Det var et Blackburn som hadde hentet seg etter julestria, med en god seier tidligere i uka, som stilte opp på St. James Park. Som nevnt hadde Benitez gitt sjansen til mange spillere som for tiden ikke er i førstelaget, og det så ut til å prege vertene. Med det utgangspunktet var det ikke den beste omgangen - sett med hjemmesupportere og nøytrale seeres øyne - der det var gjestene som viste mest initiativ uten at det ble veldig store muligheter.
Raya måtte dog i aksjon noen ganger, men Newcastle så ikke så farlige ut der de ofte slurvet med pasninger eller fyrte av høyt over mål.

Men som antydet, for oss var det ikke ille å se hvordan Mowbrays utvalgte kjempet og vant, stadig utfordret framover og satte standarden for kampen. Hvis man tror på dette med divisjonsforskjell var forestillingen nesten mer enn vi kunne håpe på. Til tross for tilsynelatende god kontroll var allikevel Newcastle farligst etter en halv time spilt, da Ritchie tok seg framover til en avslutning.
Raya ga en muligens unødvendig retur, men takket være Bennetts inngripen kunne ikke Joselu få uttelling på returen. 

I omgangens siste minutt var Blackburn utrolig nære når Mulgrew slo en corner inn som Dack, og til viss grad Lenihan, var millimeter i fra. Dessverre smøg ballen seg rett på utsiden av bakerste stolpe.
Dermed var det 0-0 til pause etter en omgang der flere av gjestene hadde gjort en god figur. Ikke minst levde Lewis Travis opp til hype'n gjennom hard jobbing, i tillegg til at han ved flere tilfeller fant åpninger i Newcastle-forsvaret, slik at det oppsto muligheter som fort kunne blitt noe mer.

BBC: Lewis Travis var banens beste, blant annet for å vinne ballen tilbake ni ganger i kampen, 
et antall gjenvinninger som ingen av lagkameratene kunne matche.

Blackburn fortsatte i samme stil i andre omgang, og Newcastle så ut til å ha nok - eller var fornøyde med - å bare henge med.
Helt til de i de 57. minuttet ikke hang med lengre.
Da hadde det blitt frispark cirka midt på midten av vertenes banehalvdel, og Mulgrew gjorde seg klar. Vi hadde tidligere sett mange gode dødballer servet inn i Newcastles boks, men denne gangen spilte Mulgrew ut til Bennett på høyre, som hadde bedre vinkel. Innlegget fra Bennett var like presis som Dacks timing i feltet, og med hodet kunne nummer 23 heade utagbart oppimot Woodmans venstre kryss.
Et mål hentet fra øverste hylle.

Benitez svarte umiddelbart ved å introdusere Jonjo Shelvey, og innbytteren skulle straks sette preg på kampen. Først og fremst skrudde han opp tempoet til hjemmelaget, som i den påfølgende perioden begynte å se farligere ut. I tillegg bidro han med flere gode fremspill, og han var også nære ved å heade en corner i mål, kun minutter etter at han kom på.

Selv om Newcastle gikk inn i en god periode hadde Blackburn en mulighet til å gå opp til 2-0. Igjen var det en corner, denne gang fra Conway, der keeper kom ut, tapte duellen slik at ballen endte hos Mulgrew som med et akrobatisk spark, omtrent fra død vinkel, avsluttet på mål. 
Dessverre klarte Manquillo å redde nær sagt på streken. 

Ikke lenge etter var Shelvey igjen med hodet på en corner og ballen suste mot Rayas høyre hjørne. Vår sisteskanse fikk slått ballen unna i første omgang, men situasjonen ble straks svært dramatisk for sarte Blackburn-øyne da returen i neste sekund ble slått mot mål, rett i Dack. Øyeblikkelig ville vertene ha straffe, for ballen traff Dacks arm. Protestene ble ikke hørt, dermed var spillet fortsatt i gang, og ytterligere en avslutning gikk på mål, forbi Raya, men ble reddet på strek av Graham.
Dommeren gjorde nok rett i å la handsen passere, for Dack hadde ikke mulighet til å unngå kontakten med ballen. 

Newcastles gode periode var dog ikke for mye for Mowbrays menn. De fortsatte å prøve seg framover, uten særlig respekt. Det beste eksempelet på dette var når Dack mottok en ball på venstrekanten, med den store Schär jagende, men med en solid skulder-mot-skulder la Dack sin motstander kontant i bakken og avanserte framover. Dødballene ble det også flere av. Først valgte Mulgrew å avslutte et frispark rett på mål, og forsøket var såpass farlig at Woodman måtte nøye seg med å slå til hjørnespark. Fra cornermerket prøvde Mulgrew seg igjen, og som tidligere i kampen - og mot WBA - skrudde han knallhardt mot mål, men Woodman var upresset og kunne holde ballen. 

Benitez fortsatte å bytte spillere, og til slutt falt valget på spissen Perez, som i kombinasjon med Shelveys stadige og stort sett presise baller framover, satte Blackburns bakre rekker på prøve. I en av prøvene gikk det for fort, og Perez gikk i bakken etter at Evans kom borti foten til angriperen. Det var en hårfin avgjørelse som dommeren - med bekreftelse fra VAR - mest sannsynlig gjorde rett. Ritchie tok ansvar fra krittmerket og sendte Raya til høyre og ballen til venstre. 
Bittert, siden klokka da sto på 84 minutter og Blackburn hadde stått godt imot, samtidig som de hadde skapt muligheter gode nok til å ha minst 2-0.

Blackburn forsøkte allikevel å prøve seg framover, men de klarte ikke å skape særlige utfordringer i den avsluttende fasen. Mowbrays bytter gjorde heller ikke noe spesielt utslag. Reed kom inn for Armstrong og Brereton for Graham. Særlig sistnevnte fikk igjen en innholdsløs dag på jobben. 
Det er litt uklart om hjemmelaget prøvde seg på en sluttspurt, det var i så fall en innsats som Blackburn matchet finfint, og det sluttet med andre ord 1-1.