Hjemmeseier mot Watford

Publisert 9/14/2022 av Øystein Thorsen

Hedges og Hyam sine første mål for klubben ble avgjørende.

Det var knyttet stor spenning til å få gjester på Ewood som spilte i Premier League for bare noen måneder siden. Selv om det ikke har gnistret av Watford så langt denne sesongen, blant annet har de ennå ikke vunnet borte, har laget spillere med kvaliteter. 
Og for vertskapet sine del var jo utgangspunktet to strake hjemmetap.

Litt for spennende skulle det bli allerede i åpningsminuttene da man spilte five-a-side i egen boks og Wharton havnet under press. Men det løste seg og laget stormet i angrep der Brereton Diaz kom til en avslutning via motspiller og til keeper. Kontringen satte tonen, for kort etter tvang Hedges fram en corner - en corner som for en gang skyld ble tatt på mere tradisjonell måte, og igjen testet vår chilener skuddfoten, en volley som gikk til ny corner. Neste corner kunne ikke Watford klarere skikkelig, og etter kvikke kombinasjoner fikk Hedges avsluttet, dessverre med et ikke helt rent treff slik at keeper Bachmann kunne kontrollere. 
Nå var det Blackburn som holdt i taktpinnen.

De gode taktene holdt seg lenge, med høyt tempo og spill på en touch. JDT-intensiteten var på plass og enten var det slik at Watford ikke har evne til å henge med, eller så var det at Jon Dahls opplegg og guttas innsats var i en egen klasse.
Slik holdt det på til mere enn halvspilt omgang, og frem til da hadde innsatsen og sjanseproduksjonen vært så god at ledelse hadde vært fortjent, men det sto allikevel 0-0
Kanskje mangelen på uttelling gjorde at Blackburn roet ned en anelse, halvtimen ble passert og Watford viste tegn til å ha ridd av det verste, og gjestene kom bedre inn i kampen. Et bidrag til dette kan ha vært skade på Sarr og innbytte av Aston Villas Davis som med sin fysikk og kraft løftet laget på egen hånd. 

Til tross for at gjestene hadde en liten periode der de hang bedre med var ikke Jon Dahls gutter klar for pause. Dolan - som hadde vært svært aktiv og produktiv - satt fart på høyresiden, danset framover mot et ryggende Watford og Hedges var naturligvis med i angrep. Waliseren kom seg inn i boksen og da han fikk ballen på sølvfat av Dolan satte han inn sitt første for Blackburn via Bachmanns hansker. 
Meget fortjent 1-0.

 På overtid av første var Diaz nok en gang nære med et sylfrekt forsøk som snek seg utenfor lengste stolpe. 
Omgangen sluttet litt likt som den begynte med en skummel avgjørelse av Wharton da det skulle heades tilbake til Kaminski.
Hadde det blitt 1-1 der hadde det vært selve definisjonen av urettferdig. 

Andre omgang hadde noen rotete første fem minutter, kun sporadisk ble det godt spill fra noen av lagene. Dolan gnistra til og Hedges tok seg framover på meget flott måte, men når serven fra målscoreren ble levert var det ikke mulig for Brereton å nå den. 
Som antydet, det var litt skurr tidlig i andre.
Med skurr kom en advarsel, når omgangen nærmet seg timen - og Watford fant nettet. Heldigvis, takket være en meget årvåken linjemann, ble det avblåst for offside. Watford gikk rett i angrep igjen, men vi kunne kontre der Diaz nok en gang kom i scoringsposisjon. Derimot kunne han ikke overliste Bachmann, som avverget til corner. 
Dette innledet en periode der vi så tegn til at Watford dabbet av igjen og snart begynte de også å se frustrerte ut.

Etter drøye 80 var det helt tilfeldig at Brereton Diaz ikke hadde et eneste mål - eller hattrick - for mulighetene han kom til hadde på en annen dag gått inn. Men det ble corner, og den sluttet i ren Zlatan-stil da serven ble headet mot Hyam som improviserte med en hælflikk som fikk fulltreff. 
En scoring man ikke ser mange av i Championship. 

Med 2-0 var tvilen borte, alle poengene skulle bli værende på Ewood. Det så temmelig bra ut allerede på 1-0, slik omgangen utviklet seg, men 1-0 er jo ikke en god ledelse. Med tomålsledelse kunne kampen ebbe ut, og når klokka hadde passert 90 og vel så det tenkte Jon Dahl at det var greit å begynne å bytte. Diaz og Hedges gikk ut, slik at det ble en symbolsk debut for Clinton Mola og Hirst fikk sin kamp nummer to. 
At prosjektlederen ikke ville bytte tidligere kan bare tolkes som at alle gjorde en så enormt god match, nær sagt gjennom fullstendige nitti minutter, at ingen kunne gå ut. Dette var kanskje sesongsbeste, og det mot en fryktet motstander.