Det var lett å se at både Cardiff og Blackburn er inne i en fryktelig rekke for tiden. Det som ble servert denne bløte tirsdagen i februar var to bunnlag verdig. Det positive for Blackburn er at man klarte å holde nullen for første gang siden Stoke borte i november i fjor.

Rovers står nå med 38. poeng. Seks poeng ned til nedrykksstreken når 13. kamper gjenstår av sesongen.

Vi starter med det lille som skjedde i den første omgangen. Og det var ikke mye. De første ti minuttene ble veldig rotete fra begge lag. Rovers kunne ha fått en sjanse om Gallagher hadde valgt å skyte enn å sentre til en offside plassert Szmodics. Det var alt som skjedde foran målene av betydning. 

Rett og slett en begredelig omgang fra begge lag.

Mange hadde håpet på noen bytter i pausen, men Eustace kjørte på med samme mannskap. Hjemmelaget kom best ut av startblokkene i den andre omgangen. Chrisene mistet ballen slik at Pears måtte gi til et hjørnespark på forsøket fra Cardiff spilleren. Hjemmelaget kom til nok en avslutning som Pears måtte slå til et nytt hjørnespark, som det ikke ble noe av. Da hadde man kun spilt tre minutter av omgangen. En ny feil fra Rovers. Denne gangen fra McFadzean, men nok en gang var Pears på rett plass. Da sto det 51. minutter på stadionuret. 

John Eustace gjorde flere bytter og en av innbyttene var John Buckley. En annen innbytter, Tyrhys Dolan fikk en god mulighet etter at Brittain hadde prøvd skuddfoten, men målvakten i Cardiff buret sto i veien. En god mulighet for bortelaget der altså. Resten av kampen styrte vi banespillet med mye ball innehav. Buckley tok sjefsrollen på midten, uten at man klarte å skape noen store sjanser. I en meget svakt oppgjør tar man med seg at man klarte å holde nullen samtidig som man fikk se Buckley tilbake i Rovers-trøyen siden Carabao Cup oppgjøret mot Harrogate i august.

Nå er det bare å komme seg hjem og lappe i hop remmer og tøy før Norwich står på den andre banehalvdelen lørdag. 

En ting er sikkert. Det er 13. cupfinaler igjen.