Bortelaget har ikke opplevd verre måltørke siden 1920, så de hadde noe å bevise. Samtidig har ikke Mowbrays utvalgte klart å holde nullen siden mars eller noe slikt, så det lå an til at et av lagene skulle få en opptur.
Heldigvis ble det Blackburn.
Begge lagene satte i gang i høyt tempo og med høy intensitet, det var bånn gass, med vertene kanskje strået vassere - slik det skal være.
Det ble derimot ikke særlig farlig.
I stedet var det som at lufta gikk litt ut av hjemmelaget, man kom på halvdistanse, lite samklang, feilpasninger og Hull tok mere og mere over.
Selv om Hull fikk holde på, og vartet opp med et ganske direkte spill uten så mange omveier, så fikk publikum etter hvert en anelse om hvorfor tigrene ikke hadde scort på sine fem siste. De later ikke til å ha evnen til å treffe mål eller treffe det på særlig presis måte.
Allikevel er det ubehagelig å se laget sitt helt ute av rytme, så omgangen utviklet seg til en skikkelig angstkrampe i magen til hjemmefansen, der de måtte se den bakre fireren kjempe, knapt uten støtte fra en dysfunksjonell midtbane.
Etter en drøy halvtime begynte Rothwell å vise seg fram - etter å ha vært bortimot fraværende - og med Rothwells plutselige interesse for fotball ante man et håp om at kampen kunne snu. Dessverre skulle det kun være sporadiske tegn fra hjemmelaget. Farligst var Dolan som to ganger forsøkte å curle ballen i keepers lengste kryss, men første forsøk gikk utenfor og på det andre var keeper akkurat godt nok plassert.
Når spillerne gikk til pause hadde selv den mest følelseskalde hjemmesupporteren bekymrede rynker i pannen - det hadde luktet bortemål i lang tid.
Håpet var at Mowbray kunne stramme opp gutta i pausen, men andre omgang fortsatte som den første. Hull holdt på med sitt, mens gutta fortsatt var ganske så avskrudd.
Etter bare 52 minutter skulle et enormt øyeblikk oppstå.
Hull kom på et av sine definitivt beste angrep der ballen ble slått nitti grader inn i boksen fra deres venstre kant. Ayala var etter Magennis, og kunne ikke hindre at ballen ble sklidd forbi Kaminski. Dessverre for Magennis var det nettopp det som var saken: Ayala var etter Hull-spilleren fordi han var i offside.
Hadde det blitt 1-0 der er det ikke godt å si hvordan kampen hadde sluttet.
Annulleringen må ha vært et kjempe-varsku for Mowbray, for det gikk kun minutter før han hadde gjort to bytter: Buckley og Clarkson ut.
Førstnevnte hadde startet på en uvant høyreving mens Clarkson hadde vært anonym. Dermed ble vi introdusert for Khadra - som tok venstrekanten, Doyle over på høyre - og nytt innhopp for Butterworth i en tier-rolle.
Kampbildet forandret seg nesten umiddelbart, det var som at man ved en tilfeldighet hadde byttet kanal over til en helt annen kamp. Byttene ble gjort i det 54. minuttet. I det 55. utfordret Khadra Hulls sisteskanse Ingram. I det 57. var det Butterworth som fikk muligheten etter framspill av Rothwell. To minutter senere var samme mann framme med et nytt forsøk og i det 61. minuttet scorte Ayala med et flott hodestøt etter corner fra Rothwell.
Bonanzan var langt i fra over. Butterworth var kort etter nære på å assistere Brereton Diaz, og Travis hadde et langskudd med god klem som ikke gikk langt utenfor. I det 65. minuttet dukket debutant Khadra opp og spilte fram Brereton Diaz som hadde retning mot mål. Diaz kunne føre ballen med to-tre touch, før han måkte kula uttagbart forbi Ingram, flott plassert ved lengste stolpe.
Med 2-0-ledelse roet Blackburn ned noe, uten å la Hull slippe til i særlig grad. Spillerne var som forvandlet, man leste spillet, utfordret, vant dueller og fant hverandre på en helt annen måte enn før byttene.
Naturligvis må man regne med at motstanderen kommer til noen muligheter, det var jo en halvtimes tid å spille etter Brereton Diaz mål, men det var kun en gang som Kaminski virkelig ble satt på prøve, og noen reprise på feilskjær vi har sett tidligere i sesongen dukket dermed ikke opp:
Vi tok ledelsen, beholdt den og holdt nullen til og med.
Det eneste skåret i gleden er faktumet at laget ikke fungerte i nesten en hel omgang, og med kun små endringer i marginene kunne kampen sluttet helt annerledes.
Om dette skal tolkes som et faresignal eller om det bare er "sånn kan fotball være" gjenstår å se.
Det er uansett storartet med tre poeng, syvende plass og i skrivende stund tre poeng opp til serielederen!