Det er tøffe tider for Mowbray og Blackburn. Fotball er jo tross alt en virksomhet som i første rekke handler om resultat og poeng, og når poengene helt har uteblitt denne måneden blir det vanskelig for alle involverte. Særlig for han som sitter med det ytterste ansvaret for valg av spillere og strategi.
Å beskrive forutsetningene er lett: Skal man få resultater og poeng må man ha et spillermaterial og en taktikk som etter 90 minutter pluss tillegg har fått like mange eller flere baller i nettet enn motstanderen, men dette makter ikke Blackburn under Mowbray akkurat nå.
- Jeg tror vi har satt sammen tjue forskjellige forsvarsfirere denne sesongen, sa Mowbray etter tapet mot Watford, samtidig som han la til at han forstår at det kun handler om å vinne.
- Og vi vinner ikke, og jeg forstår frustrasjonen, presset, det er til å ta og føle på.
Tjue forskjellige forsvarskombinasjoner er naturligvis ikke fordi Mowbray liker å eksperimentere. Skader har tvunget fram justering på justering på justering.
Videre pekte Mowbray på at det er et ungt lag.
- Etter hver kamp bruker jeg å snakke rolig med dem om at vi må stå sammen. Hver kamp er tøff. Og jeg har sagt det før, jeg ønsker ikke å være en byrde. Jeg håper jeg ikke er en byrde, jeg gjør mitt beste med spillerne vi har, slik at vi kan vinne kamper.
Det som også gjør situasjonen litt merkelig, som egentlig gjør det hele ekstra frustrerende, er at gutta leverer mye bra. Dermed er det ikke åpenbart at strategien til Mowbray er for dårlig.
- Vi har i store deler av sesongen bitt godt fra oss. Vi har scort mye mål, skapt mange sjanser og toppscoreren vår ligger på andre plass i divisjonen.
Klubben er også helt i toppskiktet hva gjelder skudd på mål. Vi har bare ikke hatt flaks eller dyktighet til å score på nok av dem, eller klart å score på rett tidspunkt.
Så hvor er det skoen trykker? Mowbray kan kanskje lastes for at han stiller med unge lag, men i likhet med alle variantene i forsvar er det til stor del fordi de eldre spillerne er, eller har vært, skadet. Kan Mowbray lastes for skadene? Er det noe støtteapparatet gjør feil i forhold til skadeforebyggende trening og behandling?
Gruppa i seg selv ser i hvert fall ikke Mowbray noe galt ved.
- De er bra gutter. De ser deg rett i øynene. Alle opplever problemer i livet, og dette er en lærekurve for unge gutter. De må bite tenna sammen, og hvis de føler at de gir alt de har må de gi litt til, så ser vi hvor langt det tar oss.
Dette later til å være Mowbrays stil. Han ønsker å støtte og lære, men han stiller også tydelige krav. Men hvilke krav stiller han på seg selv?
- Etter QPR sparket jeg bøtter, kastet greier vegg-i-mellom, banna og skreik. Men vi har lagt det bak oss. Nå snakker jeg om livet, og hva som kreves for å lykkes. At man må ofre noe for å få noe annet. De er bra gutter, som ønsker å gjøre det bra, og jeg tror de slår tilbake neste helg, avsluttet Mowbray.
Det er bra at sjefen later til å ha troa på spillerne sine, men skal de få det til må de også få effektive forutsetninger å jobbe med. Det er vanskelig å se at laget har riktig verktøy med seg når de går på den ene smellen etter den andre.
Samtidig snakker vi om fem jevne tap, der motstanderen har vunnet med kun et mål. Det kan være en antydning om at gutta er nesten der de skal være. Det gjelder bare å finne den siste puslebiten slik at tap kan snus til seier.
Mowbray har som sagt det ytterste ansvaret for laguttak og strategi. At han i fem kamper på rad ikke har klart å få til den rette oppskriften er naturligvis bekymringsverdig. Han støtter spillerne og stiller krav til dem, spørsmålet er bare om han ser gruppa for hva den faktisk er?
Hvis de slår Coventry på lørdag kan kanskje den siste tidenes resultater forklares med skadeuflaks og manglende marginer, men fortsetter vi på samme måte blir det veldig vanskelig å forsvare Mowbrays ledelse av laget, og da begynner han å bli den byrden han ikke ønsker å være.