Publisert
1/20/2022
av
Øystein Thorsen
Det var ikke vår dag, rett og slett.
BRSCN var inne på det i previewet, ingen fotballstatistikk varer evig, så etter fem strake seiere over Hull og ti seriekamper uten tap var det siffermessig estetisk at smellen kom nå. Man kan til og med hevde at det har lagt i kortene, siden det har vært veldig jevne resultat de siste tre rundene. Det har vært en følelse av noe dalende kurve.
Samtidig var det fæle arbeidsforhold med en kampleder som ikke holder nivået.
Kampen begynte brått, for brått tydeligvis, for Blackburn. Kanskje Rothwell er den som kommer til å få mest kjeft når laget ser på innspillingen av kampen, for hadde han vært på hugget da han kunne er det meget mulig at det aldri hadde blitt 1-0.
I stedet for innsatsen vi har blitt vant til, der hele laget forsvarer seg samlet, fikk Honeyman lov (av Rothwell) til å uforstyrret ta mot ballen, sette fart inn i boksen, før han danset seg fram til tunnel på Kaminski.
En flott enkeltmannsprestasjon, det holder nok de fleste med om, men han skulle aldri fått sette i gang.
Blackburn hadde en viss reaksjon på kalddusjen, men det er klart at supporterne ønsket ett enda tydeligere svar. I stedet ble det litt sporadisk og ganske lett å kontrollere for vertene. Det så derimot ut som 1-1 da Buckley slo et flott fremspill, sikkert 50 meter fram i banen, som Khadra tok ned, omtrent samtidig som ham lobbet over keeper.
Målet var i teorien åpent, og tyskeren siktet i lengste hjørnet, men et byks fra en forsvarer sendte ballen til corner.
At marginene ikke satt for Khadra kan man i ettertid tolke som et stigma for hele kampen. Det virket som at kampen var rammet av Murphy's lov, kanskje særlig når man ser på situasjonen der Brereton Diaz ikke fikk straffe. Dette var da i en god periode for Blackburn, og i en overgang ble Diaz spilt fram, han mottok ballen og klarte i samme bevegelse å snu 180 grader mens han satte fart mot mål.
Forsvareren i chilenerens rygg kunne ikke gjøre stort, Brereton var for sterk og rask, men en tiger-kollega hadde fart og bedre posisjon, og brukte dette til å løpe ned vår mann.
Overfall rett og slett, forsvareren var ikke på ballen, og det er ikke akkurat slik at Diaz la seg - han hadde jo klar bane på mål og hadde avsluttet noen hundredeler senere hvis han ikke hadde blitt rent i senk.
Om vi hadde fått 1-1 på straffen og gått til pause med utligning, Hull antageligvis redusert til ti mann, så hadde det ikke skadet, men faktum var uansett at Blackburn måtte vise mye mer i andre omgang.
Det gledelige var at vi kjørte Hull temmelig hardt i cirka ett kvarter etter hvilen. De kunne ikke annet enn å jage og forsøke å holde unna. Ballinnehavet var på over 70% i begynnelsen av andre, men mere av sabotasje og tempodreping enn dyktighet klarte Hull å slippe på trykket. Og snart hadde de til og med 2-0.
Dødelig effektivt, og egentlig pill råttent.
Situasjonen begynte med en langball inn i feltet som Kaminski bestemte seg for å prøve og plukke ned. Eaves var på pletten og slo forsvareren i lufta, slik at ballen ble headet i mål.
Problemet var at Eaves var ikke alene i angrepet, han hadde McLoughlin med seg, som med blikket kun på vår sisteskanse sendte Kaminski i gresset, slik at han aldri fikk en reell mulighet til å gå opp i duellen med Eaves.
Med en meget svak kampleder, og et Hull som spilte foran sin nye eier, uten Travis og en kampplan som ikke satt helt, ble det vårt første tap sin tidlig november.
Utover dommer og resultat var det fint å se JRC tilbake på banen, selv om han absolutt ikke var helt der vi vet han kan være. Markanday fikk debuten sin, nesten på rekordtid, og viste noen eksplosive tendenser. Edun var energisk, og vi så noen gode kombinasjoner mellom han og Diaz. Sistnevnte viste også tegn på hvorfor han er toppscorer, men det ble ingen scoring, noe som betyr sesongens første skikkelige måltørke for chileneren - som ikke får muligheten til å rette på det før i februar.
Vi minner om at neste kamp også har blitt plukket opp av Sky, og flyttet til mandag 24. januar.
Da er det Middlesbrough - Mowbrays gamle klubb - som stiller opp, med det vi må forvente blir durabelig motstand.