Får Arsenal revansj?
På lørdag er det duket for en spennende kamp på den fantastisk flotte Emirates Stadium. Skal Rovers klare en fantastisk dobbel over vertene fra Nord-London, eller blir det en smertefull revansj for alle oss med hjerte i Rovers. Det eneste som er sikkert er at spillerne må legge bak seg skuffelsen fra ranet de fikk oppleve på Ewood Park sist onsdag. Sjelden har jeg vært mer imponert over spillet Rovers leverte, men dessverre har jeg sjelden opplevd like dårlig effektivitet og tragikomisk forsvarsspill som det vi fikk servert mot Newcastle.
Viktig kamp for begge lag
Lørdagens oppgjør er på mange måter en kamp som må vinnes, både for Arsenal og for Rovers. Selvsagt er det ingen fans av bortelaget som forventer seier, men når Rovers ikke klarer å plukke poeng i kamper man forventer poeng i fra, blir man nødt til å ta poeng når man minst venter det. Arsenal på sin side er nødt til å vinne lørdagens kamp. De er allerede tolv poeng bak erkerivalen Tottenham, og de neste kampene på terminlisten er mot formlaget Sunderland, Tottenham, Liverpool og Newcastle. Mishagsytringene på Emirates høres allerede godt, og de vil definitivt ikke bli lavere hvis ikke Arsenal tar alle poengene mot Rovers.

Den dårlige hjemmeformen gir hodebry for Kean.
En klubb i krise
De fleste vil nok tro at jeg skriver om Blackburn når jeg nevner en klubb i krise, men den gang ei. Ifølge en stor del av Arsenal-supporterne er det nemlig deres klubb som er i krise. Det faktum at de har en av verdens beste managere (Ja, det gjorde vondt å innrømme det), en av de flotteste fotballstadionene i verden, en av de rikeste klubbene i verden, en av verdens beste spisser per dags dato, flere års ventetid på sesongkort, avansement i Champions League og så videre. Jeg kunne mest sannsynlig fortsatt i en evighet med grunner til hvorfor Arsenal-fansen ikke har grunn til å henge med hodet, men jeg velger å stoppe nå for å forklare grunnen til denne misnøyen. Det har nemlig grunnlag i to ting. Manglende pengebruk og en manager som har stadig gjør det dårligere.
Det er selvsagt skuffende for fans av et så stort lag som Arsenal, å måtte se lagene rundt seg på tabellen pøse ut penger på overganger, i mens de selv må se sine stjerner forsvinne uten å få noen klare forsterkninger inn. At de derfor er skuffet over manglende pengebruk, det kan jeg forstå. Angående misnøyen med Wenger er jeg derimot mer tvilende. Franskmannen har gjort uendelig mye for London-klubben, og det er ingen tvil om at også han har gjort seg fortjent til minst en statue utenfor deres storstue ved Ashburton Grove. At fansen ønsker et managerbytte fordi de tror noen kan gjøre en bedre jobb, og fordi klubben har behov for nytt blod med nye tanker, kan jeg likevel til dels forstå.
Grunnen til at jeg er kritisk og på grensen til rasende, er når supportere og media omtaler hele sagaen som en krise. Det er nemlig ikke en krise. Samme hva som skjer, kommer Arsenal til å ligge i toppen av engelsk fotball i lang tid fremover. En krise er derimot når et lag får eiere som ikke forstår seg på fotball, lover og lyver, ødelegger 137-års historie og tviholder på en manager som hører mer hjemme på ”Live at the Apollo” enn i Premier League-sirkuset. At supporterne som protesterer i det andre tilfellet får mer pes og negativ omtale enn de som buer og protesterer på Arsenal sine hjemmekamper, er for meg et mysterium, og noe som irriterer meg grenseløst.

Rovers-fansen har god grunn til å protestere, men har Arsenal-fansen det?
En opptur og flere nedturer
Arsenal sin sesong har så langt inneholdt flere store nedturer. Jeg tviler på at noen Arsenal-fans kommer til å glemme 8-2 tapet mot de røde djevlene fra Manchester. Om ikke det tapet gjorde vondt nok, var nok ikke 4-3 tapet mot Rovers bare tre uker senere noe god opplevelse det heller. To uker etter tapet på Ewood Park ble det tap i hatoppgjøret på White Hart Lane. Den siste nedturen kom da de i januar tapte tre kamper på rad i ligaen. Dette mot henholdsvis Fulham, Swansea og Manchester United. Oppturen denne sesongen var uten tvil den fantastiske formen de viste ifra oktober til desember. Da gikk de hele ni kamper på rad uten tap, og enda mer imponerende er det faktum at vant åtte av disse ni kampene. Det er også verdt å nevne at de tok seg imponerende videre fra en Champions League-gruppe som fort kunne bydd på problemer. Man trenger jo ikke se lenger enn til Manchester for å se hva som kan skje hvis man ikke er hundre prosent skjerpet i Champions League.
Mye positivt å ta med seg
I onsdagens kamp fikk ikke Rovers med seg noen poeng. De hadde helt klart fortjent alle poengene, men dessverre klarte ingen av våre heltemodige spillere sette ballen i mål. Likevel er det ingen grunn til å henge med hodene, for hvis vi ser bort i fra baklengsmålene var det nok av positive ting å ta med seg videre. Vi har hørt Steve Kean si det samme etter nærmest hver eneste kamp vi har hatt under hans ledelse, men denne gangen har han faktisk et poeng. Et par ting jeg sitter igjen med er følgende:
* Anthony Modeste var meget bra, men manglet dessverre roen foran mål.
* David Dunn er tilbake i godt gammelt slag.
* Gael Givet er en fantastisk midtstopper, hvofor hentet vi egentlig Scott Dann?
* Morten Gamst Pedersen slår meget bra cornere.
* Vi klarer holde ballen i laget, spille bra fotball.
* Vi produserer mange sjanser.
Hovedfokuset fremover må nå være å holde nullen for en gangs skyld. Ikke siden vi møtte Bolton i april i fjor har vi gått av banen uten å slippe inn mål. En statistikk som faktisk er helt syk. Sist Rovers holdt nullen på bortebane var i 0-0 kampen borte mot Arsenal i sist sesong. Kanskje blir det en reprise på lørdag. I mine øyne bør Modeste få fornyet tillitt på topp. Alt den mannen gjorde bortsett fra avslutningene, var perfekt. En hver spiller som kommer til så mange sjanser som det han gjorde, er gull verdt når man skal spille en så vanskelig kamp som dette. Mange har stilt spørsmålstegn ved Radosav Petrovic, og i mine øyne har han bare blitt bedre og bedre. I sist kamp leverte han en forholdsvis bra kamp, som dessverre ble helt overskygget over hans dårlige pasning i forkant av 0-1 målet. Om baklengsmålet var Petrovic, Dann eller Lowe sin feil, er en diskusjon jeg ikke går inn på nå. Jeg forventer derfor at Kean stiller uforandret til lørdagens kamp mot Arsenal.

Slik ser det ut når Modeste feirer scoring (Ja, han har scoret).
Skader og suspensjoner
Til lørdagens kamp mangler vi våre to viktigste spillere. Yakubu og Chris Samba spiller, og har spilt en svært viktig rolle denne sesongen. Yakubu med sine mange scoringer, og Samba med sine viktige involveringer både defensivt og offensivt. Bortsett fra det meldes det om at David Goodwillie fortsatt er syk, og at Vince Grella (Han der australske midtbanespilleren som tar opp plassen på sykestua) fortsatt er skadet. Yakubu er som kjent suspendert, men heldigvis er dette siste kampen han må stå over. Forhåpentligvis klarer Modeste gi Kean hodebry til neste kamp. Chris Samba er friskmeldt og trener med laget igjen, men Kean har gitt klar beskjed om at han ikke kommer til å spille mot Arsenal. Kean nektet å ta i mot spørsmål om Samba på pressekonferansen. De to nye signeringene Marcus Olsson og Bradley Orr er begge spilleklar, og med i troppen. Sky Sports har av en eller annen grunn med begge de to nyervervelsene i den sannsynlige lagoppstillingen.
Blackburn tropp:
Robinson, Lowe, Dann, Givet, Martin Olsson, Pedersen, Petrovic, Nzonzi, Hoilett, Dunn, Modeste, Bunn, Formica, Orr, Rochina, Marcus Olsson, Goodwillie, Vukcevic, Hanley, Henley, Slew, Blackman.
Forventet lagoppstilling (4-2-3-1):
Robinson – Lowe – Dann – Givet – Olsson – Nzonzi – Petrovic – Gamst Pedersen – Dunn – Hoilett – Modeste.
Arsenal
På skadestuen til Arsenal er det alltid noe å finne på. Kieran Gibbs, Carl Jenkinson, Jack Wilshere, Andre Santos og Abou Diaby er definitivt ikke tilgjengelige til denne kampen. Det unge engelske stjerneskuddet (Som forøvrig Arsenal ga mer for enn hva Rovers noen gang har gitt for en enkelt spiller) Alex Oxlade-Chamberlain er usikker foran denne kampen, noe som er gode nyheter for oss. Han viste i kampen mot Manchester United, at han er en svært talentfull spiller, som enkelt kan lage trøbbel for ethvert lag. Bacary Sagna spilte 90 minutter mot Bolton, og er dermed ”fit for fight”.
Arsenal tropp:
Szcesny, Mertesacker, Koscielny, Vermaelen, Sagna, Arteta, Ramsey, Song, Walcott, Ox-Chamberlain, Van Persie, Almunia, Fabianski, Djourou, Coquelin, Squillaci, Miquel, Rosicky, Benayoun, Arshavin, Park, Henry.
Forventet lagoppstilling (4-3-3):
Szcesny – Sagna – Koscielny – Mertesacker - Vermaelen – Arteta – Ramsey – Song – Walcott – Ox-Chamberlain – Van Persie.
Kampinfo
Kampstart er klokken 14:00. Det merkelige tidspunktet skal være et resultat av arbeid på undergrunnslinjene i Nord-London. Kampen er den eneste som går på dette tidspunktet, og derfor er det ingen overraskelse at dette er hovedkamp på TV2 PLHD1. Det finnes vel ikke bedre følelse enn å slå Arsenal på bortebane, imens du ser kampen på pub sammen med beduggede Arsenal-fans. Ikke la den sjansen gå i fra deg, og ta turen til den nærmeste samarbeidspuben til BRSCN.
Fakta foran kampen:
* Paul Robinson har sluppet inn hele 53 mål mot Arsenal. Ingen keepere har gjort noe lignende mot noen som helst andre lag i Premier League.
* På 12 kamper har Robin Van Persie scoret 10 mål mot Rovers.
* Rovers har scoret i samtlige bortekamper i ligaen denne sesongen.
* Anthony Modeste kan score mål. I 2010/11 sesongen scoret han ti mål for Bordeaux.
* Rovers er det eneste laget som fortsatt ikke har klart å holde nullen denne sesongen.
* Rovers har tapt 14 poeng etter å ha ledet. Det er mest av samtlige lag i Premier League.
Up the Rovers! Come on you Blues!