Publisert
4/21/2021
av
Øystein Thorsen
Ikke sjanseløse, men alt i alt for svakt.
Med tapet mot Wycombe for noen uker siden kan vi konstatere at de to dårligste i ligaen har tatt sammenlagt seks poeng fra Blackburn i en sesongavslutning man kan trille terningkast 1 på. I begynnelsen av sesongen hadde slike resultat mot slike motstandere vært utenkbare, men slik 2021 har utviklet seg er det ikke overraskende i det hele tatt.
Det verste er at Mowbray ikke ser ut til å vite nøyaktig hva som er problemet, siden det ene feilskjæret følger det forrige, og dermed er det også høyst uklart hvordan floka skal løses.
Over til selve kampen, der Mowbray byttet halve laget. Bennett måtte inn for en skadet Nyambe, Rothwell gjorde et godt innhopp mot Derby, så han var et opplagt valg og naturligvis skal Lenihan spille. I tillegg fikk Evans og Trybull tillit.
Sistnevnte holdt faktisk på å vise seg tilliten verdig da han etter tre minutter satte sisteskanse Westwood på prøve. Uheldigvis var det ikke nok krutt i avslutningen.
En lovende start på kampen for tilreisende rovere - noe som dessverre var falsk alarm, for ingen av lagene fikk til særlig mye skikkelig spill i omgangens innledning. Etter hvert som vi dro oss mot halvspilt første omgang begynte vi allikevel å se konturen av overtak fra Blackburns side, og spesielt etter 19 minutter var det nærmest tiki-taka i Wednesday sin boks helt til Gallagher avsluttet med selve definisjonen av "urent treff" og dermed ingen større fare for vertskapet.
Med blod på tann beholdt Blackburn initiativet, dog med få rene sjanser. En stupheading fra Rothwell var ikke nok til å overliste Westwood.
Ikke særlig uvanlig da at Wednesday, mot spillets gang, på en tilfeldig snarvisitt i gjestenes boks satte inn 1-0 med et skudd fra Windass, som endret retning og forsvant inn bak en utmanøvrert Kaminski.
Man kunne omtrent se i realtid hvordan lufta gikk ut av Blackburn-ballongen.
På 1-0 kom onsdagslaget inn i kampen, og så egentlig ut til å ha det veldig trivelig, mens Blackburn virket helt fastlåste.
At det ikke snart sto 2-0 var kun helt tilfeldig, for Wednesday kom til muligheter som kunne økt ledelsen og også punktert kampen. Kaminski bydde på avgjørende redninger, og Lenihan - som var den uheldige ved scoringen - reddet et skudd med pannebrasken, som ellers hadde gått inn.
Men fortsatt bare 1-0 altså, og et halmstrå å klamre seg til da Mowbray tok med gutta til pauseprat.
Nøyaktig hva som ble sagt i pausen vet vi ikke, men det kan neppe ha fungert, for Blackburn så fortsatt bleke ut når de siste 45 satte i gang. Wednesday lå godt organiserte og Mowbrays utvalgte hadde ikke fantasi, mot eller bevegelse nok til å utfordre og finne åpninger. Som vi har sett før tydde Mowbray til et storbytte der Travis, Downing, Brereton og Buckley erstattet Evans, Trybull, Elliott og Gallagher.
Stadionuret sto da på 68 minutter, så det var nok av tid til å prøve og finne en utligning.
Byttene tilførte dessverre svært lite. Ok, laget begynte å komme til visse muligheter det siste kvarteret, Brereton for eksempel viste hunger, men forsøkene ble for få og for enkle å hanskes med.
Den største sjansen til utligningen var en perle av et forarbeid, der ballen ble flyttet raskt framover av nevnte Brereton som spilte Armstrong fri slik at han kunne legge inn foran mål, men en jagende Buckley avsluttet rett på Westwood.
For en spiller med talentstempel på seg har ikke Buckley overbevist noen denne sesongen, så det spørs om han lider av lagets prestasjoner generelt, eller om han passer bedre på lavere nivå.
Alt i alt et fortjent tap i en kamp der man produserer for lite, mangler guts og fantasi.
Dermed var det duket for en ny runde med forsøk fra Mowbray til å forklare hva som skjedde. Ikke uventet ble det en del av de samme kommentarene, noe han også innrømmet. Det er som en reprise, omtrent i hver eneste kamp.
- Jeg vet ikke om gutta kanskje var litt trøtte, de burde ikke være det, men de hadde ikke nok kraft. Vi var en bit unna i dag, av en eller annen grunn, vi skapte noen sjanser, men det er den samme visa, sa Mowbray etter kampen.
Med alle bytter burde det være en hel del friske bein, men tydeligvis ikke. At Mowbray byttet ut hele midtbanen burde heller ikke ha så mye å si. De har spilt i systemet tidligere i sesongen, og særlig Rothwell var frisk når han kom inn mot Derby, men som vi har sett for ofte er ikke spillerne konsistente fra kamp til kamp.
- Vi mer eller mindre gir motstanderen 1-0 i en periode der vi kontrollerer. Når man da i tillegg møter et lag med nedrykk hengende over seg blir det en vanskelig kamp. Samtidig gjør vi ikke gode nok valg i avgjørende situasjoner, eller klarer å avslutte godt nok når sjansen byr seg.
Mowbrays konklusjon er at de bare må fortsette å forbedre individene, men med tre kamper igjen av en frustrerende sesong er det neppe mye forbedring man kan få til akkurat nå. Det store spørsmålet er som vi har stilt allerede: hvilke spillere består laget av neste sesong, og er det Mowbray som leder dem? Og hvis han fortsetter, klarer han da å få systemet sitt til å fungere, uten hjelp fra en Elliott og antageligvis også en Armstrong?
Det er ikke umulig at Mowbray kan få til en restart, men da må en stor jobb gjøres.