Hvordan har Mowbray gjort det siden han forlot klubben?

Publisert 6/13/2026 av Erlend Pettersen

Det er fire år siden Mowbray takket for seg etter en seier borte mot Birmingham.

Tony Mowbray er tilbake ved roret i Blackburn Rovers – og plutselig føles det som om de siste fire årene aldri har skjedd.

I virkeligheten er det selvfølgelig ikke slik. Fire forskjellige hovedtrenere har sittet i sjefsstolen siden Mowbray forlot klubben, blant dem Michael O'Neill.

Samtidig har 62-åringen vært innom tre forskjellige klubber siden han sist ledet Rovers fra benken på Ewood Park. Hver jobb har gitt ulike grader av suksess og forskjellige utfordringer.

Hvordan gikk det egentlig i disse klubbene, og hva var bakgrunnen for at han forlot dem? Lancashire Telegraph har snakket med flere journalister for å få svar.

Sunderland (2022–2023)

Mowbray ledet Sunderland i 15 måneder og oppnådde i stor grad gode resultater. Etter å ha erstattet Alex Neil, som dro til Stoke City, førte han «The Black Cats» til playoff i sin første sesong.

Han fikk ros for utviklingen av Amad Diallo, som i dag spiller på førstelaget til Manchester United, og ble etter hvert et populært innslag blant supporterne med sin kjærlighet til sjokoladen Revels.

Hvordan ble ansettelsen mottatt?

Det var en viss skepsis i starten, hovedsakelig fordi Mowbray er sterkt knyttet til Middlesbrough, der han både har vært kaptein, manager og en klubblegende.

Men han vant raskt Sunderland-supporterne over med sin ærlighet, sjarm og – ikke minst – resultatene.

Han tapte mot Middlesbrough få dager etter ansettelsen, men det ble hans eneste nederlag på de seks første kampene.

Hvor imponerende var playoff-plassen?

Svært imponerende. Mowbray kom inn etter at overgangsvinduet var stengt og sesongen allerede var i gang. Han måtte sette sitt preg på laget mens kampene kom tett.

Det var Sunderlands første sesong tilbake i Championship, og situasjonen ble enda vanskeligere da de mistet sine to viktigste spisser i januar. Ellis Simms ble hentet tilbake av Everton, mens Ross Stewart pådro seg nok en alvorlig skade.

Joe Gelhardt ble hentet inn fra Leeds, men planen var at han skulle spille bak Stewart. Da Stewart røk akillessenen sent i januarvinduet, fikk Sunderland ikke hentet inn en erstatter og måtte bruke Gelhardt som enslig spiss resten av sesongen.

Etter fire tap på fem kamper i februar og mars, inkludert et ydmykende 1–5-tap hjemme mot Stoke City, så playoff-drømmen ut til å være over.

Men Sunderland hadde Amad Diallo. Manchester United-lånespilleren var strålende, og laget avsluttet sesongen med ni kamper uten tap. En seier borte mot Preston på siste serierunde sikret plass blant de seks beste.

I playoff var Sunderland hardt rammet av skader og gikk tom for krefter, men en topp seks-plassering ble likevel sett på som en stor suksess.

Styrker og svakheter

Mowbray innså raskt at han hadde tre kampavgjørende spillere i Amad Diallo, Jack Clarke og Patrick Roberts, og fikk maksimalt ut av dem.

Hans evne til å håndtere mennesker var en av hans største styrker. Amad hadde hatt en vanskelig periode hos Rangers, men Mowbray bygde opp selvtilliten hans igjen. Den ivorianske kantspilleren snakker fortsatt varmt om innflytelsen hans tidligere trener hadde på karrieren.

Mange mener at Amad ikke ville vært Manchester United-spiller i dag uten Mowbrays hjelp.

Den største utfordringen var kanskje ikke en svakhet hos Mowbray selv, men at Sunderlands eiere ønsket en yngre og mer moderne trenerprofil. Allerede mens laget hadde suksess, begynte ryktene å gå om mulige erstattere.

Etter hvert ble det tydelig at det fantes uenigheter bak kulissene, og selv om Mowbray overlevde sommeren, virket det bare som et tidsspørsmål før samarbeidet tok slutt.

Han fikk sparken i begynnelsen av desember 2023.

Hvordan reagerte supporterne?

Til tross for en ujevn sesongstart var de fleste svært skuffet over oppsigelsen.

Mowbray er fortsatt svært populær på Wearside, og mange Sunderland-supportere kommer uten tvil til å ønske ham lykke til tilbake på Ewood Park.


Birmingham City (januar–mars 2024)

Mowbrays periode på St Andrew's ble brutalt avkortet da kampen mot tarmkreft begynte.

Han måtte trekke seg med åtte kamper igjen av sesongen og sa formelt opp stillingen i mai.

Birmingham rykket senere ned under midlertidig manager Gary Rowett, og mange i klubben mener at Mowbray kunne ha reddet dem dersom han hadde vært frisk.

Hvordan ble ansettelsen mottatt?

Supporterne var stort sett fornøyde.

Etter den katastrofale perioden under Wayne Rooney ønsket Birmingham en erfaren trener som kunne ta fornuftige beslutninger. Mowbray passet perfekt til den profilen.

Eierne ønsket også en spillestil basert på ballbesittelse, noe Mowbray er kjent for.

Hvordan gjorde han det?

Resultatforbedringen kom ikke umiddelbart, men gradvis fikk han laget på rett spor.

Før han måtte trekke seg tok Birmingham ti poeng på seks ligakamper.

Prestasjonene ble betydelig bedre, og Mowbray fant en måte å få det beste ut av spillergruppen på. Han valgte balanserte laguttak og sørget for at også spillere som ikke startet kampene følte seg inkludert.

Reaksjoner på avgangen

Da han måtte trekke seg etter seire mot både Blackburn og Sunderland, var stemningen preget av tristhet.

Det så ut som om Birmingham hadde funnet løsningen og var på vei bort fra nedrykksstriden, men resultatene falt igjen etter hans fravær.

Mange mener dette ble et avgjørende vendepunkt i sesongen som endte med nedrykk.

Hva huskes han for?

Det sterkeste inntrykket var hvordan han behandlet mennesker.

Både spillere, ansatte og supportere beskriver ham som en eksepsjonell person og leder. Selv de som ikke spilte fast virket fornøyde mens Mowbray var i klubben.

Han er fortsatt svært godt likt i Birmingham.


West Bromwich Albion (januar–april 2025)

Etter halvannet år utenfor fotballen vendte Mowbray tilbake til treneryrket hos West Bromwich Albion.

Til tross for en kontrakt på to og et halvt år fikk han sparken allerede i slutten av april.

Dette var hans første jobb etter kreftsykdommen, og oppholdet ble kortvarig.

Hvordan ble returen mottatt?

De fleste supporterne ønsket ham varmt velkommen tilbake.

Mange husket hans første periode i klubben med glede. Laget hans spilte offensiv fotball og rykket opp som Championship-vinnere i 2008.

I tillegg var det stor respekt for måten han hadde kjempet seg tilbake etter kreftsykdommen.

Hva var problemene?

Selv om mottakelsen var positiv, fantes det en underliggende bekymring om at man «aldri bør vende tilbake».

Mange ønsket ikke at minnene fra hans første periode skulle bli ødelagt av en svak andre periode.

Problemene handlet imidlertid i stor grad om forholdet til klubbens daværende sportsdirektør Andrew Nestor.

Selv om Mowbray offentlig støttet klubbens struktur, virket samarbeidet mellom de to aldri helt harmonisk. De hadde svært forskjellige personligheter og syn på hvordan klubben burde drives.

Flere mener dette var en viktig årsak til den plutselige oppsigelsen, i tillegg til at laget ikke klarte å sikre playoff-plass.

Hvor mye ansvar hadde Mowbray for svikten?

Spillerne må ta en stor del av ansvaret.

Laget hadde tidligere vært ledet av Carlos Corberán, som var kjent for en svært detaljert og disiplinert tilnærming.

Mowbray kom inn med en langt friere filosofi og oppfordret spillerne til å uttrykke seg på banen.

Overgangen ble for stor for mange av spillerne, og de responderte ikke godt nok på den økte friheten.

Mowbray har også senere antydet at han hadde identifisert spillere han ønsket å kvitte seg med, men han fikk aldri muligheten. Han ble ansatt midt i januarvinduet og sparket før sommerens overgangsvindu åpnet.

Overrasker det at han har tatt en ny Championship-jobb?

Nei.

Som folk rundt ham sier: Mowbray lever og ånder for fotball.

Selv om den andre perioden i West Brom ikke gikk som håpet, vil respekten han bygde opp i sin første periode alltid bestå.

På The Hawthorns ønsker de fleste ham lykke til tilbake i Blackburn Rovers – bortsett fra de to kampene hvor "Mogga" møter sin tidligere spiller og nåværende West Brom-sjef James Morrison neste sesong.