Arte et labore på Ewood


Publisert 28.11.2019 av Øystein Thorsen
Et hardtarbeidende Blackburn satte stopp for Brentford.
De færreste tok det for gitt at vi skulle få et godt resultat mot Brentford. Høsten har vært som den har vært, forrige kamp mot bunnoterte Barnsley var ikke betryggende og Brentford har en forrykende borteform, med tre strake seiere og ni scorte mål.
Heldigvis måtte skeptikerne til slutt erkjenne at dette laget ikke skal undervurderes.

Mowbray gjorde fire endringer, muligens fordi flere spillere rett og slett ikke hadde hentet seg etter Barnsley-kampen, men man kan også lure på om det var et laguttak for å glede supporterne. Bennett er en spiller som har høstet kritikk og irritasjon den siste tiden, så han var ute, mens Rothwell fikk fortsette samtidig som lagets nestor Graham kom inn. 
Uansett hvilke motiv Mowbray hadde, fungerte det meget bra.

Graham kom faktisk til en mulighet kun etter få sekunder spilt, og derfra fortsatte han og skape problemer for gjestenes forsvar, helt til Brereton tok over de siste minuttene. 
Brentford lot seg derimot ikke ryste og begynte å holde i ball og sakte bygge opp angrep

Det var ved en av disse oppbygningene som Armstrong var tilbake på egen banehalvdel. Han var både smart og rask da han kastet seg foran et Brentford-framspill, og etter litt flipper fikk Evans kontroll på ballen. Nordiren hadde støtte av Graham som spilte bakover i banen til Dack som øyeblikkelig fant Armstrong som nå var på vei framover. 
Kontringen var i gang. 
Armstrong førte ballen på høyre side av gjestenes banehalvdel før han bestemte seg for å involvere Rothwell, som befant seg mere sentralt i banen. Downing var helt med på hva som var på gang, og hadde dermed fulgt med opp, der han gjorde seg tilgjengelig for Rothwell på venstre side av sekstenmeteren. Passningen fra Rothwell var like enkel som den var presis, og Downing kunne med det sende en klinisk stikker inn rett foran mål. 
Selvsagt var Dack der. Det var jo han som hadde startet kontringen, så han ville jo avslutte den også, noe han gjorde ved å kontant bredside inn sitt niende for sesongen

1-0 i trynet etter 11 minutter var neppe det Brentford hadde tenkt seg når de la opp kampplanen, men det var jo mere enn 80 minutter igjen av kampen, så det var ingen grunn til å stresse. Så biene fortsatte å trille ball, i møysommelige forsøk på å komme til sjanser. I det 18. minuttet kom også toppscorer Watkins til en avslutning, men Walton hadde god kontroll. 
Hjemmepublikumet kunne se et Brentford som hadde mest ball og som kom til muligheter her og der, men Blackburn var for organiserte og hardtarbeidende til at gjestene fikk roen til å fullføre så nøyaktig som man må for å kunne score.

Mens Brentford som sagt gjerne ville bygge opp i ro og mak var Blackburn eksplosive i kontringene, nær sagt hver gang muligheten bød seg. Og det ble mange sjanser med denne metoden. Der Brentford hadde et antall skudd over og til siden for mål, samt et frispark som traff vinkelen, hadde Blackburn også store sjanser, som med litt justering av variabler - eller en mindre god Raya - hadde gitt nettkjenning. 
På bakgrunn av det er det nesten utrolig at det ikke ble flere scoringer - for noen av lagene - men med en slik gjennomføring av kampen, der laget fungerte som en enhet gjennom hardt arbeid og struktur, var det ingen av hjemmefansen som hadde grunn til å klage på sluttresultatet

Lancashire Telegraph hadde i forkant av matchen kikket litt ekstra på tørre tall rundt Rothwell. Den offensive Joe var best eller nestbest i alt han foretok seg i forrige runde, og mot Brentford fortsatte han i samme sporet, og ble kåret til banens beste spiller. 
Lokalavisa trekker i dag fram mere statistikk, denne gangen med fokus på midtbaneduoen Travis - Evans. 
Dette var Evans første kamp fra start på hjemmebane denne sesongen, men skal vi tro sifrene til Lancashire Telegraph bør Mowbray sterkt vurdere å gi midtbanesliteren flere muligheter, for kombinasjonen med Travis har i 2019 resultert i 25 poeng av 33 mulige, de 11 gangene de to har startet sammen. Forrige gang vi så duoen ble det 2-1-seier borte mot Reading, men uten Travis og Evans i tospann har fire strake bortetap blitt fasit.
Samtidig legger lokalavisa til at Mowbray tviler på at Evans har kapasitet til å holde sitt intensive nivå kamp etter kamp, og det er til hans disfavør at bare 69% av pasningene fant fram mot Brentford

Mowbray selv var naturlig nok storfornøyd med det han hadde fått se. 
- Jeg synes vi spilte vidunderlig fotball i første omgang, noe scoringen er et eksempel på, sa Mowbray til iFollow etter kampslutt.
Måten vi vant tilbake ballen på, kontret og utfordret var fantastisk, la sjefen til, samtidig som han ga mye av æren til nevnte duo Travis og Evans. 

Videre løftet Mowbray fram Downing, som hadde en noe uvant rolle i form av venstreback, og naturligvis ble banens beste - Rothwell - nevnt. 
- Men det var mange andre som kunne blitt kåret til banens beste, mente sjefen. 
Samtidig kunne han med overbevisning hevde at det ikke var lett. Brentford holdt i kula og prøvde hele tiden å komme til muligheter, men laget sto som sagt i mot
- Forhåpentligvis får resultatet en og annen til å tenke seg om, for med tre strake hjemmeseiere er vi nå nærmere den delen av tabellen hvor vi vil være, sa Mowbray - antageligvis med adresse til de som har kritisert både lag og ikke minst manager den siste tiden. 

Avslutningsvis tok Mowbray opp at neste kamp er borte, og borteformen er neste punkt på arbeidslista. 
- Vi må finne en løsning på hva som ikke har fungert på bortebane den siste tiden, så det er det vi skal jobbe med fram til helgen.
Det er uansett utrolig godt med seks poeng på de to siste. Det gjør en enorm forskjell, for med ett, tre eller til og med fire poeng etter landslagspausen hadde stemningen rundt klubben sett betraktelig annerledes ut, men akkurat nå er sesongen fortsatt levende.


 
 
Glemt passord?
Brukernavn:  
Passord:  
Bekreft passord:  
Navn:  
E-post: