Sv: #VenkysOut
Opprettet 9/2/2016 9:54:31 PM
Sist oppdatert 9/2/2016 9:56:50 PM
Håper det er greit med litt eksistensiell mimring i denne mørke tråden. I dag melder jeg meg endelig inn i BRSCN - for første gang, faktisk. Med klubben på bunnplass i The Championship skal jeg i alle fall ikke ha på meg å være en medgangssupporter, men det har jeg heller aldri vært.
Mitt navn er Christian, jeg bor i Oslo, og har vært Blackburn supporter siden 5. januar 1991. Da var jeg 7 år gammel, og hjemmekampen mot Liverpool i 3. runde i FA Cupen ble vist på TV. Det var til og med reklamer for VG, Bohus og Vendelbo Syltetøy langs sidelinjene har jeg sett i ettertid. Kampen var et drama uten like (vi leda 1-0 helt til Martin Atkins scora et forferdelig selvmål på overtid), og det var ingen tvil om at jeg hadde funnet favorittklubben min. Spenninga sitter fortsatt i kroppen. Alt stemte. Draktene, spiriten, og ikke minst det faktum at det var et lite working class lag - noe som gjorde at jeg følte meg langt kulere enn kompisene som holdt med Man U, Tottenham og nevnte Liverpool. Bobby Mimms ble raskt min favorittkeeper, og vi hadde andre klassiske spillere som David May og ikke minst Simon Garner (som ga oss ledelsen mot Liverpool) i stallen.
De neste 4 årene var som en drøm for en fotballgal unge. Det er nesten litt symbolsk for meg at det var Kenny Dalglish som ledet Liverpool til seier over oss i omkampen tre dager etter 1-1 kampen. Jack Walker overtok eierskap av klubben 17. januar - bare 12 dager etter at jeg ble supporter. Den sesongen endte vi på 19. plass i andre divisjon, og lite visste jeg om det som skulle skje i sesongen som fulgte.
I oktober var Kenny Dalglish på plass, og det laget han bygget kommer bestandig til å stå hjertet mitt nærmest av alle lag gjennom historien. Så mye kvalitet, karakter og spilleglede som vi hadde var det ingen som kunne skilte med i 1992-95. Fotballinteressen min var på sitt absolutte peak som 12-åring med ligagull i Premier League, og med BBC Radio 5 Live på langbølgen + medlemskap i BOING-klubben var det overkommelig at Rovers ikke var på TV til en hver tid - og at Alan Shearer ikke svarte på fanbrevet mitt. Det var ingen som mobba meg for det lille drittlaget mitt lenger. Men kompisene kunne bare PRØVE å konvertere til Rovers etter at seieren vår var et faktum. Det hadde blitt for dumt.
Så jeg kan ikke skryte på meg å ha rekruttert mange Rovers-supportere (tvert imot). Men dere, derimot, gjør en enorm innsats for å bevare (og forhåpentligvis utvide) den kjernen som er her hjemme, og selv om jeg ikke er spesielt fotballinteressert lenger, ønsker jeg å uttrykke min støtte i en vanskelig tid.
Venkys er jeg personlig så lite glad i at det nesten vil være verdt et nedrykk til League 1 om de bare selger oss. Som veggis er jeg ikke fan av firmaet i utgangspunktet, men det største problemet jeg har med dem i forhold til klubben er deres manglende og tvetydige kommunikasjon. Sånt går bare ikke når man skal drive en profesjonell fotballklubb. Usikkerheten de sprer får ringvirkninger gjennom hele klubben.
Jeg er også blant dem som synes Gary Bowyer gjorde en helt fantastisk jobb med å stabilisere laget som best han kunne, og ikke minst kvitte seg med overflødige spillere. Han hadde kanskje ikke alltid de beste taktiske ferdighetene, men han hadde alltid hjertet sitt på rett plass, og jeg skulle ønske supportere hadde retta en større del av frustrasjonen sin mot Venkys i den perioden G-Bow fikk gjennomgå som mest. Heldigvis oppførte våre supportere seg eksemplarisk mot ham i kampen mot Blackpool.
Coyle har ikke akkurat overbevist i starten, og det var vel i overkant å anskaffe FEM potensielle venstrebacker (selv om jeg synes Mulgrew var en lovende signering), men han har med en klubb i oppløsning å gjøre. Og det er veldig trist å se en klubb som har betydd så mye for så mange synke så lavt. Et eierskifte trengs sårt, det er de fleste enige om. Så ja, #VenkysOut fra meg også.
Du må være innlogget for å svare