Mange baklengs, særlig på bortebane, tærer på både supportere og manager og etter nok et tap, med billige baklengs holder begeret på å renne over.
- Jeg er møkklei, supporterne er møkkleie og jeg håper spillerne er møkkleie også - igjen, sier sjefen til klubbens nettsted.
Nå snakker Mowbray om at nye folk må komme inn for å få orden på resultatene. 

Videre sier Mowbray at problemene er åpenbare, de stirrer oss i ansiktet.
- Er det på grunn av taktikken? Jeg tror ikke det, for uansett om vi spiller med fire i backrekka, eller fem mann på midten, så slipper vi inn tre mål i nesten hver eneste match. 
- Det handler om viljen, om å forsvare oss, heade ballen, vise at man er mann, fortsetter Mowbray og minner om at laget snuset på playoff-plass i slutten av januar, men på de siste seks kampene har man bare klart å skrape sammen et skarve poeng. 

- Jeg ønsker ikke å gi opp på gutta, men jeg har en jobb å gjøre for supporterne og klubben, og hvis spillerne ikke holder målet så må vi finne spillere som kan, er Mowbrays konklusjon. 
Leser man Lancashire Telegraph, og Blackburn-reporter Rich Sharpe, så finner man en lignende konklusjon. Sharpe skriver at det spørs om ikke denne troppen har kommet så langt som den kan komme. 

Sharpe peker på to faktorer ved troppen som Mowbray nå må ta konsekvensen av. Først og fremst har sjefen omtrent ikke forsterket siden League One. Sammenlignet med da Blackburn for ganske nøyaktig et år siden møtte Wigan er det kun Jack Rodwell som er ny i klubben. Åtte av de elleve som startet for et år siden startet mot Rotherham i går. Når det er sagt var Mowbray tydelig på, før sesongen startet, at han ville gi troppen som ordnet opprykk belønning for strevet, og la dem få teste Championship. 
Dette gjorde de også bra innledningsvis, men nå ser det ut som at luften virkelig har gått ut av ballongen. 

Det andre punktet som Sharpe tar opp om troppen er at det i januarvinduet var flere spillere som forsvant ut enn hva som kom inn. Troppen er med andre ord syltynn. Når det ser slik ut vil naturligvis presset øke på de som er tilgjengelige for spill. Så klart skal en fotballspiller kunne spille kamp en gang i uka, men hvis man føler at alt ansvar ligger på en relativt liten kjerne kan utfordringen oppleves som større enn om man vet at det finns en mann eller to som kan ta over av og til.
Slik det er nå har veldig mange spillere veldig få åpenbare utfordrere, eller avlastere, og det er ikke bra.

Om troppen har gått på et kollektivt utmatningssyndrom, eller noe lignende, er vanskelig å si, men det er litt merkelig at spillerne som valset over motstanderne i januar plutselig tapte nær sagt alt i februar, og nå mot Rotherham også.
Samtidig skal vi ikke glemme at det kun ble en seier i november og en seier i desember, så hadde det ikke vært for en sterk januar hadde vi antageligvis sett på nedrykksstrid akkurat nå.

Mowbray ønsker ikke å gi opp på spillerne, men faktum er at han ikke har et valg. Denne troppen har vist at de i perioder kan spille i Championship, og de skal ha honnør for det, men sett over en hel sesong er det åpenbart at stallen må utvides, og ikke minst forsterkes ordentlig.
Hvis ikke kan vi ikke ha håp om, eller tro på, en holdbar fremtid i Championship - og samtidig en drøm om noe mere.