet, og 11 av 14 langpasninger har nådd fram. Det er sterke tall, men han har bare skapt én sjanse og står med 0,04 xA på 220 minutter, i tillegg til 13 gjenvinninger, fire taklinger og to gule kort. Han er også brukt i doser: tre starter der han ble byttet ut etter 55, 57 og 64 minutter, og to innhopp på rundt 20. Karakterene var flate i de fire første kampene, fra 6,3 til 6,6, før 5,8 mot Preston, der han fikk kritikk for ikke å henge med på tempoet på midten. Etter Preston satt han på benken mot Sheffield United og var ute av de to neste troppene med en hofteplage.

Vurdering: Forshaw er den typen spiller statistikken undervurderer. Ikke prangende, men en rolig og veldig sikker pasningsspiller, og i fjor var han sentral i at vi holdt plassen. Problemet er timen. Det er den samme historien som i fjor: sjelden mer enn 60 minutter, og når han går av, faller nivået på midten. QPR-kampen er eksempelet: han gikk av etter 57 minutter, og QPR vant kampen med innbytterne sine mot et Rovers-lag som ikke holdt trykket. Vi må være ærlige om at han ikke kan gi oss mer enn han gir nå, og at en 34-åring som er bygget for en time ikke kan være løsningen på midtbanen. Håpet må være at de yngre tar det siste steget, for eksempel Baradji, om Mowbray får det beste ut av ham (mer under), eller at vi får inn noen nye i januar.

Hva sitter vi igjen med?

Vi har brukt 25 spillere i ligaen, men belastningen er langt fra jevnt fordelt. McLoughlin har spilt hvert eneste minutt, og Montgomery, Morishita, Alebiosu og Cantwell har alle spilt minst 640 av 720 mulige. Skadeproblemene fra i fjor har fulgt oss inn i denne sesongen. Det ser likevel lysere ut nå. Augustus Kargbo var tilbake og scoret da Rovers spilte 3–3 mot Everton i en treningskamp i landslagspausen, og klubben har styrket den medisinske avdelingen med Wayne Gill som ny fysiosjef og Dave Fevre tilbake som konsulent. Forhåpentligvis gir det effekt også på lang sikt.

Det som bekymrer mest, er hva som skjer når de faste trenger hvile. Guðjohnsen måtte spille to hele kamper etter at Mowbray så behovet for hvile, og Carter ble brukt mot Preston før han var meldt klar. Det er en knallhard dom over overgangsarbeidet i sommer. Underveis har vi pekt på posisjonene der vi mener Rovers må oppgradere for å henge med: venstreback, stopper og sentral midtbane.

Starten har vært bedre enn mange fryktet, men flere eksperter, blant dem Not the Top 20-podcasten, tipper oss fortsatt ned. Tallene gir dem en viss støtte. Vi har scoret like mange mål som vi har sluppet inn, men skapt 7,4 xG mot motstandernes 12,3. Vi tror også at uroen rundt klubben og mangelen på kvalitet i troppen spiller inn. Ikke alle er like pessimistiske. En «superdatamaskin» fra Tipman Tips har plassert oss på 15. plass med 57 poeng. Den bygger riktignok på de samme åtte kampene, og hvor tynt det grunnlaget er, kommer vi straks tilbake til.

Og Pickering? Svaret er i stor grad flaks, eller mer presist: et lite utvalg. Fire kamper og to målgivende er nok til å havne øverst, akkurat som få kamper kan dra en spiller ned. Se på ytterpunktene blant de 16: Pickering på topp med 344 minutter, og Pears, Carter og Forshaw nederst med mellom 216 og 270. Jo færre minutter, jo lettere havner man i ytterkantene.

Ekstra: resten av troppen

Det var hovedretten. Noen flere spillere har fått ligaminutter, og for dere som har kommet helt hit, har vi tatt med litt ekstra: noen ord om dem som har spilt for lite til å bli vurdert, og hele spillerlisten med minutter og karakterer helt nederst. På så få minutter sier karakteren nesten ingenting, så den står her bare for ordens skyld. Kommentarene handler om det vi faktisk har sett, og hva vi håper på.

Gady Beyuku – 6,01 (53) – Fikk 45 minutter mot Millwall da Alebiosu var syk. I tillegg et kort innhopp på åtte minutter. Burde nesten fått assist for overhoppet på 3–1-målet mot Millwall.

Yuki Ohashi – 6,14 (43) – Røk hamstringen etter elleve minutter i cupkampen mot Sheffield United i slutten av august, og er ifølge Mowbray ikke tilbake før et stykke etter landslagspausen. Utrolig leit. Med Jørgensen ute samtidig ble Guðjohnsen kjørt til han sprakk. Da vi møtte Sheffield United igjen i ligaen, sto Fevrier som falsk nier og Higgins var eneste spiss på benken. Vi hadde virkelig trengt Ohashis intensitet og press-spill i denne perioden.

Jake Garrett – 6,17 (31) – Tre korte innhopp gir lite grunnlag, men de er også de første seniorminuttene hans siden Tranmere-lånet våren 2025. Etter en operasjon i mai i fjor mistet han hele forrige sesong. Dette var altså Young Player of the Year 2023–24. Kontrakten går ut neste sommer, og vi hadde håpet han ville gripe sjansen skadene i troppen ga ham i høst. Så langt ser det ut som utviklingen har stoppet helt opp. Spørsmålet nå er om Rovers gir ham januarvinduet, eller om det blir en stille exit.

Mathias Jørgensen – 6,26 (29) – Ett innhopp mot Boro, så røk hamstringen igjen. Samme skade som Ohashi, og ute like lenge. Han scoret noen viktige mål i fjor, og med to spisser ute samtidig merkes fraværet hans godt. Vi trenger ham tilbake.

Harvey Higgins – 5,58 (24) – To korte innhopp. 17 år og 189 cm høy. Å være svær kan man ikke lære bort, som de sier. Håper han får flere sjanser i løpet av sesongen.

Moussa Baradji – 6,10 (21) – Én kort retur fra skade gir oss lite grunnlag. Håper han kan finne tilbake til noe av formen fra i fjor, og samtidig jobbe med stabiliteten. Det går fra det briljante til det helt håpløse. Om det er noen som kan få orden på det, er det kanskje Mowbray. Han har en historikk med å få det meste ut av spillere med mer i seg enn de får vist. Noen som husker Brereton Díaz før og etter? Eller hva Dack ble under ham?

Harvey Pates – ingen rating (9) – Ikke vurdert.

Frank Vare – ingen rating (2) – Ikke vurdert.

Lucas Houghton – ingen rating (1) – Har bare spilt ett minutt i ligaen. Fikk derimot 90 minutter i ligacupen, som ikke er med i denne gjennomgangen.

Hele spillerlisten

Vi tar med alle som har spilt i Championship fram til og med Portsmouth-kampen 19. september. I tabellen står ligaminuttene ved siden av FotMob-karakteren, slik at karakteren kan leses sammen med spilletiden. Listen følger karakterene, med flest minutter som skille ved lik karakter. En strek betyr at FotMob ikke har gitt spilleren en karakter.

Kilder

• FotMob: karakterer i Championship 2026/27 og minutter spilt.
• FotMob: øvrig spillerstatistikk for Rovers. Spillere med lite spilletid er kontrollert på deres egne FotMob-sider.
• FotMob: kampfakta mot Lincoln, Sheffield United, Millwall og Portsmouth.
• Sky Sports' kampreferater og løpende rapportering fra Wolves, Lincoln, Preston, Sheffield United, Millwall og Portsmouth.
• Sluttplassering spådd av Tipman Tips: BRSCN via Lancashire Telegraph.
• Skadesituasjon og medisinsk avdeling: BRSCN om treningskampen mot Everton og Rovers om den medisinske avdelingen.
• Uttalelser om belastning og skader fra Mowbray, referert av Lancashire Telegraph etter QPR, etter Sheffield United og Hayters 2. september. Lancashire Telegraphs Millwall-referat, spillerbørs etter Preston, skadeoppdatering om Ribeiro og skadeoppdatering om Forshaw.
• Nominasjonen til månedens spiller: BRSCN 8. oktober.