Aodhan Doherty sier at akademispillerne som har slått igjennom på førstelaget til Rovers denne sesongen, ga ham troen på at han kunne gjøre det samme mot Hull City.

Doherty erstattet Nathan Dlamini i andre omgang og fikk rundt 50 minutter på banen etter hvert som oppgjøret gikk til ekstraomganger.

Den nordirske aldersbestemte landslagsspilleren tok også ansvar i straffesparkkonkurransen, der han satte straffen rolig forbi Dillon Phillips og holdt Rovers med i kampen.

Dette var ordene til 17 åringen når RoversTV intervjuet han:

– Jeg følte det var en intens kamp, og jeg burde ha tatt sjansen til å sende oss i ledelsen, sa angriperen til RoversTV.

– Jeg synes alle gutta ga alt, og når det blir straffesparkkonkurranse kan det gå 50–50. Vi tar dette med oss videre til neste kamp og håper å ta tre poeng i Ipswich.

Om straffesparket sitt la Doherty til:

– Det var fire plasser og én igjen, så manageren sa: Hvem vil ta en?

– Jeg rakk opp hånda og tok straffen, og jeg tok den bra. Selvfølgelig er jeg glad for å score straffen min, men jeg skulle heller ønske vi hadde gått videre til neste runde.

– Jeg visste at jeg ville skyte, så jeg valgte hjørne før jeg rakk opp hånda. Da jeg gikk mot ballen, følte jeg meg selvsikker og satte den bare i krysset. Det var deilig.

Det var et spesielt øyeblikk for Doherty, som kom til Rovers’ akademi for 18 måneder siden etter å ha imponert i Linfield, og han håper det blir mange flere opptredener i blått og hvitt.

– Jeg er veldig glad, det er familien og vennene mine også. Det er en dag jeg aldri vil glemme, la han til. – Jeg vil ikke si at jeg var nervøs, men jeg hadde masse adrenalin.

– Jeg kom bare inn og prøvde å spille mitt spill, og jeg synes jeg skapte litt trøbbel. Jeg burde ha scoret, men jeg er bare veldig glad.

– Jeg kom hit i fjor og spilte ett år i akademiet, noe som hjalp meg veldig. Jeg tror jeg bare må fortsette og presse meg videre.

– Jeg er veldig glad for å få debuten min for denne klubben, og forhåpentligvis kommer det mange flere.

– Det er alles drøm. Alle vil spille førstelagsfotball, få mange kamper og bare fortsette å utvikle seg hver eneste dag på trening.

Nathan Dlamini og Brandon Powell kom også inn på laget på MKM Stadium, mens spillere som George Pratt, Tom Atcheson og Matty Litherland nylig har spilt i forsvarsrekken.

Veien til førstelaget var et viktig salgsargument for Doherty da han bestemte seg for å flytte til East Lancashire.

– På trening er alle gutta hyggelige og får meg til å føle meg velkommen. Alle de unge guttene som trener med dem, blir alltid tatt godt imot, sider Doherty.

– Du går inn i trening uten nerver fordi du bare føler at du er en del av laget. Det har vært veldig bra siden jeg begynte å komme inn rundt jul, og jeg må bare fortsette.

– Det hjelper veldig å se Matty spille de tre siste kampene. Det er uheldig at han har vært skadet, men jeg tror han kommer tilbake og gjør det samme igjen.

– Tom spilte de to siste kampene, Brandon, Dallers og Pratty også. Jeg tror det hjelper mye når du har gutter du kjenner.

– Da jeg kom i fjor, var de i akademiet, og det hjelper mye å ha folk på din egen alder rundt deg. Det gir deg mer selvtillit.

– Denne klubben ser alltid til akademiet og ønsker å bruke akademispillere. Du må bare fortsette å jobbe, og når du får sjansen din, må du ta den.

I en tung tid er det svært gledelig å se at det vokser fram nye talenter. Akademiet er klubbens viktigste brikke til å både utdanne spillere til førstelaget, men ikke minst salgsmessig slik at man kan få inn midler til å bygge klubb. 

Men så hjelper det lite når man har eiere som ikke selv vet hva de holder på med når det gjelder å eie en fotballklubb.