Publisert
11/6/2021
av
Øystein Thorsen
Seier, på overbevisende måte med god margin.
Saken var klar før kampstart. Denne kampen skulle vinnes, helst på en skikkelig måte og gjerne med mange mål. Akkurat det siste punktet er kanskje den eneste skuffelsen, for det kunne fort ha blitt flere scoringer, i en kamp der Blackburn skapte muligheter og truet gjestene gjennom hele oppgjøret.
Allikevel, 3-1 mot Sheffield United er helt klart godkjent.
Det begynte derimot svært urovekkende. Og comeback-mannen Scott Wharton var involvert. Det var jo kjent før start at van Hecke ikke kom til å spille, så spørsmålet var hvem som skulle erstatte ham. Valget falt på Wharton som ikke har spilt førstelagsball på omtrent 11 måneder. Et usikkert kort med andre ord, og når vi fikk se hans involvering etter bare noen sekunder spilt, der han tapte en duell som førte til at Sheffield United kunne hamre inn 1-0, så føltes det som at det kom til å bli nok en tung kveld.
0-1 etter 90 sekunder altså.
Allikevel lot ikke Mowbrays utvalgte seg affisere av motgangen, men begynte å ta over spillet med det ene angrepet etter det andre. Gjestene fremsto snart som et lag man følte man kunne score på, det handlet bare om tid. Samtidig så det litt skummelt ut når The Blades prøvde seg på kontringer, men etter hvert som kampen modnet så forsvaret bedre og bedre ut, og til slutt skulle lagets flotte innsats premieres av 1-1 fra Khadra.
Khadra var en av endringene Mowbray hadde gjort fra forrige kamp, sammen med Poveda. De to leiesoldatene fikk begge tillit fra start, i et grep som må kalles modig av Mowbray. For ingen av disse har overbevist så langt denne sesongen, og har snarere gitt inntrykk av å være feilslåtte investeringer.
Ikke i denne kampen, der de så ut som at de har spilt hele sesongen. Direkte, effektive, alltid på hugget og avgjørende for resultatet. Men det var ikke bare de to innlånte som leverte varene. Midtbanen var bortimot feilfri med et sterkt comeback fra Davenport, Travis alltid på rett plass og Buckley like god og toneangivende som han har vært hele sesongen. Han sto også for et skudd i stolpen. Det varmet også godt at midtbanen var nesten helt fra egen stall (Davenport føles som egenprodusert han også så lenge som han har vært i klubben). I tillegg var 75% av backfireren fra eget akademi. Og med Brereton Diaz som en hærfører lengst fram var følelsen god når lagene gikk til pause på stillingen 1-1.
Forrige helg så vi hvordan laget ble totalt forandret etter pause, og det tafatte og fantasiløse holdt i seg til Fulham-kampen. Derfor var det med viss spenning at vi ønsket laget tilbake til de siste 45. Heldigvis fikk vi samme medisin som i første omgang. Gutta visste at kampen skulle vinnes, og selv om følelsen var at vi var det ledende laget allerede i første omgang, så sto det fortsatt 1-1. Poveda, som var god i første, spilte seg bare bedre og bedre og rett før timen var spilt fikk han en lur servering av Travis inne i sekstenmeteren, smatt forbi forsvareren og klarte akkurat å legge inn i feltet der Brereton Diaz var på plass.
Strålende angrep og prestasjon av Poveda, men også av Diaz som hadde jaktet scoring i lang tid og som virkelig fortjente nettkjenning.
Nå gjaldt det å fullføre, og den eneste måten gutta visste om var å fortsette presset. På slaget 70 minutter kom avgjørelsen når Poveda plutselig befant seg på venstrekanten der Brereton Diaz spilte ham fri slik at han kunne hamre i vei et skudd på sisteskanse Olsen - som måtte gi retur. Returen plukket Poveda opp, rundet en forsvarer før han kunne avslutte til side for den svenske landslagskeeperen.
Et skikkelig svar på tiltale fra Poveda som har fått sin dose kritikk. Vi håper dette er begynnelsen på noe nytt fra Leeds-mannen. Han ble for øvrig kåret til banens beste spiller, men det var mange andre som fort kunne fått den utmerkelsen.
Med tjue minutter igjen var det selvsagt alltid en mulighet for gjestene til å rasle med sabelen, men for hvert minutt som gikk så resultatet bare sikrere og sikrere ut. Laget beholdt roen, og fortsatte å true gjestene. Dolan hadde kommet inn, og han gjorde en god figur. Davenport ble spart til fordel for Rothwell, og også han fikk en liten opprettelse etter sin triste forestilling på onsdag.
Drøye fem minutter på overtid var resultatet fastsatt og i skrivende stund ligger vi til og med på sjetteplass (QPR eller Blackpool passerer oss når de har spilt senere, lørdag kveld). Virkelig en kontrast til følelsen for cirka 48 timer siden, og fornyet håp om at dette laget kan ha noe å drive med i dette området av tabellen.