Publisert
5/10/2021
av
Øystein Thorsen
Hvordan gikk det?
Sett med Blackburn-øyne ble det en skuffende sesong. Optimismen var stor i de innledende rundene. Mowbray hadde tilsynelatende forsterket svært godt, og når laget gikk på banen rant målene inn. Lenge var vi det mestscorende laget i ligaen.
Men etter en perfekt november ble det plutselig bråstopp.
Man kan si at det var en rar sesong. Ikke bare for Blackburn. Covid hang over samfunnet, og også fotballen, første runde ble avviklet i midten av september og kun unntaksvis var det tilskuere å se på tribunene. Blackburn klarte seg relativt greit fra pandemien, men fikk i stedet lide da det stadig ble flere og flere skader. Skadene er nok den største grunnen til at håpet om playoff forsvant, men det var ikke bare Blackburn som fikk en uventet utvikling på sesongen. Mange lag flyttet seg relativt dramatisk på tabellen.
Hvordan det hele sluttet etter 46 intense runder kan man se her.
BRSCN sitt tips ble dermed ikke heeeelt fasit. Kun to reine treff (Norwich og Preston), mens en håndfull andre, i tillegg til bunnlagene, var innenfor akseptabel feilmargin.
Det mest bemerkelsesverdige er at så mye som en tredjedel av lagene flyttet seg syv plasser - eller mer - opp eller ned på tabellen, noe man må kunne kalle store forandringer i landskapet.
Den største overraskelsen i positiv bemerkelse må være Barnsley som gikk fra en 21. plass i fjorsesongen til femteplass og playoff. På den negative siden er det Derby som er det tydeligste eksempelet. I fjorsesongen endte sauebukkene på en tiende plass, men i år kjempet de en desperat kamp mot nedrykk.
Dramatikken holdt seg helt til dommeren blåste av, etter at Derby med 78 minutter på klokka utlignet - på straffe - til 3-3 mot Wednesday, slik at de fikk det ene poenget som de trengte.
To av de nyopprykkede gikk rett ned til League One igjen, noe BRSCN forventet, og alle de tre Premier League-lagene klarte enten direkte opprykk eller playoff-plass. Selv om det ikke er selvsagt at Premier League-lag skal rykke rett opp, er det heller ikke overraskende at det ble som det ble. At Wednesday havnet helt i bunn var heller ikke overraskende da onsdagsklubben begynte sesongen med minus 12 poeng. At poengstraffen ble halvert endret ikke på bildet.
Som sagt en skuffende sesong for Blackburn. Før sesongen hadde Mowbray fyrt opp under både spillere og supportere. Han ville at alle involverte skulle tro på at playoff var innafor. Og når den ene forsterkningen etter den andre ankom Ewood begynte vi å tro at ambisjonene hadde hold.
Med en 11. plass i fjor skulle man forbedre seg med (minst) fem plasser, men i stedet ble det fire hakk ned.
Etter en lovende første tredjedel av sesongen kom desember, og vi begynte å bli urolige over utviklingen. Januar bydde på bedre resultater, men så gikk laget inn i katastrofalt dårlig form og håpet om playoff rant vekk i sanden.
Fortsatt er det en stor andel supportere som ikke forstår hvordan Mowbray stadig har en jobb å gå til.
Status er at Mowbray ser ut til å være den som gir seg i kast med neste sesong - selv om noen rykter sier det motsatte - noe som innebærer at vi må satse alt på at filosofien hans holder og at han kan erstatte fem lånespillere og antageligvis fem-seks av den eldre garde, som nå forlater Ewood.
Ikke minst må vi forvente at Armstrong må erstattes, og med sine 29 mål sier det seg selv at det er enormt store sko å fylle.
Nå håper vi på en produktiv silly-season, slik at vi nok en gang kan bli lullet inn i troen på at neste sesong blir spennende, og at ting ser vesentlig lysere ut når neste tabell-tips publiseres.