Det var en hjemmekamp med mye på spill.
Ikke bare var vertene ubeseiret i de fire første Ewood-kampene i denne Championship-sesongen, man hadde i tillegg gått på to leie nesestyvere borte, rett før denne runden. Ett tredje strake tap - og brudd på hjemmetrenden - hadde fått alle tilbake til nedrykksstriden i våres.
Supportere er ikke fremmede for å krisemaksimere.
Ønskelista var dermed at gutta skulle få orden på forsvaret, og å fortsette trenden hjemme. Cantwell og Gueye fikk gjerne presentere seg skikkelig også - i samme slengen.
Og Gueye presenterte seg virkelig etter cirka et kvarter da han jublet for 1-0 i en såkalt "mølje-corner" (hvis det ikke er "såkalt" ennå, så mynter vi uttrykket nå). "Mølje-corner" peker da på at det var flere innblandet - både forsvarende og angripende selvsagt - og det hele kan ha vært selvmål. Senere har blant andre BBC tildelt Dolan scoringen.
Det var virkelig ikke lett å se, men la nå Pape få tro at han scorte - slik at han samtidig kan tro at han kan score flere i denne ligaen.
Blackburn hadde startet gørrfriskt, men tiltakene ble færre etter at ledelsen var et faktum. Snarere så det etter halvtimen spilt ut som at Swansea fikk ta initiativet, uten at det skapte nevneverdige problemer.
Selv om gjestene fikk rom virket de ikke særlig farlige.
Andre omgang fortsatte stort sett i samme stil. Swansea forsøkte og vi hadde våre frampek, men det så ikke avgjørende ut fra noen av lagene. Weimann var en av de sedvanlige innbytterne, og østerrikeren kom til en avslutning - rett på keeper - etter at cirka 73 var spilt.
Det føltes som at det var det første skikkelige skuddet i kampen frem til da.
Etter kampen så en forlegen Eustace ut til å bortsnakke den daffe andreomgangen. Det var i alle fall første omgang han valgte å løfte fram - noe man kan forstå.
For det skjedde lite i andre som egger fantasien.
Blant annet kom Ohashi inn for Gueye etter en time spilt, uten å bidra nevneverdig.
Men la oss ikke runde av i moll.
Swansea satte inn en sluttspurt og kort før full tid måtte Pears gjøre en redning som kanskje ikke var så lett som den så ut som, og kort etter kontrollerte han igjen - i samarbeid med en god backfirer.
Stilig utdrøying av tiden er også godtatt på tampen der, Pears.
Da var hjemmeseieren i boks, en god dag på kontoret.
Faktum er at det var en daff og blek seier, men en seier endog. Og det er nok også Eustace oppfatning da han via Lancashire Telegraph løfter fram lagets innsats.
- Jeg er veldig stolt av innsatsen. Det har naturligvis vært mye frustrasjon disse to ukene (pga to strake tap), og vi har jobbet hardt på treningsfeltet, sier Eustace.
Ut fra managerens ord kan vi anta at det var tunge byrder på spillernes skuldre, og det var som han sa innsats som førte til sesongens femte strake hjemmeseier.
Derfor er det all grunn til å glede seg. Blackburn gjentok en 30 år gammel, eventyrlig, hjemmeform. Fem strake H. Det er sterkt av gutta å kontrollere inn en tidlig ledelse til tre poeng på den måten de gjorde. Innsatsen, som sjefen, han Eustace, sa.
Ikke akkurat publikumsfrieri, men supporterne vil ha poeng, så takk til gutta for det.
Just det, som svenskene sier når de nesten glemte å legge til en ting:
Vi holdt nullen igjen. Og Cantwell ble kåret til banens beste på Ewood. Vi satser på at han, og alle de andre i troppen, kommer tilbake med flere poeng.
Gjerne da på henrykkende vis.