Publisert
3/19/2023
av
Øystein Thorsen
Fremragende kamp, men det glapp på slutten.
Kvartfinalen på Bramall Lane skulle vise seg å bli god reklame for fotball generelt - helt klart et oppgjør selv nøytrale tilskuere kunne ha glede av. Begge lag gikk ut med offensiv innstilling, og det hadde bare gått sekunder før Brereton Diaz var i en situasjon som fort kunne gitt nettkjenning.
Blackburns friske åpning ble snart besvart og Sheffield United begynte å produsere egne sjanser, og snart hadde vertene best grep om kampen, helt til det 22. minuttet da et skudd fra Gallagher gikk via Robinsons hånd. VAR fanget dette opp og snart stilte Brereton Diaz seg opp ved straffemerket.
Knallhard straffe fra Diaz, noe som var nødvendig for Foderingham var nære redning.
1-0, litt mot spillets gang, og hvis noen mente at resultatet skulle vært pyntet på så skulle de fort få medhold, for seks minutter senere kom utligningen. Det begynte med en corner som ikke ble skikkelig klarert. Utenfor feltet dukket Lowe opp med et tungt langskudd som Gallagher - i et forsøk på å avverge - kneet inn bak en utspilt Pears.
Omgangen fortsatte med samme høye tempo og i en situasjon gikk det for fort for samme Robinson som fikk gult kort i straffe-situasjonen. Når han gikk inn i en voldsom takling på Morton var han heldig som ikke fikk sitt kort nummer to.
Greit at han faktisk tok ballen, men måten han gikk inn på kunne tolkes som farlig, men The Blades fikk være alle 11 på banen.
Så kom Blackburn til to kjempesjanser. Først et flott frispark fra Morton som Hyam headet på mål - dessverre avvergningsbart for Foderingham - og på den påfølgende corneren fikk Gally pannen på ballen, men kunne ikke treffe mål.
Men mens Blackburn viste takter på dødball fortsatte Sheffield United med sitt spill, og det var nok å drive med for Jon Dahls gutter, for vi så mange eksempel på at The Blades har spillere på veldig høyt nivå.
1-1 holdt seg uansett til pause og vertene må ha bestemt seg for at neste omgang var det de som skulle starte best, og det gjorde de også. McAtee - som hadde hatt en gyllen mulighet i første - ble igjen for svak for Pears.
Men etter drøye femti minutter var det Blackburn som kom til en kjempesjanse som inneholdt Pickering-skudd med høyrebeinet, retur fra keeper og skudd fra Diaz. Veldig nære der.
Stadig forrykende fotball med angrepsspill i begge ender av banen. En som derimot hadde vært litt nøytral i kampen var Szmodics, men når vi hadde timen spilt vaktet han nøye på offsidefella før han ble frispilt av Morton. I duell med Foderingham og med hjemmeforsvarere i ryggen plasserte iren ballen nede ved stolpen og vi hadde 2-1.
Nå var det lett å drømme seg bort i at Szmodics skulle bli FA-cup-matchvinner igjen, slik han ble mot Leicester.
Samtidig var det vanskelig å tenke seg at dette oppgjøret var ferdigscoret. Vertene hadde vist mer enn nok kvaliteter til at man kunne tro at kampen kunne kontrolleres i en halvtime. Det så allikevel ut til at tempoet la seg noe etter 2-1.
Sjanseprotokollen var dog ikke i særlig ro, for gjestene var frempå, og kunne ikke ha kommet nærmere når Hedges i det 71. minuttet fyrte avgårde en markkryper som traff innsiden av stolpen og nærmest slikket mållinjen før ballen ble ryddet unna.
Og dette var ikke den eneste kvalifiserte sjansen fra Team JDT.
Som alltid var det urovekkende at slike store sjanser ikke kunne veksles inn i en tryggere 3-1, men selv om vi altså bare ledet med ett så virket kampen etter hvert mere håndterbar. For å sikre ytterligere gjorde Jon Dahl to bytter og formasjonsendring. Scott Wharton tok plass i midtforsvaret, mens Hedges gikk ut, og på høyreback tok Brittain over for JRC.
Bare sekunder senere scorer McBurnie 2-2.
Toppscoreren viste hvorfor han scorer mye, med en kjapp vending og mye vilje. En hel del flaks også, for Carter hindret nesten vendingen, og deretter utnyttet ballen den ørlille åpningen som fantes mellom flere Blackburn-spillere.
De gode har ofte marginene med seg.
Vi hadde da kommet til 81 minutter og lagene så plutselig litt ubalanserte ut. Blackburn med en muligens litt baktung formasjon i forhold til å skaffe enda en ny ledelse.
Og offensive Blades så ut til å ha fått energi av utligningen, blant annet kom Manchester City sin Doyle til et skudd rett utenfor boksen - hans andre forsøk i kampen - men Pears holdt også dette frampeket.
Mere av det samme fra Sheff-U og Blackburn virket preget, framover ble det i hvert fall mindre aktivitet. Så oppsto en situasjon med Morton som hadde fått Ndiayes hånd i ansiktet, noe som tydeligvis gjorde så vondt at han ble liggende nede med hendene i ansiktet.
I situasjonen senere havner ballen hos Doyle som - på tredje forsøk - fikk et kjempetreff som ingen i Blackburn-laget kunne gjøre noe med.
Da var vi ett minutt på overtid, og selv om JDT satte inn Dolan og Garrett ble det ikke flere mål og vertene hadde vunnet 3-2.
- Jeg er skuffet over at vi taper, og hvis du ser på hele forestillingen mener jeg at vi fortjente mer. De første 80 minuttene var ekstremt bra og vi kunne ha drept kampen, men fotball kan være brutalt, sa treneren etter kampen.
Dansken måtte også ta kritikk for byttet og formasjonsendringen, men han forklarte det med at det var nødvendig, for spillerne som startet har spilt mye i det siste og laget trengte nye krefter.
Hadde ikke treneren byttet kunne det fortsatt blitt scoring og da ville han naturligvis ha fått kritikk for det også, så vi tenker at etterpåklokskap hjelper lite.
- Troppen er strekt, så vi behøvde å gjøre forandringer, forklarte Tomasson og hvis man ser på benken forstår vi hva ham mener, for han måtte ty til Jake Garrett, Adam Wharton, Ash Phillips og Harry Leonard for å fylle opp benken.
Situasjonen med Morton ble allikevel det store samtaleemnet.
- Hodeskaden på Morton var i realiteten en finger i øyet. Hadde han ikke lagt nede hadde han antageligvis vært i omådet der Doyle skyter fra, sa Jon Dahl, det er ikke mye man kan gjøre hvis man ikke kan se, la dansken til.
På spørsmål om spillet skulle ha vært stoppet er ikke dansken i tvil.
- Naturligvis, det er reglene. Det var et veldig viktig øyeblikk, og tenk om det var noe alvorlig med spilleren?
Dommeren lot spillet gå, og VAR tok heller ikke opp hendelsen, og kort etter sto det altså 3-2.
Bittert at gutta ikke klarte å ta vare på et par av de gode sjansene, men kanskje det kan være en erfaring å ta med seg - særlig hvis det blir mere cup-spill senere i sesongen. Det er en slags trøst i at vi nå kan konsentrere oss til hundre prosent på serien. Det viktige nå er å få Brereton Diaz skadefri tilbake fra samlingen til Chile, og samtidig holde andre up-to-speed. Vi tar gjerne tilbake en Bradley Dack og satser på et kampklart Blackburn borte mot Birmingham 1. april.
Med seg dit kan laget kjenne på en flott kvartfinale i FA-cupen som med svært små marginer kunne gitt semi.