Jeg synes alltid det er morsomt å lese når supportere som har vært over i England skriver reisebrev, så derfor tenkte jeg å prøve på å lage et lite brev fra min og Elisabeth(kjæresten min) sin tur nå i helgen.

Kunne kanskje hatt denne tråden som en tråd hvor folk kan poste sine reisebrev i fremtiden?


Torsdag : avreise til Sandefjord


Turen startet med avreise fra Flesland torsdag kveld. Vi hadde booket fly fra Sandefjord til London dagen etter. Flybillettene fra Sandefjord fikk vi til den ringe pris av 299,- hver vei.

I Sandefjord ligger det et rimelig hotell ca 40 min gange (nei, ikke 10 minutt som en taxisjåfør fortalte oss) fra flyplassen. Det fantastisk harry Motor hotell minnet mest om et gamlehjem med visse innslag av Mc`dudes, men var helt greit som crashsted for en natt.



Fredag : Ryanair – Billig dersom du leser mail


Fredagen kom og vi fant det mer praktisk å ta en taxi til Torp, fremfor en ny runddans til fots langs motorveien. Vi fant en innsjekkingsmaskin, men ikke kul om vi fant noe Ryanair på den. Jeg gikk til skranken.


”Jeg finner ikke Ryanair i innsjekkingsautomaten.”


”Du har vel sjekket inn på nettet?” sier damen med spydig østlandskdialekt.


”Øh, nei? Sjekket inn på nettet?”

Damen ser oppgitt ut.

”Med Ryanair må du sjekke inn på forhånd, nå må vi gjøre det for dere, det blir 400,-kr pr person takk.”

DOH! Den billige flybilletten var plutselig ikke så billig lenger.



Lærdom: Dersom dere skal fly med Ryanair, sjekk inn på forhånd! Det står rimelig greit forklart i mailen man får når man bestiller turen, men så var det å lese mailen da…



Komme seg fra London – Liverpool


Da vi ankom London var det på tide å vende nesen mot Liverpool hvor vi skulle bo. Ny tabbe fra oss, turen blir plutselig mye dyrere!


Vi hadde nemlig ikke bestilt billetter til toget på forhånd. Sjefstabbe nummer en. De billigste billettene var nå 78 pund pr hode. Vi fikk vite at returbillettene lå på 150 pund pr hode, men at vi kunne sjekke internett når vi kom til Liverpool for å se om det var noen rabattbilletter igjen der. Greit nok.


For fremtidige reisene på dette strekket så husk og bestill billetter i god tid før dere kommer til England. Dette kan gjøres på for eksempel virgintrains.co.uk



Ruten fra London (Stansted) til Liverpool (Lime Street) er som følger:


- Flytog fra Stansted til Tottenham Hale (ca 40 min)

- Undergrunn fra Tottenham Hale til London, Euston (ca 20 min)

- Tog fra Euston til Liverpool Lime Street (ca 2,5 timer)



Vi ankom hotellet vårt i Liverpool, Premier Inn West Derby sent om kvelden. Et helt greit, billig hotell dersom du skal bo i Liverpool. Det eneste minuset er at hotellet ikke ligger midt i sentrum så man må ha taxi eller buss når man skal bevege på seg.



Lørdag : Liverpool - Birmingham



Elisabeth er Liverpool supporter, og dealen var grei. Liverpool - Birmingham på lørdag, Blackburn - Manchester City på mandag.



Kampen startet klokken tre engelsk tid, så vi kom oss i en Taxi og satte turen mot Anfield i tolv tiden. En taxi som for øvrig ble delt med tre skotter som ble i kjempe humør når vi fortalte at vi var fra Bergen.



”Ahhh, Bergen, Robbie Winters, ye?”



”And oh, Charlie Miller! He was fucking good!”



Utenfor Anfield sydet og aulet det av folk allerede tre timer før kamp. ”Any spare tickets” gjomet gjennom gatene.


Hillsborough ofrene hedres foran hver kamp.


Vi møtte tre kamerater utenfor The Alberts, en pub vegg i vegg med Anfield. Sjelden har utrykket ”som sild i tønne” passet bedre enn på The Alberts. Her bryr man seg ikke om at ”det er fullt” eller at lokalet tar så og så mange. Klarer man å presse seg innenfor døren så er det plass. Vi fant oss en krok hvor vi krøket oss sammen, man kunne ikke slippe en fjært uten at mannen bak deg ville kjenne trykket på låret.



Kampen nærmet seg, jeg fikk skylt ned tre kalde Stella rett før vi gikk. Uansett hvor mange ganger man har brent seg på det tidligere, og hvor dumt man vet at der er, så glemmer man alltid at øl skal ikke bare inn, den skal ut igjen også!



Vi fant plassene våre på Anfield. Det var stappfullt, og vi satt rimelig trangt. Vi har ikke før satt oss før jeg kjenner det. ”Faen, jeg må pisse. Jaja, får prøve å holde meg til pausen.”


Man sitter rimelig trangt på Anfield.



Jeg har absolutt null sympati med Liverpool. Jeg har i grunnen alltid kost meg når laget gjør det dårlig, fordi jeg har så mange venner som holder med de røde. Men, når førtifire tusen reiste seg på Anfield før kampen, holdt skjerfet over hodet og grylte av full hals ”You Never Walk Alone” så skal jeg ærlig innrømme at hårene på ryggen begynte å reise seg (og de hårene har det blitt flere og flere av).

Bra stemning på The Kop.

Det var spilt ti minutter når jeg slukøret måtte innse at slaget var tapt, jeg måtte pisse! Aldri kjekt å få et ulmt blikk av en hel seterad av Scousere som må reise seg fordi at du ikke klarte å skippe de siste ølene før kamp.



Stemningen på Anfield var fantastisk. Intet mindre. At Liverpool spilte skjorten av et usedvanlig svakt Birmingham var selvfølgelig en viktig faktor. Det skulle da egentlig bare mangle når det tilslutt sto 5-0 på måltavlen. Det passet meg utmerket, nå ville vi være a poeng med Birmingham dersom vi slo City på mandag.



Etter kampen var det å jakte på en taxi, noe som viste seg som nærmest en umulig oppgave. Det var ikke bare vi av x antall tusen som tenkte den tanken. Men det gikk tilslutt, vi fant en taxi som sto parkert utenfor et hus. Vi sto pent og ventet til en taximann kom ut av huset sitt. Lunchen hans var over og han kjørte oss tilbake til hotellet.



Drikkekultur



Lørdagskvelden ble brukt til å besøke utesteder i Liverpools gater. Det sies at nordmenn har den værste drikkekulturen i verden, vi drikker sjelden, men mye de gangene vi smaker alkohol.



Jeg vet ikke om England har en så mye sunnere drikkekultur. Her har jeg inntrykket av at man drikker ofte, og mye hver gang!



Liverpool sentrum virket denne lørdagskvelden som Bergen eller Oslo i julebordsesongen. Folk var grisefull overalt, og størsteparten av klientellet der vi var innom, var 40+ hva alder gjelder. Vi tok en relativt tidlig kveld i to tiden. Det vil si, om du mener to om natten er tidlig kveld.



Søndag : slappe av



Søndagen ble ikke brukt til stort. Det var en eller annen påskedag så alt var stengt i England. Vi viet litt plass til religionen og fant oss en kirke hvor det var en flott gressplen utenfor. Her kunne vi sole oss i noen timer.



Tankene mine var opptatt. I morgen er det en annen religion, Blackburn, som gjelder!



Mandag : Komme seg til Blackburn



Å reise fra Liverpool til Blackburn er en rimelig smal sak.



- Man kan ta buss i litt over en time.

- Man kan ta taxi.

- Man kan ta tog til Preston, og derfra videre til Blackburn.




Vi valgte alternativ nummer tre. Taxi hadde vært å foretrekke, men siden det fortsatt var en eller annen påskedag så gikk takstometeret dobbelt så fort. Det var en nydelig dag, og togturen til Blackburn gikk knirkefritt. Rettere sagt: toget knirket fælt, men vi kom greit frem.



Man får virkelig sett bondelandet i England når man tar toget denne veien. Grønne jorder, kuer, gårder, sauer, og koselige små engelske byer/tettsteder som dukker opp innimellom.



Blackburn by



Kampen skulle ikke begynne før åtte om kvelden. Vi ankom Blackburn i tre tiden. Jeg har bare vært på Ewood en gang tidligere. Og den gangen kom vi rett før kampen startet og reiste rett etter kamp. Nå ville vi se litt av byen Blackburn!

Midt i byen kan man lese om historien til gaten Church Steet.


Det var dessverre svært vanskelig å timene til å gå i Blackburn. Vi spaserte litt gjennom sentrum, her var ikke så mye å se. Eller, mye å se var det vel, men ikke mye som fanget interesse. En relativt liten by, det meste av butikker var stengt, og det var ikke så mange severdigheter. Det som slo meg var at det lå en hall midt i byen hvor det sto:


”Blackburn sportshall – Ice skating course every day”


Besøker du Blackburn Cathedral, slår du lett i hjel fem minutter.



Er du keen på å ta piruetter på skøyter, kan du gjøre det her.




Når jeg sa at det å komme seg fra Liverpool til Blackburn var en smal sak, så er det absolutt ikke like lett å komme seg fra Blackburn til Liverpool sent om kvelden. Vi fant ut at det ikke gikk noen tog etter kampen..



Vi spurte en indisk taxisjåfør hva han skulle ha for å kjøre oss tilbake til Liverpool etter kampen. 70 pund ble forhandlet frem. Det fikk gå, jeg visste at dersom vi skulle ta en taxi som kjørte etter et takstometer som gikk på påsketakst så ville det blitt mye mer.



Ettersom vi ikke fant så mye å ta oss til i Blackburn så reiste vi tidlig opp til Ewood Park. Tre timer før kampstart var det allerede voldsomt mye City supportere oppe med stadion.



Vi stakk innom Blackburn butikken, Elisabeth gav meg et forskudd på bursdagspresangen og kjøpte bortedrakten fra 94/95 sesongen til meg. Fantastisk drakt!


Blackburn butikken har mye snadder.


Så bar det til en Blackburnpub. Klok av skade fra lørdag ble det lite med øldrikking. Supportere gikk rundt og delte ut flyers hvor man ble oppfordret til å stille på et supportermøte på onsdag for å ytre sin mening om hvordan klubben blir drevet og hva som skjer fremover.
Skulle gjerne tatt turen der om jeg hadde hatt muligheten. Meningene mine passer seg nok ikke på trykk, så nok om det.

Rovers Remember : en minnetavle for gamle krigshelter.


Jack Walker statuen.







Kampen


Vi hadde fått billetter i Blackburn End. Vi var tidlig inne på stadion, og da vi entret trappene opp til Ewood kom en vakt bort til meg og fortalte at han akkurat hadde sett Big Brad spasere forbi et av målene. Amerikaneren følger tydeligvis fortsatt med!

Mesterlige Blackburn End.



Nervene var i høyspenn. Nedrykkstriden er beinhard, og lagene bak oss er bare en seier fra å passere oss. Vi trengte en seier i dag!



City supporterne var mange. De fylte hele nedre del av Darwen End, samt et felt på øvre del. Volumet mot oss i Blackburn End var voldsomt før kampstart.


Cityfansen stilte mannsterke i motsatt sving.


Etter hvert som kampen nærmet seg ble Blackburn End fylt mer og mer opp. Volumet begynte å stige også fra oss. Det var utrolig nok en stor optimisme å føle i svingen!


Phil Jones hadde lave skuldre under oppvarmingen, og spilte som en gud i kampen.


Skal Dunn eller Roberts omsider putte i dag?

1 omgang


Spillerne hilser før kampen.


Optimismen holdt på å bli punktert etter bare noen minutter. City gikk ut i et heidundrenes tempo, og det virket som Rovers ikke var våken fra start. Bang, det smalt fra Silva, tverligger, puh!



City fortsatte å skape sjanser, redning på strek fra Blackburn, vi fikk faen ikke tak i ballen. Men supporterne gav god støtte, sangene runget fra Blackburn End.


”No nay never”

”Forever and ever, we follow our team”

“Barmy army”



Blackburn kom mer og mer inn i kampen på banen, og sangene kom hyppigere fra tribunen. Roberts går i bakken foran Darwen End. Straffe??? Det holder på å eksplodere i svingen, men dommeren vinker spillet videre. Det var umulig å se for oss hva som skjedde, men noen sekunder tror jeg alle hadde hjertet i halsen og håpte at det var blåst straffe.



Rovers hadde ristet av seg sjokkåpningen som heldigvis ikke hadde resultert i mål, og guttene ble applaudert inn til pause.



2 omgang



Rovers entret matten med det samme mannskapet som startet kampen. Nok engang startet City med en stor sjanse, headingen til Toure ble mesterlig reddet av Robbo.



Det virket som om Blackburn hadde fått i seg en skikkelig vitamininnsprøytning i pausen, for i andre omgang styrte vi showet! Rovers vant de fleste baller, fosset i angrep og skapte en del sjanser. Det var virkelig bra trykk fra Blackburn End, folk så et lag som kjempet som løver, dette kan gå!



Jeg har ikke tall på hvor mange frispark vi fikk rett utenfor sekstenmeteren på Olsson sin side, men uten Gamst på banen så hadde vi ingen som klarte å omsette disse i noe som helst. Skuffende.



De vell syv tusen Citysupporterne var blitt stille. Fra Blackburn End ble det sunget en sang mot dem som avsluttet med et høyt ”shhhhhhhhhhh”. Fantastisk!



Men innsatsen ble ikke belønnet med noen scoring. Vi er etter min mening rett og slett for tannløse på topp. Roberts holder i beste fall Championship nivå, Benjani er ingen storscorer, og Dunn er ikke den Dunn han engang var. Uten Hoilett på banen virker det svært vanskelig å komme til de virkelig store sjansene.



Ruben Rochina synes jeg virket meget frisk. Kjapp i vendingene, herlige finter, dette er en spiller jeg vil se mer av i sesongavslutningen!



Etter om lag sytti minutter sender City Dzeko innpå. Jeg har en dårlig feeling på han der, sier jeg til Elisabeth.



Det kom det som måtte komme. City gikk i angrep, et av få gode angrep for dem denne omgangen, og der står Dzeko som nettopp er byttet inn. 0-1. City fansen våkner for første gang i andre omgang.



Optimismen jeg følte på Ewood før og under kampen blir totalt punktert. Det siste kvarteret virker alle resignert. Sangene er færre og lavere, folk begynner å gå hjem.



Det kommer aldri noen voldsom sluttspurt. Det er ikke vanskelig å se at City blir styrt av en italiener. Dzeko og Balotelli brukte lang tid på å snuse på gresset mens det så ut som de var blitt skutt. Jeg har alltid lurt på hva dette vidundervannet klubbfysioene har består av. Som så mange ganger i fotballhistorien så fikk dette vidundervannet både Dzeko og Balotelli på bena igjen med engang!



Vi blir stående til kampen blåses av og takker guttene for matchen. Jeg knipset ingen bilder under selve kampen, det har jeg absolutt ikke kapasitet til. Etter kampen var jeg alt for skuffet til å dra frem kamera.



Jeg rusler ut av stadion med hengende hode. To ganger har jeg vært på Ewood, to ganger har jeg sett laget tape 1-0. Ja, ja, neste gang får jeg vel oppleve en scoring tenker jeg.

I championship?



Nyttig og unyttig å vite



- Flyr du med Ryanair, sjekk inn på nettet minst fire timer før flyavgang!

- Bestill togbilletter i god tid før du reiser til England, da kan du få dem billigere.

- Begrens hvor mange øl du drikker på puben rett før kampstart.

- Engelskmenn har utrolig lett for å ty til sommerklær. Tolv grader og sur vind om kvelden på Ewood hindrer ikke mannen i gaten i å kle seg i slippers, shorts og tskjorte.

- Niko Kalinic virker uhyre populær på Ewood. Jubelen sto i taket da han ble byttet inn.

- 23.500 møtte opp for å støtte Blackburn i denne viktige kampen, svakt, men de som var der gjorde sitt ytterste for å støtte guttene.

- Det bor utrolig mange Indere i Blackburn, kanskje Venkys skal starte rekrutteringen av nye supportere her?

- Protesten som skulle holdes før kampen så vi ingenting til, det var imidlertid en liten protest gjennomført av noen tyvetalls unggutter etter kampen. Mislykket.

- Togreisen vår hjem kostet egentlig 150 pund, vi kjøpte young persons – railcard billett for 50 pund. Konduktøren kjøpte historien om at vi trodde det var student billett, og viste forundret vårt norske studentbevis. 200 pund spart på to personer.



This is Indias Ewood snart?

Anbefaler vestlendinger å fly med Ryanair fra Haugesund til London. Se golondon.no for flypriser. Der kan du sende de hyggeligge ansatte forespørsel, så fikser de alt for deg til en rimelig pris.

Firmaet vårt har også laget GoRovers app til iPhone og Android, se golondon.no/fotball. Oversiktlig med nyheter, kamper, tabell mm. Helt gratis!

Ble litt reklame, men har brukt de selv og anbefaler de lett (var over og såg 4 kamper på 5 dager for noen mnd siden)

Når det gjelder togbilletter så svarer det seg ofte å kjøpe fleksi togpass, hvor du da kan reise så mye du vil med tog x antall dager.