For seksten år siden debuterte Josh Morris for Blackburn Rovers. Nå er han tilbake i klubben for å hjelpe den neste generasjonen talenter som håper å følge i hans fotspor.

Morris fikk sin første smak på seniorfotball som innbytter mot Manchester United på Old Trafford under Sam Allardyce.

Han spilte senere 22 kamper i blått og hvitt før han bygget en karriere i Football League med klubber som Fleetwood Town, Scunthorpe United og Salford City.

Den 34 år gamle tidligere midtbanespilleren er nå tilbake på Brockhall for å jobbe med klubbens U15-lag, samtidig som han tar sine første steg på trenerstigen.

– Det er strålende, jeg nyter det virkelig så langt, fortalte han til RoversTV. – For meg føles det som om sirkelen er sluttet ved å komme tilbake hit og starte trenerkarrieren min her. Det har vært veldig passende, og jeg lærer mye.

– Dette er mitt første treneroppdrag i en klubb, og da muligheten dukket opp til å komme hit og til og med få et intervju, føltes det helt riktig.

– Å være tilbake der alt startet for meg, med så mange minner fra ungdomslagene helt opp til førstelaget, gjorde at jeg følte dette var den perfekte muligheten. En sjanse jeg grep med begge hender.

Morris la til:

– Det er fint å kunne gi noe tilbake, fordi jeg hadde fantastiske folk rundt meg som hjalp meg hele veien frem.

– Det er i ungdomsårene grunnlaget for karrieren legges – arbeidsmoralen og forståelsen av hva som kreves for å bli fotballspiller. Det er fint å komme tilbake og forhåpentligvis kunne gi noe tilbake til guttene, fordi jeg selv har vært i deres situasjon.

– Selv om det bare er små ting, råd eller hjelp jeg kan bidra med, så kan de se at jeg har vært gjennom det selv. Jeg har hatt min karriere nå, og det er fint å kunne gi noe tilbake til dem.

Morris ble tvunget til å legge opp etter flere kneoperasjoner, og nå ønsker han å bruke erfaringene sine til å hjelpe neste generasjon spillere.

– Jeg skal innrømme at det var en tung pille å svelge, mintes han. – Det var vanskelig. Men jeg kan se tilbake på karrieren min og si at jeg gjorde alt jeg kunne for å gi meg selv best mulig sjanse til å få en lang karriere. Jeg angrer ikke på noe.

– Jeg hadde fire kneoperasjoner for det samme problemet, og til slutt kom jeg til et punkt der jeg måtte spørre meg selv hva som var neste steg i livet. Det handlet om å kunne bevege seg, gå, løpe og leke med barna mine. Det var det viktigste. Men jeg savner definitivt fotballen.

– Det er det eneste jeg har kjent til siden jeg sluttet på skolen som 16-åring. Å prøve å gjøre noe helt utenfor fotballen føltes egentlig aldri riktig for meg.

– Jeg vurderte andre ting, men gleden ved fotballen er fortsatt der. Jeg har hatt en fantastisk tid i sporten, og nå føler jeg at det er min tur til å gi noe tilbake.

– Jeg har hatt min karriere, og det er fint å forhåpentligvis kunne hjelpe disse guttene og se hvor mange vi kan få frem gjennom akademiet.

Morris innrømmer at det er «helt annerledes» å være trener på sidelinjen sammenlignet med å være midt i begivenhetenes sentrum som spiller.

– Jeg tok nok trenernes arbeid litt for gitt, smilte han. – Som spiller møter du opp om morgenen, trener, drar hjem og restituerer deg til neste dag.

– Det er all planleggingen som ligger bak, treningsøktene, hva vi ønsker å få ut av laget og hvordan vi skal utvikle spillerne både individuelt og kollektivt.

– Det handler også om alt utenfor banen. Vi var nylig på tur til Portugal, og det viser hvor mye planlegging som ligger bak.

– Jeg har jobbet sammen med Dan Stubberfield, som har vært her i 18 år, så han er fantastisk å lære av. Han har vært veldig god mot meg.

Det har vært nok en produktiv sesong for akademiet, og spesielt for U15-laget, som nådde finalen i Floodlit Cup North før de tapte mot Liverpool på Ewood Park.

– Dette er en spesiell gruppe. De har gjort det veldig bra i alle turneringene – både Floodlit Cup og Premier League Cup, sa Morris.

– Vi tapte mot Liverpool på Ewood, noe som var uheldig, men dette er en veldig god spillergruppe. Mange av dem har forhåpentligvis potensial til å få en karriere i fotballen.

– Men det er fortsatt en lang vei å gå, og man trenger også litt flaks underveis – de riktige tingene må skje på de riktige tidspunktene. Det viktigste kommer likevel alltid til å være hardt arbeid og innsatsen som kreves for å nå dit.