Publisert
10/18/2025
av
Øystein Thorsen
Målfattigheten straffet seg - igjen.
Forventningene var lave før avspark, og da lagoppstillingen ble offentliggjort sank de ytterligere. Kaptein Cantwell skadet i kneet var opplysningen, så laget måtte klare seg uten spilleren som har vært bærebjelken i mang en kamp så langt denne sesongen.
Hva skulle reaksjonen bli på det? Var slaget tapt før kampleder satte i gang det hele?
Åpenbart ikke, hvis vi dømmer utfra de innledende femten. Lampard hadde før kampen ønsket seg at Coventry skulle være strålende og innlede sterkt, men da Blackburn kunne parere vertenes forsøk begynte de himmelblå å vakle.
Stadig var det gjestene som sto for fiffige kombinasjoner og trusler i Coventrys boks.
Da omgangen ble blåst av var nok mange forbløffet over at ikke gjestene ledet. Både spill og sjanser sa at det hadde vært greit.
Ismaël hadde valgt å gå ut med en formasjonsforandring der de tre stopperne Miller, Wharton og McLoughlin dannet basen, med Alebiosu og Hedges på hver sin flanke. Opplegget satt bedre og bedre etter hvert som minuttene tikket av sted. Tronstad og Gardner-Hickman var som ventet sentrale på midten med Henriksson mellom midten og de to spissene Ohashi og Gudjohnsen på topp.
Ohashi var derimot mye ute på venstrekanten - der han skapte mye oppstyr for Coventry.
Servering har vært et område som Blackburn har blitt kritisert for denne sesongen, men borte mot Coventry resulterte forsøkene i faktiske avslutninger på mål, og både Ohashi og Henriksson hadde notert seg i målprotokollen med kun ørsmå forandringer i parameterne.
Feberredninger fra vertenes keeper og forsvar gjorde at Coventry ikke lå seriøst under før pause.
Også Gudjohnsen fikk en god mulighet før hvilen, så det var grunn til å håpe at neste gang skulle bli avgjørende.
Alt i alt fremsto Ismaëls kampplan som bra, men med potensial som ikke ble utnyttet.
Undertegnede spådde i BRSCN sitt forum at Gudjohnsen skulle få sin første nettkjenning i det 55. minuttet. Og da Ohashi hadde sin andre gode mulighet kom spådommen at neste mulighet for japaneren skulle sitte.
Neste mulighet var et frekt langskudd som gikk rett på keeper, og etter det fikk ikke vår venn Yuki flere sjanser.
Og i stedet for islandsk scoring i det 55. minuttet ble det Coventry-glede i det 57. En relativt tilfeldig scoring, etter at Blackburn hadde styrt skuta hele kampen.
Kanskje enda mer tilfeldig kom 2-0 to minutter senere.
Naturligvis Thomas-Asante som noterte den. Visse spillere nyter å spille mot oss.
Med en røff og urettferdig perspektivsforandring for Val's utvalgte ble naturligvis ikke kampbildet like bra som det hadde vært. Kort etter 2-0 prøvde Ismaël også å tilføre noe nytt ved å bytte ut Ohashi, Gudjohnsen og Hedges. Inn kom De Neve, Kargbo og Gueye.
Dessverre veldig lite futt i noen av de.
De Neve gjorde et par gode ting defensivt, men var ineffektiv på vertenes banehalvdel. Gueye og Kargbo dro på seg noen offside og skapte ellers lite.
Henriksson var en av de store spørsmålstegnene - siden han skulle fylle skoa til Cantwell. Dét i seg selv er vanskelig, og borte mot serielederen ekstra vanskelig. Men svensken vokste inn i kampen. Dette var da hans start nummer to for Blackburn. Mot WBA i premieren viste han seg duellglad, men ineffektiv. Mot Coventry var han uhyre nær nettkjenning, og ellers fikk han mye skryt av RoversTV sine kommentatorer - frem til han ble byttet ut mot en ganske usynlig Tavares i det 71. minuttet.
Til tross for tamme innbyttere er den korte oppsummeringen at Ismaël og troppen tok et steg videre - til tross for 2-0-tap.
Det viktigste var at vi ikke på noen som helst måte ble overkjørt på en av de tøffeste bortebanene i Championship.
Det som derimot skaper bekymring er målfattigheten.
Av de som startet hadde Ohashi og Hedges de eneste målene, og de har bare ett (1) hver.