Opprettet 9/23/2008 9:17:22 PM
Sist oppdatert 9/23/2008 9:17:22 PM
Sesongen så langtHei og velkommen til BRSCNs nyeste attraksjon, nemlig blogg. Et par ganger i måneden skal jeg og etterhvert en annen blogger dele sine skråblikk på klubben i våre blåhvite hjerter. Bloggen vil i tillegg til å legges ut på nyhetsdelen på legges på diskusjonsforumet under ”hjemmesiden”. Der vil det være mulig å diskutere det jeg skriver og ytre dine egne meninger, så om du er helt enig eller synes jeg er en komplett idiot trykk
HER og få det ut.
Mye har skjedd i sommer og høst på Ewood. Mest oppsiktsvekkende var det vel at vår mann med de grå krøllene som vi alle har trykket mot vårt bryst, hoppet av en av de siste ekte FOTBALLklubbene i ligaen og satte sitt navnetrekk på en gal manns kontrakt og fikk en blank sjekk i retur. Sjekken viste seg å ikke ha dekning, og etter en turbulent tid slo City en araber flikkflakk, og vips var gryta full av gull igjen. Vi får bare håpe at det er hull i gryta, og City skuta synker til bunnen av tabellen.
Nok sutring over Mark Hughes og hans svik. There’s a new governor in town. Paul Ince var nok ikke akkurat førstevalget, mange håpet på Shearer (undertegnede inkludert) eller Bilic. Men det ble altså Ince, og mener John Williams han er god nok så mener saktens jeg også det. Så stakk Bentley, ikke særlig overraskende og kanskje like greit. Vi fikk en god slump sårt trengte penger og en urokråke mindre i stallen. Ikke lenge etterpå kom sjokkmeldingen om at mannen mange av oss titulerer som Mr. Blackburn, nemlig Big Brad Friedel, signerte for Aston Villa. Om det var lukten av dollar som ble for sterk, Ince´ inntreden eller andre personlige prioriteringer som var utslagsgivende kan vi diskutere til tunga faller av. En ting er iallefall sikkert, og det er at ingenting varer evig, og Friedel måtte byttes ut før eller siden. Robinson er faktisk en av de beste, om ikke den beste erstatteren en klubb som Blackburn kunne hente.
I kjølvannet av Bentley og Friedels exit begynte hylekoret. Ikke et eneste minutt med balltrilling var gjort før de verste pessimistene forlangte Ince´ hode på et fat. Bedre ble det ikke av at spillerjakten ikke bar preg av store stjerner. Grella og Villanueva var greit nok, men Andrews - og ingen Joaquin. Vi manglet liksom piffen.
Sesongåpninga mot Everton ga Ince debuten han hadde drømt om. 3-2-seier mot Everton på bortebane må sies å være et godt resultat for hvilken som helst klubb. Det hadde vært digg å skrive videre om den fantastiske sesongåpninga, men jeg kan ikke gå Asbjørnsen og Moe i næringen, og må forholde meg til virkeligheten og la de store gutta fortelle eventyr. 1-1 mot Hull i første hjemmekamp kan jeg leve med, men 8 baklengs mot Arsenal og West Ham blir for dumt. Noe av inntrykket ble rettet opp med 3 poeng mot Fulham og null baklengs. Det er vel en underdrivelse å si at det har svingt i åpningen både når det gjelder spill og resultat.
Så hva gjør vi nå? 2 kamper på rad med 4 i sekken. Sparke treneren? Sparke forsvarsrekka? I mine øyne har vi ett valg, og det er ganske enkelt å bli bedre. Så hvordan blir vi bedre? Blir vi bedre til å sparke ball ved å sparke treneren eller spillere?
NEI! Det vil være det samme som å gi opp. Ince trenger tid, først og fremst til å få forsvaret til å sitte. Fremover synes jeg det ser spennende ut, vi spiller mer attraktivt enn vi gjorde under Hughes, og med ny kontrakt til Santa Cruz på plass og en Villanueva som viser gode tendenser bare han får tid. Tid er stikkordet, det har vi heldigvis fortsatt mye av med bare 5 runder spilt, og tid må vi gi Ince.
DISKUTER bloggen her på BRSCN.com!
Du må være innlogget for å svare