Publisert
11/4/2021
av
Øystein Thorsen
Største hjemmetap gjennom historien når det sluttet 7-0.
Det var ventet at kampen mot Fulham skulle bli tøff. Før kamp snakket Mowbray om viktigheten i å finne rett balanse i måten man skulle møte motstanderen. Ligge lavt å forsøke og rydde unna er risikabelt, å bli for modige er minst like farlig.
At man i stedet gikk for å invitere motstanderen til gratisangrep og raske overganger gjennom forferdelige feilpasninger skulle vise seg å bli dødelig.
For det var akkurat gjennom enkle feil at mye av kampen ble satt. Allerede etter nesten seks minutter, når laget så framover på banen med Rothwell som ballfører ble ballen spilt rett til Fulham - som kontret nådeløst. Rothwell prøvde å rette opp egen feil, men verken han eller Edun klarte å hamle opp med De Cordova-Reid sitt vanvittige raid, og Kebano feide inn 1-0.
Og dette var ikke den første feilen fra hjemmelaget, for ballen hadde blitt gitt vekk noen ganger allerede av et Blackburn som virket ufokuserte og slurvete.
I previewet hadde BRSCN spekulert i om Fulham kunne tøyles hvis man klarte å kontrollere Mitrovic. Kanskje, og kanskje ikke, for hovedstadslaget fremsto i går som et meget sterkt mannskap. De har fått til et spill som oser av scoringer, og de ser bortimot komplette ut i alle lagdeler. Det handlet allikevel mye om nevnte Mitrovic, som scorte 2-0 og som i andre omgang hadde assist på det tredje og det fjerde.
Om Mowbray hadde instruert gutta om hvordan trusselen skulle håndteres vet vi ikke, men hvis de hadde en plan klarte de ikke å gjennomføre den.
På 4-0 og en time spilt byttet Silva ut Mitrovic. Kampen var liksom ferdig, men dessverre var den egentlig ikke det.
Etter kampen ville ikke Mowbray kommer med unnskyldninger, men måtte allikevel nevne en annen sjokkerende hendelse på en sjokkerende kveld.
Utvisningen av van Hecke etter halvtimen spilt, på stillingen 2-0.
Kanskje det kan kalles ironisk at Blackburn i sekundene før kunne fått frispark når ballen traff hånden til Harrison Reed, men kampleder reagerte ikke på det, ballen ble pumpet fram til Harry Wilsons høyreside og van Hecke skulle ordne opp.
Den unge stopperen må ha hatt noen sekunder med total blackout for han hoppet inn i Wilson, nesten som et kleint flying-sidekick og begge spillerne tumlet om i gresset. Det var så håpløst at det grenset til komisk, heldigvis uten skade på Wilson, eller van Hecke for den delen.
Med ti mann på banen og en time igjen av kampen så det dystert ut, selv om 2-0 ikke er et umulig resultat å håndtere. Det pussige var at Blackburn så bedre ut etter at Mitrovic hadde scort Fulhams andre. Da hadde det gått tjue minutter, og hjemmelaget gikk i angrep der de også kom til avslutninger. For tamme avslutninger, ja, men man yppet seg. Ikke unaturlig ble hjemmelagets fremfart hemmet etter van Heckes utvisning, og omgangens siste kvarter ble gjennomført relativt rolig.
I pausen sa Mowbray til gutta at han syntes de skulle forsøke å være modige. Man skulle fortsette med to spisser, se om man kunne få et mål og se hvordan gjestene reagerte.
Som sagt ble det istedet 3-0 og 4-0 i det 54. og 58. minuttet. Ganske like mål der Mitrovic serverte Wilson som hadde god plass ute på høyrekanten. Med resultatet i boks og Mitrovic utbyttet roet oppgjøret seg ned litt, men Fulham må ha merket at de hadde lyst på mere, samtidig som de tross alt ikke møtte allverdens av motstand. Som BRSCN pekte på før kampen kan man ikke tillate seg en andre omgang i stil med den vi så mot Derby, men det var noe lignende som skjedde og dermed kunne Kabano få sitt andre for kvelden, etter 79 minutter, mens innbytter Muniz fikk sitt første i det 81. og sitt andre ett minutt på overtid.
Mowbray sa etter kampen at det blir en skikkelig gjennomgang av kampen, og man skal forsøke å finne tilbake til troen før Sheffield United-kampen, men han sa også at dette resultatet må vi bare glemme.
Det blir ikke lett.