Etter en drøy uke med turbulens og et oppvaskmøte med supporterne fikk vi se et Blackburn-lag som fremsto flere kilo lettere enn det vi har sett den siste tiden. Team Tomasson var et tilbakelagt kapittel og gutta så ut til å ha begynt med blanke ark.
Dagens oppskrift var høyt tempo med retning framover, og allerede etter sju minutter var Dolan på ferde og vi hadde 1-0.
I previewet mimret vi tilbake til 3-0-seieren i høst, og spådommen var fifty-fifty. Enten fikk vi et lignende resultat, eller så skulle vi nok en gang felle oss selv - slik det har vært i runde etter runde, gjennom jul og januar.
Heldigvis landet mynten med den gode siden opp.
1-0-ledelsen kunne Stoke gjøre lite med. Sjansen oppsto nesten ut av ingenting, for før noen kunne mistenke at faren var på ferde hadde Brittain slått en ball rett mot mål, der Dolan var årvåken og satte ballen utagbart forbi gjestenes sisteskanse.
Kort etter var det en ny farlig overgang da ballen ble gjenvunnet på egen halvdel. Dolan mottok kula og Gallagher gikk på løp. Pasningen fra Dolan var like enkel som genial og Gallagher havnet med det samme i en tøff løpsduell - som han vant - men avslutningen strøk utsiden av stolpen.
Szmodics - toppscorer i Championship
Etter 20 minutter skulle det bli utøket ledelse, når Szmodics distribuerte en ball fra sin tierplass og ut til høyrekanten der en livlig Brittain var på gang igjen. Backen slo ballen raskt inn mot bakerste stolpe der nylig friskmeldte Hedges vant en hodeduell slik at ballen ble headet mot mål.
Der hadde naturligvis Szmodics funnet veien og toppscoreren kunne sette inn sitt 22. mål for sesongen. 17 av disse har kommet i serien, slik at iren er ensom på topp foran Whittaker som har 16.
Nå var det liten grunn til å tvile på hvordan kampen skulle gå. Stoke så nesten sjokkerte ut, og Blackburns spill var veldig bra i alle spillets deler. Noe av det mest oppløftende var kanskje måten spillerne kom inn i dueller - som de også vant - og måten de stadig var på ballfører, ofte to eller tre spillere som sammen gjorde forsvarsarbeidet, uavhengig om Stoke prøvde seg på kantene eller sentralt.
Litt skader og andre avbrekk gjorde at første omgang gikk litt i stå, etter en halvtime spilt, men da man igjen kunne begynne å sparke ball vartet hjemmelaget opp med et angrep som Drillo burde kikke på.
Det begynte med Pears som - for uvanlighetens skyld - hadde utspark fra seksmeter. Ikkeno spille seg ut bakfra denne gangen, i stedet ble ballen lempet så langt keeperen kunne, helt opp til Gallagher som gikk opp i en luftduell som han vant. Dolan var med på notene og gikk på løp samtidig som Gally stusset ballen videre. Et touch fra Dolan, med hele Stoke-forsvaret halsende etter før han kunne måke inn sitt andre for dagen.
3-0 etter 37 minutter.
Men Stoke fikk en livline bare to minutter etter. Det var også helt typisk at Ennis - som nettopp hadde lagt et elendig opphold i Blackburn bak seg - skulle sette inn reduseringen.
Dermed hadde gjestene et lite håp, bare de kunne finne et nytt gir.
Og de fikk faktisk en gyllen mulighet til å komme inn i kampen da Brittain tidlig i andre omgang felte Vidigal innenfor sekstenmeteren. Muligens grei straffe, men med Blackburn-brillene på kan man hevde at det var litt billig.
Uansett så reddet Pears.
Keeperen skulle ikke være dårligere enn lagkameratene, og gjorde sin del av jobben.
For dette var en kamp der alle var skikkelig på. Det var virkelig natt og dag fra tidligere runder, og det med et lag som hadde en sterk McFadzean som debutant, en Hedges som ikke har spilt på månedsvis, en Chrisene som bare har en håndfull Championship-kamper på CVen og Brittain, Dolan, Gally og JRC som holder på å finne formen etter sine skadeavbrekk.
Det er mulig at det sier en del om Stoke også, men det bryr vi oss ikke om. 3-1-resultatet ble bevart på en godt kontrollert måte, takket være at så mange av spillerne stilte opp med matchvinnende prestasjoner da det gjaldt som mest.
En perfekt start for vår nye sjef, John Eustace, som i kortermet skjorte overtok ledelsen fra sidelinjen etter at Johnson og Lowe hadde styrt skuta i en time.
Nå gleder vi oss til fortsettelsen.