Scott Wharton innrømmer at han vil lære av sin siste skade i Blackburn Rovers etter å ha presset kroppen sin for langt, skriver Lancashire Telegraph.
Forsvarsspilleren har ikke spilt et eneste Championship-minutt siden november etter å ha pådratt seg en akillesskade. Etter å ha jobbet så hardt for å komme tilbake fra et alvorlig kneproblem, var dette tilbakeslaget svært frustrerende.
Enda mer fordi Wharton angrer på hvordan han håndterte skaden. Han innrømmet at han kjente problemet før han måtte gå av banen på Ashton Gate, men siden Rovers kjempet mot nedrykk, ønsket han ikke å forlate laget.
Til slutt har det kostet ham et langt skadeavbrekk, og det er noe han vil ta med seg videre.
– Jeg var frustrert, for å være ærlig, fordi jeg kom tilbake på laget og spilte, og vi hadde fått noen resultater, sa han til Lancashire Telegraph.
– Jeg hadde spilt med et lite problem i akillessenen. Det er en situasjon der man ikke egentlig, på grunn av tabellposisjonen vi var i, rekker opp hånda. Man vil ikke ut av laget og ta en pause, men jeg presset det nok litt for langt.
– I ettertid er det lett å være klok, men jeg burde nok sagt fra tidligere og sagt at jeg trengte en helg fri, en kamp fri. Men det har kostet meg tre måneder ute, så det er noe å lære av.
– Jeg var frustrert over det, men ja, jeg er tilbake nå og tilgjengelig for å hjelpe laget når jeg blir kalt på.
Wharton er en av få spillere som fortsatt er i klubben fra da Rovers kjempet mot nedrykk for to år siden. Det krevde seire på Elland Road og King Power Stadium på siste dag.
Han mener erfaringen hans kan hjelpe laget i denne perioden, der presset vil øke.
– Ja, jeg tror det hjelper, sa han.
– Jeg har vært i denne situasjonen før, for et par sesonger siden, da vi var i en lignende situasjon. Det handler om, som jeg sa, å stå sammen.
– Fra nå og til slutten av sesongen kommer det til å kreve alt, det kan gå helt til siste slutt, hvem vet. Vi må bare fokusere på én kamp av gangen og stå sammen.
– Det kommer til å kreve alle, som jeg sa, og alle gutta er fullt klar over det. Vi er et lag, og vi står sammen.
Han la til:
– Til syvende og sist handler det om de store øyeblikkene i kampene, der må du komme ut på riktig side. Du må være gode i begge bokser, og hvis du ikke kan vinne, så må du i hvert fall ikke tape. Det handler noen ganger om å gjøre uavgjort til seier.
– På vårt beste kan vi konkurrere mot hvem som helst, det vet vi, og vi må bare få den stabiliteten i begge ender av banen fra nå og til slutten av sesongen.
– Selvtilliten er der i troppen nå, så vi må bare fortsette. Akkurat som når vi kommer tilbake etter pausen, er det to kamper på tre-fire dager i påskeperioden.