Publisert
9/17/2023
av
Øystein Thorsen
Det ble en minneverdig kamp nummer 5000.
Det var duket til fest på Ewood når klubben skulle markere sin ligakamp nummer 5000. En rekke legender satt på tribunen, så om man ikke hadde god nok grunn til å ville vinne vanligvis var lista lagt enda litt høyere denne septemberdagen. Motstander var Middlesbrough som er tippet til å kjempe i toppen, men med bare ett poeng på de fem første var det en motstander man ikke kunne kjenne seg trygg på.
Skulle vendepunktet komme for Carrick nettopp på hjemmelagets store jubileumsdag?
Det så ikke slik ut fra avspark. Laget gikk ut med den nå mer og mer velkjente JDT-identiteten, og man kunne tatt ledelsen etter fire minutter, hadde det ikke vært for at Dolan er skikkelig uvenn med scoringer og assists så langt denne sesongen. Kan det være at unge Tyrhys kjenner på at han ikke har ny kontrakt på plass ennå? Etter ti minutter testet Travis skuddfoten, men Dieng i Boro-målet var på plass.
Sjanseproduksjon har ikke vært problemet så langt denne sesongen, det er å omsette mulighetene som er vanskelig.
Forestillingen var dominert av Blackburn, særlig det første kvarteret, men da gjestene så ut til å våkne litt tok Blackburn snart over igjen og det var mye enveiskjøring i første omgang.
I august kom den triste og overraskende nyheten om 30 år gamle Matt Sillitoes plutselige bortgang. Sillitoe var stemmen på Ewoods høytaleranlegg, og siden dette var første hjemmekamp siden dødsfallet hadde spillerne svarte sørgebånd, og det var bestemt at Sillitoe skulle hedres i det 30. minuttet.
Når da Blackburn rullet opp et nytt angrep, nesten samtidig som applausen for Sillitoe holdt på å legge seg, og Szmodics kunne fyre av 1-0, kunne ikke hyllesten ha blitt bedre.
Med 1-0 spredde følelsen seg at dette skulle gå veien. Laget fortsatte jo å skape sjanser, mens Boro var tannløse og virket puslete. At det bare sto 1-0 til pause var derimot noe urovekkende, for det kunne helt klart ha vært 3-0. Ikke en gang Gallagher, som "alltid" scorer mot laget fra Riverside, fikk uttelling når han fikk heade uhindret - rett utenfor. Andre omgang innledet like friskt, og igjen kunne Dolan ha gjort mere, men hans valg om å skyte, i stedet for å servere, reddet gjestene.
Heldigvis ble det nettkjenning kort etter, da Szmodics ekspederte sitt andre for dagen med en klinisk avslutning.
- Vi scorte ikke på de store, og lette, sjansene, men på de vanskelige, sa Tomasson etter kampen. Men det var ikke det eneste dansken hadde å si, for i tillegg til gåsehud-stemningen ved 1-0 skulle kampen by på flere store situasjoner, ikke minst når Boro fikk redusere fra en åpenbar offside-posisjon.
Egentlig sjokkerende at ikke linjemannen så den der.
- Når dommerteamet går gjennom kampen kommer de til å være skuffa, med tanke på hvordan de håndterte kampens store situasjoner, mente Jon Dahl.
I hvert fall Rovers-supporterne er enige i dette, for det var et antall situasjoner der dommeren ikke var lett å forstå.
Med et ufortjent 2-1 fikk Boro selvtillit og resten av kampen ble nervøs for hjemmefansen, men også svært underholdende, for spillet bølget fram og tilbake hele tiden og lagene produserte sammenlagt over 30 sjanser. Blant annet erstattet Telalovic Gallagher og tyskeren spilte fram Szmodics til det som burde ha blitt irens hat-trick.
Samtidig, med tanke på at Boro ikke var helt tannløse, var det veldig gledende at Pears sto for et antall avgjørende klareringer og redninger, siden han fikk et negativt søkelys på seg etter Plymouth-kampen der to mål mer eller mindre ble forært.
Enorm lettelse når mere enn 8 minutter tilleggstid var unnagjort. Vi kunne markere kamp nummer 5000 med seier, og med det klatres det også på tabellen. Det var derimot ikke gratis. Når Telalovic kom inn var det fordi Gallagher måtte av banen - før en time var spilt - og det er nok lave odds på at han er skadet en stund. Travis måtte også ut etter en durabelig takling. Kapteinen var slik vi mest har sett ham i sesonginnledningen, 110% med dødsforakt, og da en fifty-fifty oppsto kastet han seg inn med slik kraft at noe gjorde veldig vondt.
Status på Travis og Gally får vi komme tilbake til.
- Det var en glimrende forestilling, og det var strålende å se oss vinne kamp nummer 5000 foran legendene som var på plass, sa JDT i følge Lancashire Telegraph. Sjefen var nok temmelig uinteressert i å møte våre gamle helter med noe annet enn en seier å snakke om.
Ikke minst skrøt han av supporterne som i flere deler av kampen ga laget den hjelpen de behøvde.
Hvor viktig seieren var gjenstår å se, men tenk om det hadde blitt to strake tap, spolert feiring og usikkerhet? Eller en frustrerende uavgjort, servert av en sovende linjemann?
Vi vet at laget ikke er så kliniske som vi skulle ønske, men seier over et Boro-lag med stort potensial smaker enormt godt, når det også var godt spill og sjanseskaping nær sagt i alle 90 minutter. Team Tomasson ruller på.